You've successfully subscribed to Stratagem
Great! Next, complete checkout for full access to Stratagem
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.
Hva vil vi med Forsvaret?

Hva vil vi med Forsvaret?

. 3 min read

Hva vil vi med Forsvaret? Skal det være i stand til å forhindre krig, og dersom krigen likevel kommer, forsvare Norge mot væpnet angrep fra Russland? Eller skal det bare være et politisk instrument til bruk i fredstid for å håndheve norsk suverenitet og ivareta norske interesser, og for å delta i internasjonale operasjoner, mens det er NATOs og USAs oppgave å forsvare oss i tilfelle krig?

I henhold til stortingsdokumentene skal Forsvaret gjøre alt dette. Avskrekking av angrep på Norge, og forsvar dersom avskrekkingen slår feil, skal imidlertid løses innenfor rammen av NATO.

Dagens forsvar har en viss håndhevingskapasitet, men er ikke i stand til å ivareta troverdig avskrekking og forsvar. Med Regjeringens langtidsplan vil det heller ikke være i stand til det i framtida. Årsaken er blant annet mangel på utholdenhet i form av volum, utilstrekkelig forråd av ammunisjon og reservedeler, og et logistikkapparat som ikke er dimensjonert for oppgaven.

Faktorer som geografi, bosettingsmønster, og krav til utholdenhet, setter en klar nedre grense for hvor lite et norsk forsvar kan være om det skal kunne produsere forsvarsevne som både er relevant og som står i rimelig forhold til hvor mange penger som brukes på forsvar. Forsvaret befinner seg under denne grensen. Norge har ingen hær, i ordets egentlige betydning. Hæren består av en «papirbrigade» med tre manøverbataljoner, én i Sør Norge og to i Nord Norge, som sjelden øver sammen som en brigade, HM Kongens garde, grensevakta, og en bataljon under oppbygging i Finnmark. Marinen vil i 2024 vil bestå av skarve 14 kampfartøyer: fire fregatter, fire ubåter og seks korvetter. Kystforsvaret er så godt som avviklet. Luftforsvaret er bitte lite. Selv om det etter hvert vil bestå av et femtitalls hypermoderne kampfly, har det bare to sårbare baser å operere fra. Og alle Forsvarets operative enheter og avdelinger er kronisk underbemannet.

En viktig årsak til Forsvarets lave volum og manglende utholdenhet er forsvarsledelsens satsing på høyteknologiske løsninger. Soldaten skal ha det beste utstyret som er å få. Noe annet er umoralsk. Investering i materiell trumfer derfor investering i utdanning, trening og øvelser. Men det må jo være like umoralsk verken å gi soldatene den treningen og øvelsene som er nødvendig for at de skal kunne nyttiggjøre seg sin avanserte våpenutrustning fullt ut i strid, eller å sende soldatene i felt uten ledere som har fått slik utdanning, trening og øvelse som er nødvendig for at de kan fungere som effektive ledere i strid.

I oktober i fjor fremmet forsvarssjefen sitt fagmilitære råd, med fem forskjellige strukturalternativer. Av disse var det bare ett som både ville møte de aktuelle sikkerhetsutfordringene i Norges nærområder, og styrkemålene NATO har satt for Norge. Alle alternativene forutsatte en økning av forsvarsrammen med 12 milliarder innen 2024, eller en årlig budsjettvekst gjennom planperioden på tre milliarder pr. år. Det mest ambisiøse alternativet forutsatte en økning av forsvarsrammen med ytterligere 13 milliarder 2019-kroner, til 25 milliarder, innen 2028. Det minst ambisiøse alternativet forutsatte en flat budsjettutvikling fra 2024 til 2028.

I langtidsplanen for Forsvaret la regjeringen opp til en budsjettøkning på 16,5 milliarder fram til 2028. Med jevn budsjettutvikling fra 2021 til 2028 utgjør Regjeringens forslag en økning på vel to milliarder pr. år. Samtidig legger det til grunn en årlig rasjonaliseringsgevinst på rundt 500 millioner. Den reelle budsjettøkningen fram til 2028 blir dermed bare halvparten av hva forsvarssjefen foreslo.

Nå har Stortinget sendt Regjeringens forslag i retur, men det er ingenting som tyder på at det er flertall for å bevilge vesentlig mer til Forsvaret enn det Regjeringen la opp til. Det kan med andre ord se ut til at det ikke er politisk grunnlag for noe som en gang er i nærheten av hva forsvarssjefen anså som det minimum som skal til for å møte de aktuelle sikkerhetsutfordringene i Norges nærområder, for ikke å snakke om Norges forpliktelser i NATO.

Regjeringens langtidsplan for Forsvaret, og Stortingets behandling av den, viser etter mitt skjønn at det ikke er mulig å etablere og opprettholde et troverdig norsk forsvar innenfor politisk realiserbare økonomiske rammer, om man legger dagens forsvarskonsept med vekt på teknologi fremfor utdanning, trening og øving til grunn. Vi må nå bestemme oss for hva vi vil med Forsvaret. Tiden for en ny forsvarskommisjon er overmoden.


Foto:Forsvarets mediesenter /  Hedvig Antoinette Halgunset


Kronikken er finansiert av Eckbos Legat


Er du enig/uenig med artikkelen eller har en kommentar? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk gjerne style guiden vår.