You've successfully subscribed to Stratagem
Great! Next, complete checkout for full access to Stratagem
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.
Finnmark – allierte forsterkninger

Finnmark – allierte forsterkninger

. 12 min read

Innledende drøfting

Jeg har blitt oppfordret til å konkretisere mine synspunkter på Finnmarks scenario fremstilt i Civita-notat nr. 20.  Denne validering tar ikke utgangspunkt i Civita-notatets forutsetning om at vi må holde store landområder [se side 2], men i de styrker som skal kunne oppfylle det strategiske rasjonale.

Problemstilling

Utgangspunkt for valideringen er Diesens utledede strategiske rasjonale for Forsvaret;

«Å avskrekke russisk aggresjon gjennom en troverdig evne til å utløse allierte forsterkninger – først og fremst amerikanske – i henhold til Atlanterhavspaktens artikkel 5, og hindre at det oppstår en ny, fullbyrdet sikkerhetspolitisk situasjon; et såkalt fait accompli.» [side 2]

Kjernen i problemstillingen er hvilke alternativ er i stand til å oppfylle Diesens utledede rasjonale?

  1. Vedvarende strid med lette tropper hvor ildkraften leveres primært av F-35, støttet av øvrige deler av fellesforsvaret
  2. Mekanisert fellesoperativ strid.

Alternativ 1) medfører at Hæren omorganiseres til en jegeravdeling for å levere måldata, optimert for å støtte F-35, men med noen nyanskaffet langtrekkende artillerikapasiteter. Alternativ 2) følger den utvikling av Hæren som er pågående, herunder anskaffelse av nye stridsvogner.  Kontrollspørsmålet i all avskrekking er: Vart du skremt no?

Den operative evne som er relevant, er den som er tilgjengelig før et eventuelt overfall, og hvilke persepsjon den gir som verdier i den russiske vurderingen. Det gjelder å forme denne persepsjonen. Hovedvekt vil her bli lagt på styrkealternativ 1.

Hovedkonklusjon

  • Diesen avvisning av mekaniserte operasjoner i Finnmark med basis i avskjæring av E-6 i Lyngen ved bruk av russiske kryssermissiler baserer seg på en feilaktig oppfatning av hvorledes disse er tenkt brukt.  Aksens sårbarhet forsvinner ikke, men er løsbart fellesoperativt.
  • Kryssdomene[1] avskrekking luft-land ved bruk av små enheter vil ikke tilfredsstille det strategiske rasjonale og Finnmark vil bli okkupert – en fullbyrdet sikkerhetspolitisk situasjon. Alternativ 1 karakteristika er bruk av fly, droner, presisjon og «dødelighetskult» og kan sees på som krigføring ved «dingsenes» strategi.[2]
  • Kryssdomene avskrekking luft-land ved bruk av mekanisert styrker vil sannsynligvis tilfredsstille det strategiske rasjonale.
  • En videre studie av konseptet anbefales ikke, da det ikke tar inn over seg virkningen av russisk militær tenkning på det norske forsvaret.

Scenario

Menneske har et nødvendig behov for å kategorisere og organisere fenomen, hendelser etc for å håndtere verdens kompleksitet. FFIs scenarioklasser er et slikt redskap, men det er nødvendig å minne om hensikten – godt nok til å teste forskjellige styrkestrukturer opp mot hverandre. Det betyr at for eksempel den sikkerhetspolitiske konteksten normalt utelates når man går til testing ved spill, og at det gjøres forutsetninger slik at styrkealterantivene kan vurderes opp mot hverandre. Slik er det ikke i virkeligheten.

FFIs scenarioklasser for forrige LTP (FFI)

Avgrensninger og forutsetninger

Det forutsettes at Forsvaret operer fellesoperativt med basis i Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD). Det innebærer at oppfylling av det strategiske rasjonale ved taktisk handling er en fellesoperativ oppgave.

Begreper

Begrepsapparatet som vil bli bruk er samsvarende med FFOD[3]. Det er imidlertid ingen definisjon av landnektelse, og den utledes derfor av sjønektelse. På samme måte som sjønektelsesoperasjoner kan innledes i undervannsoperasjoner, overflateoperasjoner og luftoperasjoner, så kan landnektelse inndeles i bakkeoperasjoner og luftoperasjoner. Som ved sjøoperasjoner er det tilstrekkelig at en av disse operasjonstypene lykkes for at nektelse kan anses for oppnådd. Definisjonen er ikke godkjent, men vil i fellesoperasjoner være gjenkjennbar på tvers av domene. Den også nøytral i forhold til styrkens type og størrelse og tilkjennegir at dette er en tilstand. F.eks. vil en jeger OP ikke være i stand til på egen hånd å kontrollere lende, eller nekte motstanderen å bruke det, idet virkemidlet er fly eller artilleri som kun er tilgjengelig på anmodning, og da under den klare forutsetning at man har samband hele tiden, og at egne fly kan trenge igjennom motpartens luftforsvar.

Potensiell motstander

Russland har en egen strategi for kampen mot Vesten, og det er først når de ikke-militære midlene ikke lengre ansees tilstrekkelig til å forsvare nasjonen, at de militære midlene tas i bruk. Frykt vurderes å være den største driveren for å gå fra en strategi basert på bruk av ikke-militære midler over til å anvende militære midler. Det betyr ikke at bruken av ikke-militære midler opphører, men deres plass i strategien endres. Den kinesiske militærteoretikeren Sun Tzu påpeker bl a: ”Combat power in battle is but the exercise of irregular and regular action; variations in irregular and regular action can never be limited”.[4]

Michael Kofman påpeker at russisk tenkning er defensiv offensiv; dvs. at for å forsvare Russland så går man på offensiven f.eks. inn i Norge, for å skape dybde i forsvaret. Det legges vekt på den innledende fasen av krigen og å komme motstanden i forkjøpet med maktprojeksjon inn i operasjonsteateret. Forkjøpsangrep for å forhindre hovedmotstanderens (USAs) angrep og ta initiativet ansees som avgjørende. Dette omtales som aktivt forsvar.  Det har til hensikt å påføre motparten uakseptabel skade for å oppnå effekter som er strategiske i militær eller politisk forstand. Funksjonelt nederlag er like nyttig som utslettelse, selv om russiske militære foretrekker det siste. Den russiske generalstaben ser verden delt inn i operasjonsteater (TVD), strategiske retninger, styrkekorrelasjon og asymmetri.  Handlemåter vil bli formulert ut fra denne tenkning, intensjon med operasjonen og med basis i styrkekorrelasjonen. Det å slå ut norsk hovedstyrke vil stå sentralt i flere av de mulige handlemåtene, men det vil ikke bli utformet her.

Kryssermissiler

Civita-notatet legger stor vekt på bruk av kryssermissiler til å gjøre E-6 i Lyngen ubrukelig for å fremføre og forsyne styrker fra Troms til Finnmark. Dette er en operativ-taktisk bruk som det ikke er dekning for i FFI-rapport 17/00979.[5] Det er både doktrinelle og kvantitative årsaker (produksjon og antall plattformer som skal utrustes), som tilsier at kryssermissiler primært vil bli brukt mot mål av strategisk verdi. Dette kan være for å ta ut strategiske politiske eller militær mål, eller å true med å gjøre det. Russland vil se en krig i Norge som del av en regional krig i et TVD, og derfor ta høyde for at den også kan bryte ut andre steder enn i Norge (f.eks. i Baltikum). Det tilsier nøye kontrollert forbruk av våpensystemer som kryssermissiler.

Styrkekorrelasjonen

Styrkekorrelasjon gjør det mulig å avgjøre graden av overlegenhet av en styrke over en annen. Russiske staber gjennomfører styrkekorrelasjonsarbeidet på strategisk, operasjonelt og taktisk nivå i de forskjellige sektorer. Styrkekorrelasjonen vurderer politiske, økonomiske, vitenskapelige, tekniske, militære, ideologiske, demografiske, psykologiske og intellektuell kapasitet mellom sjefene på begge sider. Hensikten er å avdekke intensjoner, planer, kapabiliteter, konsepter og metoder. For å holde strategien oppdatert er dette et fortløpende arbeid.[6]

Styrkekorrelasjonen anvendt på norske styrker

Strykekorrelasjonen gjennomføres ved å tildele egne og motstanderens styrker og våpensystemer verdier, slik at de kan mates inn i stabens datasystem og beregnes av en algoritme. Her vil det kun bli tatt frem enkelte faktorer for å illustrere tankegangen anvendt på norske styrker. Det antas å være en styrkekorrelasjon for selve Norge, og en overordnet for hele TVD.

Diplomati og informasjon

Kampen om narrative vil bli intens og kan slå noe forskjellig ut. Klarer man å få overbevist både beslutningstakere i NATOs hovedsteder og opinionen om at det er en situasjon i Finnmark som tilsier at den utløser art V?

Styrkealternativ 1 hvor det er noen luftkamper og noen vogner går i luften kan være vanskelig å selge i en situasjon hvor det russiske diplomati støttet av en informasjonsoperasjon med høy operativ erfaring og et svart budsjett søker å påvirke i alle NATO-landenes hovedsteder.[7]  Det å få bildemateriale ut fra kampområde som dokumenterer vår situasjon kan vanskeliggjøres av f.eks Elektronisk krigføring (EK). Russisk innsats for å diskreditere britiske styrker på øvelse i Ukraina kan være et eksempel på hva en kan forvente.

Styrkealternativ 2 vil støttes av bildemateriale fra fronten (stridsfotografer –Combat Camera teams), og vil således være enklere å få gehør for situasjonen både i NATO landenes hovedsteder og i opinionen.

Landstyrker generelt

Landstyrkene mangler helikopterkapabilitet, noe som svekker mobilitet (troppeforflytning), evne til å flytte kritiske sambandsnoder, sette ut, ta inn og omgruppere patruljer, og ikke minst sanitetsevakuering. Krigsskadde egne soldater som dør under en lang kjøretur til Skibotn (ref sanitet i alternativ 1 s 9-10) er ingen vinner for stridsmoralen, og kan også virke inn på folkets støtte til forsvaret. Identifisering av denne svakheten kan føre til at forsøk på å øke tapspåføringen iverksettes. Reserver vil være av betydning for begge styrkealternativ for å skape utholdenhet, selv ikke en stormakt som USA klarer seg uten tilgang på reserver.

Strid med små enheter

Styrken fremgår av Civita-notatet side 9-10. Den har den fordel at hovedstyrken er lokalisert i Finnmark. Kimen til det konseptet som fremmes i Civita-notatet kan en finne i Diesens foredrag «Forsvarets konsept for nettverkssentrisk krigføring» fra 2003 (se også NMT 5/2003). NMT 10/2003 har også en relevant artikkel om temaet hvor en fransk admiral på 1880-tallet fra den såkalte «Den unge skole» argumenterte for nettverksentriske løsninger basert på datidens moderne teknologi, forskjellige type enheter og bruk av matematiske formler. Erstatter man torpedobåtene med jegerenheter og krysserne med F-35, så er det visse systemlikheter uten at det skal dras for langt. Imidlertid så fikk denne tenkning negative konsekvenser for fransk maritim utvikling i mer enn 20 år.[8] Diskusjonen hvorledes utnytte ny teknologi til å gi små enheter større effekt startet i Norge på 1990-tallet. Innlegg og bøker er ført i pennen av forskjellig forfattere, hvor Civita-notat er det siste i rekken. Fellesnevner kan sies å være at få av dem viser innsikt i og har tatt inn over seg russisk militær tenkning.  Naturlig nok har både våpensystemer og samband gjort enorme fremskritt siden 1880-tallet. Det nettverket som Civita-notatet legger opp til vil være svært avansert og kan sammenlignes med et «militært 5G nettverk». Virker sambandet/nettverket så er det fantastiske verktøy, men når jamming og nettverksangrep får effekt så blir det «svart» – svartere enn i 1880. Sambandet ut/inn av Finnmark kan bli påvirket av atmosfæriske forhold.

Det er også andre som f. eks den amerikanske General Scales har argumentert for små enheter, og har blitt møtt med motargumenter. Motargumentene gir innsikt i synergien i multidomene krigføring. Det kan synes som om alle jegerenhetene skal kunne lede fly. Det er imidlertid en lang og kostbar utdannelse, som også krever spesielle ferdigheter.

I styrkealternativ 1 vil artilleri og rørartilleri samt angrepsdroner som kan holde seg svevende i lang tid (svende ammunisjon) gi uttelling i algoritmen. I det en jegerenhet ikke i seg selv er tapspåførende, vil deres verdi være tilnærmet 0 – null, evt avdelingsutstyr som bærbart luftvern vil gi uttelling. Skissen viser norsk rakettartillerirekkevidder med gruppering som i Civita-notatet. Den raketten som rekker lengst vil kun være anvendelig for viktige og store mål som også kan beskytes av JSM og NSM. Marinen (KNM) har ikke leveringsmidler som tilsier at de kan levere noe annet. Mindre mål som kjøretøy vil derfor hovedsakelig måtte bekjempes av F-35. I den tiden egne fly ikke beskytter bakkestyrken så er den overlatt til egne midler for å overleve og levere informasjon. Informasjonsoverføring vil måtte skje under sterkt degradert kommunikasjon på grunn av jamming både av samband og GPS fra avansert russiske elektroniske krigføringssystemer. Styrkealternativ 1 vil gi en persepsjon av et «styrkemessig tomt Finnmark» ide jegerne må holde seg skjult, og HV ikke kan stå imot mekaniserte styrker. Hvis F-35 slås ut vil det være mulig å luftlandsette styrker på de viktigste flyplassene i Finnmark. Styrkekorrelasjonen vil bli sterkt i russisk favør og styrkealternativ 1 kan ikke forhindre at det oppstår en fullbyrdet sikkerhetspolitisk situasjon før NATO art V eventuelt blir erklært.

Luft

F-35 er en avansert plattform og vil som 5. generasjonsfly gi høy uttelling i styrkekorrelasjonen. For alle praktiske formål er F-35 Forsvarets hovedstyrke, kraftsamling - Center of Gravity, avhenger av hvorledes en uttrykker seg.

Styrkealternativ 1 er helt avhengig av F-35 og dens evne til å levere effekt for å virke, og det vil derfor være et strategisk mål å slå ut så mye av styrken som mulig.

Styrkealternativ 2 vil levere mest effekt sammen med F-35, men det vil bli tatt opp strid også uten F-35. Beskyttelse av forsyningsaksen i Lyngen mot jagerbombere vil være en vesentlig oppgave.

En norsk flystyrke som operer fra Ørland har 2-3 ganger så lang flyrute til slagfeltet, som en som operer fra baser på Kola (se kart). Luftforsvaret har nå startet å trene på deployering, noe som vil muliggjøre raskere og bedre tilgjengelighet. Men med fly liggende på CAP vil tankfly være å foretrekke. Dette er en ressurs som antagelig ikke er tilgjengelig før art V er erklært.  Det russiske strid på dypet-konseptet tilsier at motpartens flybaser vil bli angrepet. Dagens norske luftvern er mindre egnet mot kryssermissiler som er et aktuelt angrepsvåpen. Men det kan være ammunisjon som etter hvert blir tilgjengelig som kan rette på dette.

Tokt produksjon vil være en annen faktor som tas med i vurderingen. Antagelig må motstanderens jagerfly bekjempes samtidig som noen fly bomber mål på bakken herunder luftvernradar. Målene for bekjempning kan være kort tid i området. Dette betyr at det trengs angrepspakker i luften i perioder, i tillegg til CAP. Begge deler vil slite på mannskapene og flyene. Men erklæring av art V kan gi Luftforsvaret lengre utholdenhet og tilgang til vesentlige allierte ressurser som vi selv ikke besitter.

Hvor mange F-35 som er stridsdyktig etter initial angrepet er en ukjent faktor.

Kryssdomene luft-land avskrekking

Amerikaneren Phil Huan har utviklet tesen om avskrekking av landstyrker ved bruk av luftmakt. Han skriver bl a at «tesen er at dominans i luftrommet over slagfeltet avskrekker bakkestyrker fra å samles og manøvrere. Men graden av avskrekking som en luftstyrke kan gi avhenger av offensiv eller defensiv innretning av de fiendtlige styrkene, så vel som fire ytterligere operative faktorer og fire miljøfaktorer.

Operative faktorer som virker inn på projeksjonen av luftmakt mot bakken inkluderer: graden av luftoverlegenhet som nås over stridsfeltet, evnen til luftstyrkene til å lokalisere, identifisere, målfatte, og vurdere resultatet av angrep mot bakkestyrker, sammensetningen av fiendens bakkestyrker, og tilstedeværelsen og kapabiliteten til egne bakkestyrker. Miljøfaktorer inkluderer vær, lysforhold, lende og skjul/dekning».[9]

Phil Huan går igjennom en rekke historiske caser for å belyse tesen. Sentralt her er oppnåelse av dominans i luftrommet over slagfeltet og egne bakkestyrker som kan sette fiendens bakkestyrker på et dilemmahorn – enten spre og skjule styrken for å overleve et luftangrep, eller samles for å møte våre bakkestyrker. Sterke egne bakkestyrker kan presse fienden ut i åpent lende hvor luftstyrken kan ødelegge den fiendtlige styrken gitt luftdominans. Styrkealternativ 2 bør tilstrebe den tette integrasjon mellom luft og land i USMC som modell for å få til kryssdomene effekt. Asjerbajan oppnådde en tilsvarende effekt ved bruk av angrepsdroner/svevende ammunisjon i Nagorno Karabach.

En svakere egen bakkestyrke kan samle etterretninger på fiendens bakkestyrke.[10] Styrkealternativ 1 faller inn i det siste segmentet selv om den kan gi tapspåføring ved ildledelse. Det vil her føre for langt å gjennomføre en detaljert gjennomgang basert på Huan sin tese. Men han har studert Kosovo krigen og kommet frem til at avskrekking fra alliert luftmakt feilet på grunn av at en kapabel landstyrke manglet. Den norske hæren omorganisert til jegerenheter har et nivå langt over Kosovo Liberation Army (KLA), men de serbiske bakkestyrkene knuste et KLA angrep mens allierte fly sirklet over stridsfeltet.[11]

Oppsummering

Vurdert ut fra et kryss-domene luft-land perspektiv er det lite sannsynlig at styrkealternativ 1 er i stand til å avskrekke Russland fra et potensielt fremtidig angrep ved evne til å utøse artikkel V. Dette har flere årsaker.

Et militær «5G nettverk» på okkupert område ansees å ha lav overlevelsesevne. Det bør her også poengteres at samband inne i og ut av Finnmark er en utfordring pga atmosfæriske forhold, noe som forsterkes av motpartens EK.  Tiden en norsk flystyrke er i stand til å ha stor nok dominans i luften til å levere våpen på bakken ansees så begrenset, at den ikke gir avskrekkende effekt overfor en fullmekanisert fremrykkende bakkestyrke. Dernest at den norske bakkestyrken blir for svak til å generere det ønskede dilemmahorn i styrkealternativ 1. Mengden informasjon styrken kan være i stand til å levere kan også vise seg å bli begrenset, både på grunn av elektronisk krigføring og fordi styrkene må konsentrere seg om å overleve. Styrkealternativ 1 gi vil en persepsjon av et «styrkemessig tomt Finnmark» og består ikke «Vart du skremt no?» testen.

Konseptet i Civita-notatet baser seg på at store deler av F-35 styrken overlever det initiale angrepet.

Styrkealternativ 2 vil evt. gi den ønskede effekt idet den sannsynligvis vil utløse art V i NATO. Dette vil en fremtidig norsk kontroll over vår nordligste landsdel være avhengig av, om det bryter ut en krig i området.


Foto: F-35 fra 332 skvadron (Onar Digernes Aase / Forsvaret)


[1] Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD), 2019. Pkt 02009, Fig 2.1. Operasjonsmiljøets elementer.Det er tre fysiske domener: Land, Maritimt og Luft- og verdensrom. De ikke-fysiske domene er; Informasjonsmiljøet, Cyberdomenet og Det elektromagnetiske spektrum. Kryssdomene er å sette sammen effekter fra forskjellige domene for å generer synergieffekter, dvs å få mer ut, enn om det hadde agert alene.

[2] Betz, David. 2015. Carnage & Connectivity. Landmarks in the decline of Conventional Military Power, s 45&72

[3] FFOD, Ibid. Landkontroll pkt 05021, s 104, Sjøkontroll pkt 05041 s 111, Sjønektelse pkt 05042, s 112, Luftkontroll pkt 05065 – 05066 s 118

[4] Sun Tzu. 1993. The Art of War. Research and reinterpretation by J.H. Huang. New York. Quill William Morrow. Side 58

[5] McDermott, Roger n & Bukkvoll, Tor. 2017. Russia in the Precision-Strike regime – military theory, procurement and operational impact, FFI-rappor 17/00979, se Conclusion, s 38-39.

[6] Thomas, Timothy. 2015. Russia – Military strategy. Foreign Military Studies Office, Fort Leavenworth, s 56-57 og  81

[7] Belton, Catherine. 2020. Putin’s People. How the KGB took back Russia and then took on the West. William Collins, London, kapittel 13 Black Cash & kapittel 15 Soft Power in an Iran Fist – I call them the Orthodox Taliban viser pengestrømmene og hvorledes dette foregår

[8] Vego, Milan. 2003. Nettverksentrisk er ikke avgjørende. Norsk militært tidsskrift 10-2003, s 14

[9]Haun, Phil.2019. Air Power versus Ground Forces. Deterrence at the Operational level of war. I boken Jon R Lindsay & Erik Gartzke.2019. Cross-domain Deterrence. Strategy in an era of complexity, Oxford. Oxford University press, s 145. Oversettelse og understrekning ved artikkelforfatter.

[10] Haun. Ibid, s 161-162

[11] Haun. Ibid, s 160


Er du enig/uenig med artikkelen eller har en kommentar? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk gjerne style guiden vår.