Denne høsten mottar Forsvaret det første kullet med offiserer - altså det første kullet som først og fremst ikke er selektert som sersjanter. Årets kull er derfor de første som er selektert og utdannet som offiserer. Dette innlegget er skrevet til offiserene som nå skal ut i avdeling.
Utdanningen på Krigsskolen er noe mange mener noe om, nåværende ordning har vært heftig debattert i befalsmesser og også her på Stratagem. Jeg har tidligere argumentert for at ordning for militært tilsatte (OMT) i realiteten har vært en innføring av ett offiserskorps[1]. De nye offiserene som nå skal ut i Hæren og Forsvaret kan derfor betegnes som de første offiserene.
Dagens ordning med offisersutdanning rett fra videregående er annerledes og har derfor møtt mye kritikk. Den er ett resultat av utdanningsreformen (URE), og mest sannsynlig endret med bakgrunn i økonomi. Uavhengig av dette har jeg troen på effekten av å selektere direkte inn til offisersutdanning, uten å først måtte være lagfører og sersjant. Min overbevisning handler ikke om de økonomiske fordelene ved å kutte utdanningstiden, men heller om hvilket fokus kadettene har under studietiden og effekten dette kan gi offiserskorpset på sikt.
Som elev fra første kull på Krigsskolens gjennomgående ordning (KS GJG 08-09), er jeg selv et produkt av en første gjennomføring. Vi ble først selektert på felles opptak og seleksjon for befalsskolen, før vi gjennomførte ett år grunnleggende befalsutdanning i regi av Krigsskolen, med påfølgende direkte overføring til Linderud. Den gang, som nå, var det mange meninger om den nye ordningen. Ett av argumentene, som også benyttes i dag, var mangelen på erfaring. I masteroppgaven «ledererfaring før lederutdanning» (Müller og Frisak, 2017) er mangelen på erfaring hovedtema og funnene viser at det er få signifikante forskjeller mellom kadetter på gjennomgående modell og den tradisjonelle seleksjonsmodellen[2].
Mye har skjedd siden jeg begynte på Krigsskolen i 2008, veldig mye til det bedre. Skal vi fortsette å videreutvikle Forsvaret for å møte fremtidens utfordringer er jeg overbevist om at vi vil ha behov for ett faglig dyktig offiserskorps. Skal vi klare det må vi tørre å gjøre en tydelig rolleavklaring mellom sersjanten og offiseren, slik at nye offiserer får mulighet til å faktisk være offiserer. Dette arbeidet har startet godt i Hæren med utviklingen av «Hærens sersjanter – til prøve» i 2018 etterfuglt av «Instruks for ansvars- og oppgavefordeling i command-team fra tropp til bataljon i Hæren» i 2019. I bacheloroppgaven «Rollefordeling og effektivitet i Hærens command team» (Thorsen og Tombre, 2020) blir nettopp instruksen sett på i rollefordelingen på troppsnivå. Der konkluderes det med fortsatt stor usikkerhet og rolletvetydighet knyttet til enhetlig oppgavefordeling [3]
For nå kommer vi til kjernen for hvorfor jeg har så stor tiltro til fremtidens offiser og dagens seleksjonsmodell. Å være offiser krever refleksjon og modning rundt den rollen som skal bekles. Dersom offiserens fokusområder skal være tilsvarende det gamle enhetsbefalet måtte utdanningstiden på Krigsskolen blitt brukt på stridsteknikk, skyting og pugging av reglementer. Områder som i dag er sersjantens spesialitet og derfor ivaretatt av personell med erfaring og utdanning for nettopp dette. Offiserens rolle må i samråd med sersjantene defineres og skapes, noe dere som våre første offiserer er best egnet til å ta tak i.
For nettopp mangelen på ferdigheter og kunnskap innen sersjantens spesialiteter, tror jeg er nødvendig for å tørre å gi sersjantene det ansvaret de må få. Slik at de kan sikre god kvalitet på stridsteknisk nivå. Jeg tror også det er nødvendig for å få løftet blikket til offiserene, slik at de kan fokusere på sine ansvarsområder, som helhet og neste steg av planen. Min påstand er at vi i dag ikke henter ut ønsket effekt fra noen av personellkategoriene, i hovedsak på grunn av at offiseren ikke klarer å løsrive seg fra idealet enhetsbefalet og ideen om at de må være best i alt.
Nåværende studieplanen for Krigsskolen presiserer at kadettene skal «tenke kritisk og utveksle synspunkter med både overordnede, sideordnede og undergitte og gjennom dette bidra til utvikling og forbedring av Forsvaret»[4]. Ingen lav ambisjon, men egenskaper som vil komme godt med for å bidra til å forme offiserens rolle. En naturlig forlengelse av dette ansvaret er også å bidra til utviklingen av offisersutdanningen, da dere som våre første offiserer blir de første til å faktisk oppleve hvordan en slik utdanning bør formes for å komplementere spesialistkorpset.
Dagens løsning med Krigsskole i aldersspennet 19-23 år og stabsskole senest innen fylte 36 år gir en lang periode uten faglig påfyll i form av formell utdanning. Dette gapet bidrar slik jeg ser det også til å vanskeliggjøre videreutviklingen av offiserskorpset, da det ikke skapes faste rammer for å erfaringsutveksling og refleksjon rundt hvilke rolle offiserene faktisk skal ha. Her er løsningen som er valgt for spesialistkorpset en bedre tilnærming, gjennom at det ved jevne mellomrom gis ny nivådannende utdanning som bidrar til å skape en felles forståelse for roller og ansvar, samt personlig utvikling blant sersjantene.
Krigsskolens studiehåndbok beskriver videre at offiserer ved uteksaminering skal «identifisere seg med den militære profesjonen og det ansvaret offiseren har». Dette er en større oppgave for ferske offiserer, da det mangler en god beskrivelse av hvordan den militære profesjonen er forskjellig for de to personellkategoriene (OR/OF), og nåværende forståelse i Forsvaret for offiserens roller og ansvar er meget sprikende.
Personlig mener jeg offiseren må være generalisten som gjennom å lære av spesialistene skaper forståelse for de virkemidlene som er til rådighet, og basert på en analytisk vurdering av situasjonen kan anvende disse for å oppnå en ønsket effekt. Dette er en av mange definisjoner på offiseren. Mangelen på en tydelig definisjon av offiserens roller og ansvar er en utfordring. Arbeidet med å definere dette kan heller ikke overlates alene til vi som tilhører enhetsbefalsordningen. Dette arbeidet må dere også tørre å mene noe om.
For å få omskolert oss enhetsbefal til offiserer vil en videreutvikling av nivådannende utdanning for offiserer være ett viktig steg for å få etablert en felles forståelse for det å være offiserer. Amerikanerne har valgt en løsning som gir offiseren nivådannende utdanning gjennom hele karrieren. En tilnærming jeg tror kunne bidratt med viktige innspill fra hele Forsvaret til utdanningsinstitusjonene for hvordan det nye offisereskorpset utvikler seg, og hvordan offiserene oppfatter sin funksjon. Slik utdanning vil også kunne bidra til at Forsvaret sentralt blir gitt mulighet til å påvirke utviklingen av offiserskorpset i en retning som utfyller Forsvarets behov.
Uavhengig av dette har jeg store forventninger og tiltro til dere som nå møter som ferske offiserer i avdeling. Jeg forventer at dere kommer til å møte motstand og forskjellsbehandling, men også meget spennende tjeneste, gode sersjanter, ivrige soldater og utallige problemstillinger som dere må bidra til å løse. Uansett hva som møter dere så ber jeg dere om å opprettholde evnen til kritisk tenkning og det å stille spørsmål. Det er alltid rom, og veldig ofte vilje, til å forbedre Forsvaret, men noen må først stille de gode spørsmålene som åpner øynene for at ting kan gjøres annerledes. Offiserskorpset er nytt og dere har all rett til å bidra med deres stemme i hvordan vi skal utvikle oss til å bli like dyktige på våre fagområder som spesialistkorpset er på sine.
Og husk: allerede neste år vil dere bli forsterket med nytt kull offiserer fra både treårig og ettårig offisersutdanning.
Foto: Kadett Polden holder odremøte for troppen (Fredrik Ringnes / Forsvaret)
[1] https://forsvaretsforum.no/haeren-utdanning/militaerordningen--fremtidens-offiserer-ma-utvikle-seg/129943
[2] https://munin.uit.no/handle/10037/14308
[3] https://fhs.brage.unit.no/fhs-xmlui/handle/11250/2739511
[4]https://utdanning.forsvaret.no/nb/program/bachelor-i-militære-studier-med-fordypning-i-ledelse-og-landmakt/studieplan
){kind=link}