You've successfully subscribed to Stratagem
Great! Next, complete checkout for full access to Stratagem
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.
Innføringen av offiserskorpset

Innføringen av offiserskorpset

. 5 min read

Dagens offiserer er stort sett spesialister og ordning for militært tilsatte (OMT) gir oss endelig muligheten til å innføre et offiserskorps. Dette har jeg tidligere argumentert for i Forsvarets Forum og fremhevet at fokuset bør være innføringen av nytt offiserskorps når vi nå får to personellkategorier som skal utfylle hverandre. Mitt budskap var, og er fortsatt, at fremtidens offiserskorps må bestå av generalister. Forsvaret må nå peke ut retningen for hvordan vi ønsker at offiserskorpset skal være og hvordan vi ønsker å benytte det.

Debatten om OMT preges dessverre av et fokus på sersjanten, underoffiseren eller non-commissioned – spesialistkorpset. Siden juli har OMT debatten gått på stratagem mellom general (p) Diesen og kaptein Kingsrød. Deres meningsutveksling har vært meget interessant, men synes å bruke mye energi på hva som var og fremfor å se fremover. De bruker også mye tid på å debattere spesiallistkorpset uten å trekke parallellen til at det er en videreføringen av det gamle offiserskorpset. Med unntak av Diesens gode avsnitt på utdannelse[i] er det lite som bidrar til utviklingen av det fremtidige offiserskorpset.

Diesen beskriver den praktiske offiserkunnskapen for fremtidens hæroffiser som troppeføring, med ansvarsområder som situasjonsvurdering, planlegging, ordregivning og stridsledelse. Oberstløytnant Jostein Borkhus som leder innføringen av militærordningen beskrev allerede i mai 2019 at offiserens fremtidige fagområder skulle være planlegge, koordinere og lede militære operasjoner og militære avdelinger[ii]. Kort oppsummert troppeføring.

Å definere offiserens rolle som troppeføring blir snevert og hjelper oss lite med å identifisere hvem som er fremtidens offiserer og hvem som bør konvertere til spesialistkorpset. Et mulig argument for hvem som bør fortsette som offiserer, er de som har erfaring fra sjefstjeneste. En slik tilnærming vil hjelpe oss med å holde antall offiserer lavt og sikre konkurranse på tidlige nivåer. Utfordringen med en slik selektering er at den tradisjonelle kompanisjefen har blitt sett og målt mer i samsvar med rollen som kompanisersjant enn som kompanisjef. Noe som potensielt vil resultere i en videreføring av enhetsoffiseren og sikre at vi ikke får hentet ut effekten av de to kompetansesøylene før dagens kadetter kvalifiserer til bataljonssjef.

Troppeføring er derfor ikke tilstrekkelig for å definere offiseren. En bedre beskrivelse av offiserens rolle kommer fra Forsvarets sjefssersjant Ingar Lund, han trekker frem helhetstenking, systemforståelse og analytisk tilnærming[iii], denne beskrivelsen åpner for videre diskusjon om hva som faktisk er offiserskompetanse. Nettopp en slik diskusjon bør være kjernen i OMT debatten, slik at fremtidens kompetansesøyler best mulig utfyller hverandre og det nye offiserskorpset får hjelp med å finne sin rolle og plass.

Helhetstenkning, systemforståelse og analytisk tilnærming krever en bredde i kunnskap og kontinuerlig læring. Det samme kreves for å kunne betegnes som generalist innen militære fag. Fremtidens offiserer må fordype seg innen flere militære fagområder, slik at de skaper systemforståelse og muliggjør helhetstenkning. Med dagens raske teknologiske utvikling er det rimelig å anta at fremtidens konflikter vil kreve enda større bredde i kunnskap og forståelse, noe som innebærer at generalisten vil ha en plikt til å stadig tilegne seg bredere kunnskap.

For å oppnå en større bredde i offiserenes kunnskap kan tiltak tilsvarende det Diesen foreslår med å inkludere nyefag i offisersutdanningen være formålstjenlig. Dette kombinert med muligheten for videre kompetansebygging gjennom praksisnær teori i daglig tjeneste, på kurs, egenstudier eller videreutdanning, vil i sum muliggjøre bredere forståelse og bidra til problemløsning og innovasjon utover hva vi oppnår i dag.

En av de fremste rollemodellene for offiserer fremhever viktigheten av livslang læring. Plikten til å stadig tilegne seg ny kunnskap samsvarer med det General James Mattis trekker frem i Call Sign Chaos: Learning to Lead om hvordan USMC har utfordret og utviklet han gjennom hele hans karriere. Da med sjefer som veiledet og forventet at han skrev, leste og kontinuerlig utviklet egen evne til å tenke og argumentere. Mattis beskriver hvordan denne utviklingen tvang ham til å se nivåene samlet og i sammenheng, samtidig som kontinuerlig læring ga han verktøy til å se problemer fra flere perspektiver. Mattis mener dette gjorde han til en bedre problemløser.

Nettopp problemløser er en betegnelse som kan inngå i beskrivelsen av fremtidens offiser, og skal problemer løses er det ønskelig å kunne se problemet fra flere perspektiver, noe generalistens breddekunnskap skal muliggjøre. Skal Forsvaret ha håp om å utvikle seg i takt med de teknologiske og sikkerhetspolitiske mulighetene og utfordringene som kommer, må vi definere rollen, kravene og hvilke forventninger vi har til offiseren. Svendsen utvalget trekker frem viktigheten av økt lederkraft og mangfold for å møte disse utfordringene[iv]. En start kan være å akseptere at vi nå innfører ett offiserskorps og fokusere på å skape generalistoffiserer som strekker seg for å se og forstå helheten.

Tanken om at vi nå innfører ett offiserskorps ble forsterket av forsvarssjefen 3. september på intranett i form av et intervju om OMT:

Satt på spissen kan vi si at vi ikke har innført et spesialistkorps, men et offiserskorps. Offiserene våre trenger ikke lenger være instruktører som de var før, men skal nå drive ledelse i rammen av militære operasjoner. Det kreves derfor en noe endret offiserskompetanse [v]                                                         - General Kristoffersen

I intervjuet utfordrer også forsvarssjefen praksisen med å kategorisere offiserer innen våpenarter og fremhever behovet for å se hele det militære systemet. Noe som kan sammenlignes med tanken om å utvikle generalister med breddekompetanse innen militære fag. Videre understrekes det at innføringen av flere militære kompetansesøyler krever kulturendring og at slik endring tar tid.

Kulturen rundt nettopp våpenarter er kanskje noe av det første Hæren bør ta tak i. I et system som er avhengig av å kunne fungere sammen er det overraskende lite forståelse for andre våpenarters fag og funksjon. Nysgjerrighet og ønske om å forstå utnyttelsen av våpenartenes kapasiteter med hensikt å løse felles oppdrag, er slik jeg ser det nøkkelen for hvilken retning offiserskorpset må utvikle seg.

I dagens system må offiseren være kavalerist og bør ha tjenestegjort sin tilmålte tid på eksempelvis stridsvogn før han gis kommando over en stridsvognseskadron. Skal Hæren klare å utvikle offiserer med systemforståelse må disse også gis mulighet til å tilegne seg fagtjeneste fra forskjellige våpenarter. Hvis vi åpner for tjeneste på tvers av våpenarter og fortsetter å stille krav om fagtjeneste for sjefsstillinger vil det gi fremtidige sjefer incentiv til å være eksempelvis nestkommanderende i et kompani med annen fagtjeneste enn der de var troppsjef. På den måten vil unge offiserer bygge bredde også på stridsteknisk nivå, samt kunne kvalifisere seg til sjefstjeneste i en større del av Hæren. Detaljkunnskapen og håndverket rundt eksempelvis stridsvogn vil fortsatt være ivaretatt, men nå av spesialistene. En slik løsning vil ikke bare bidra til utvikling av fremtidige offiserer, men antakeligvis også skape bedre evne til samvirke internt i Hæren.

En tidligere hæravdeling som har mottatt personell fra mange forskjellige våpenarter og som fremstår som dyktige i det å utvikle sine offiserer er Forsvarets Spesial Kommando. Med stadig flere offiserer fra denne avdelingen i sjefsstillinger rundt om i Hæren og Forsvaret er det passende med et sitat fra U.S. Army oberst (p) Peter Mansoor, fra da han ble spurt om hvorfor USMC bemannet flere toppstillinger enn U.S. Army i det amerikanske Forsvaret.

The Marine Corps teaches it’s people how to think, the army makes good company men.

Budskapet mitt er derfor; Skal vi lykkes i innføringen av det nye offiserskorpset må vi lære offiserene våre å tenke.


Foto: Forsvarssjef General Eirik Kristoffersen og Forsvarssjefens sersjantmajor Ingar Lund (Torbjørn Kjosvold / Forsvaret)


[i] https://www.stratagem.no/spesialistkorpset-og-forsvarsmodellen/

[ii] Forsvarets intranett ”Hva med offiserene” 06.05.2019, hentet 08.09.2020.

[iii] Ibid.

[iv] https://www.regjeringen.no/contentassets/374492dfae2f41a18f9b01e8678b468a/svendsen_utvalget.pdf

[v] Forsvarets intranett ”Ordning for militært tilsatte er fremtiden” 03.09.2020, hentet 04.09.2020.


Er du enig/uenig med artikkelen eller har en kommentar? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk gjerne style guiden vår.