Krigens udefinerbare karakter peker på viktigheten av et fleksibelt forsvar som kan løse et bredt spekter av oppdrag og utfordringer. Det er en dødssynd å tro at et snevert utvalg av virkemidler vil løse framtidens utfordringer. Beslutningen for valgt forsvarskonsept av Norge er ikke annerledes. Denne artikkelen diskuterer det som enkelte i fagmiljøet tar til orde for er Norges eneste fornuftige forsvarsstrategi - asymmetrisk krigføring. Hva kan vi lære av historien, for hvilke prioriteringer Forsvaret bør gjøre for å ruste seg mot en framtidig krig?
Jeg skal være ærlig. Som ung offiser i Hæren føler jeg på et ansvar for å bidra til en faglig og konstruktiv debatt om forsvarsanliggende temaer. Det er viktig at vi har en nyansert og objektiv debatt som bidrar til utvikling i positiv forstand. Som deltager i debatten er det viktig å ikke kun være tydelig på fordelene med én type løsning, men ulempene må også synliggjøres. Samtidig er det også viktig å tydeliggjøre probleminnrammingen for det som diskuteres. En utfordring i dagens debatt er kanskje at flere debattanter diskuterer ett og samme tema med ulik probleminnramming. Min påstand er også at altfor mange offiserer er farget av argumentasjon basert på følelser og manglende empirisk belegg.
Det paradoksale
Oberst Terje Bruøygard redegjør for en teori utviklet på universitetet i Berkeley (Bruøygard, 2022). Han forklarer wicked problems som gjensidig motstridende. Slike problem faller inn under samfunnsvitenskapen som udefinerbare, ikke-lineære, og uten en bestemt løsning. I kontrast er tame problems lineære, og følger naturvitenskapen med en bestemt løsning. Bruøygard forklarer sammenhengen mellom observasjoner fra krigen i Ukraina, og at krig ikke følger naturvitenskapelige lover. Enkelt forklart så betyr dette at dersom konseptet for forsvaret av Norge baserer seg på en lineær ligning der x pluss y gir et bestemt utfall er vi i beste fall overlatt til tilfeldigheter. Da står vi i fare for å bli utdatert, forbigått, og irrelevant.
Historien har vist oss at alle kriger er unike. Krigens karakter bestemmes eksempelvis som følge av faktorene i den paradoksale treenighet: regjering, militærmakt, og befolkning (Clausewitz, 1989). Samtidig er det flere faktorer og sammenhengen mellom dem som bestemmer en krigs utforming. Blant dem er politiske, sosiale, økonomiske, og teknologiske faktorer. Det finnes flere eksempler på militærteoretikere som beskriver dette fenomenet på en fornuftig måte. Men sannheten er at det er tilnærmet umulig å predikere hvordan en krig vil utkjempes. Utfallet av en krig er ikke definert av et lineært problemsett, men det er et wicked problem uten en bestemt løsning. «Både problemforståelsen og problemløsningen i et wicked problem henger sammen og gjensidig påvirker hverandre, som igjen fører til konstant variasjon» (Bruøygard, 2022).
Asymmetrisk krigføring – en selektiv forståelse av krig
I en nylig publisert artikkel argumenteres det for at valgte konsepter for utviklingen av Forsvaret tilhører det forrige århundre. Samtidig argumenterer forfatteren for at valgt forsvarskonsept er en feiltagelse. Det påstås også at enkeltpersoner og mindre faggrupper sitter på en løsning som vil gi Norge langt bedre forsvarsevne (Langvad, 2022). Argumentasjonen baserer seg dog på et selektivt utvalg av observasjoner fra eksempelvis Ukraina, og neglisjerer samtidig sammenhengen mellom dem og andre sentrale faktorer. Eksempelvis at presset fra små skjulte grupper soldater med panservernmissiler, droner, og presis artilleriild fra langt hold er oppskriften på seier i landdomenet.
Faktumet er at disse typer kapasiteter ikke kan muliggjøres uten en effektiv understøttelse av andre typer kapasiteter. For å få til det som beskrives er en i realiteten avhengig av en viss stillstand i fronten. Ukraina har dessuten et skrikende behov for nye stridsvogner på slagmarken (Berggreen Kaalaas, 2022; NTB, 2022a, 2022b; Trevithick, 2022). Dette er blant annet eksemplifisert med mekaniserte avdelinger sin rolle i Ukraina (Axe, 2022a, 2022b; Sølvberg, 2022). Samtidig viser sårbarhetene til landstriden viktigheten av å investere i eksempelvis luftvern. Den mekaniserte kampvognstriden i Ukraina er i tillegg lite beskrevet i media. Dette kan gi et feilaktig inntrykk av det empiriske grunnlaget. Jeg vil også fra et faglig empirisk ståsted mene at det er altfor tidlig å konkludere med slutninger fra krigen i Ukraina, og i overført betydning konkludere med hvordan Norge konseptuelt skal forsvares.
Hovedpoenget til forfatteren er likevel at investeringer i valgte våpensystemer preges av en fagtradisjon som primært legger opp til direkte konfrontasjon med fienden. Det tilhørende problemet påstås å radbrekke kjernen av norsk kampkraft i tidlige trefninger. Asymmetrisk krigføring påstås å være vårt eneste fornuftige valg. Stridsvogn på land, jagerfly i luften og fregatter på sjøen pekes på som overflødige og kostnytteineffektivt. Konseptet som presenteres flytter pengebruk fra tunge kampsystemer til lette mobile systemer i større kvanta. Problemet med denne tilnærmingen er ikke hvordan en taktisk utnytter mobile kapasiteter for å påføre fienden tap i bakre forsyningslinjer. Ei heller effekten fra langtrekkende artilleriild, eller at droner brukes for lokalisering og målfatning. Problemet er at argumentasjonen baserer seg på at dagens mangelfulle taktiske utførelse av strategiske konsepter fra russiske styrker, skal forme hvordan Norge utruster seg mot en framtidig krig.
«While the video ostensibly demonstrated the ineffectiveness of tanks, military experts came away with a different conclusion. They say the video only makes clear tanks are vulnerable if undefended, and Moscow has inexplicably left its tanks in Ukraine brutally exposed» (Kington, 2022).
Å velge et forsvarskonsept basert på asymmetrisk krigføring er dessuten sammenlignbart med å satse alt på ett kort. Dette konseptet gir en langvarig krig som baserer seg på å redusere fiendens kapasiteter med små spredte enheter. Det gir liten fleksibilitet, og tilnærmet ingen mulighet til å gjennomføre motangrep. Samtidig er konseptet avhengig av en robust plan for kommando og kontroll (K2). For å kunne orkestrere et slikt konsept på slagmarken vil dette trolig også bety omfattende investeringer i kommando og kontroll informasjonssystemer (K2IS). Problemet med dette konseptet, som følge av at små spredte enheter opererer i et nektelsesmiljø der fienden raskt vil kunne vinne terreng, er at fienden vil kunne få muligheten til å knekke norsk evne til kommando og kontroll i en tidlig fase. I tillegg utelukker konseptet flere typer kapasiteter på bekostning av en annen. Disse feiltagelsene har ikke Ukraina tatt seg råd til.
Fornuftens time
«Det handler om å forstå at fremtiden er uforutsigbar, at det finnes uendelige variabler og at og det rett og slett ikke er mulig å finne en konkret og god løsning på problemet før det oppstår» (Bruøygard, 2022).
Fornuften i dette handler rett og slett ikke om å velge noe på bekostning av noe annet, men vektingen mellom dem. Prioriteringer må gjøres for å sikre utviklingen av et forsvar som kan møte framtidens problemstillinger. Det innebærer å utvikle et fleksibelt forsvar som kan løse et bredt spekter av oppdrag og utfordringer. For meg blir det rett og slett for simpelt å akseptere en argumentasjon som selektivt peker på allerede kjente sannheter. Eksempelvis at siden lettinfanteri med panserbekjempelsesvåpen har hatt god effekt på russisk stridsvogn i Ukraina, så skal det bety at asymmetrisk krigføring er det beste forsvarskonseptet for Norge. Eller at stridsvognens sårbarhet fra luften som følge av manglende luftvern skal bety at mekanisert strid er utdatert og kostnytteineffektivt. Ukrainas utnyttelse av infanteri med panserbekjempelsesvåpen fordrer dessuten en viss stillstand i fronten, og behovet for mekaniserte avdelinger i kombinasjon med ingeniørkapasiteter er således ikke utdatert. Argumentasjonen forsterkes heller ikke av å peke på observasjoner fra opprørskrig, eksemplifisert med erfaringer fra Afghanistan (Langvad, 2022). I dette tilfellet kunne kombattanter skjule seg blant sivilbefolkningen, og med enkle midler påføre tap hos fienden. Et forsvarskonsept som baserer seg på opprørskrigføring slik sett i Afghanistan, blir også en feilslutning når en stats forsvar har i oppgave å gi sivilbefolkningen beskyttelse – ikke motsatt.
Samtidig vet vi at mekanisert strid vektlegger en vesentlig faktor – fleksibilitet. På taktisk nivå gir mekanisert strid fleksibilitet gjennom utnyttelsen av flere forskjellige typer kapasiteter. Simultant brukes disse for å stille fienden overfor flere dilemmaer. Eksempelvis gjennom bruk av infanteri med panserbekjempelsesvåpen, stormpanservogn med overlegen optikk, stridsvogn med mobilitet, beskyttelse og ildkraft. Dette understøttes av artilleri, ingeniør, oppklaring, luftvern, og fellesoperative ressurser. Bredden i dette gjør at mekanisert strid ivaretar en fleksibilitet som kan utnytte fiendens svakheter opp mot egne styrker. På samme måte som at et konsept må sikre taktisk fleksibilitet, må det også ivareta fleksibilitet på strategisk nivå. Dette betyr ikke kraftspreding gjennom dyr pengebruk på flere forskjellige typer kapasiteter, men en prioritering som vektlegger fleksibilitet.
En slik prioritering gjør det mulig å stille fienden overfor flere dilemmaer samtidig (Hærens våpenskole, 2021, s. 11). Et velkjent eksempel på dette viser seg ved Tysklands invasjon av Frankrike 10. mai 1940. Da ble en hurtig seier muliggjort av et nytt konsept for offensiv strid der teknologiske nyvinninger ble integrert og anvendt i kombinasjon med hverandre. I faglitteraturen kalles dette konseptet: manøverkrigføring. Frankrike derimot, holdt fast ved historiske konsepter i tro på at neste krig ville bli lik som forrige. Som følge av denne feilen led landets forsvarskonsept blant annet av manglende fleksibilitet. Prisen som betales for slike feiltagelser er av eksistensiell betydning for en stat.
«Success will be determined by combined arms and multi-domain competence» (Sanders, 2022).
Min mening er at debatten om forsvarskonseptet til Norge avspores i det øyeblikket diskusjonen dreier i retning av å velge én type kapasitet på bekostning av en annen. Konseptet må ivareta taktisk og strategisk fleksibilitet. Det som er sentralt er hvilken vekting konseptet skal ha av de ulike kapasitetene, og hvordan de skal understøtte hverandre for å løse et bredt problemsett. Økonomi vil samtidig alltid være en styrende og begrensende faktor, men det bør ikke gå ut over Forsvarets evne til å ivareta fleksibilitet. Det er her operasjonskunsten kommer inn – evnen til å omdanne politiske målsetninger til taktiske handlinger. Eksempelvis hvordan å taktisk anvende ulike kapasiteter i kombinasjon med hverandre, for å simultant stille fienden overfor flere dilemmaer. Jeg tror det er dette som vil være avgjørende. Det er ikke nødvendigvis viktigst med kvantum av én type kapasitet overfor en annen i et forsvarskonsept, men effekten som kan oppnås av å kombinere flere ulike kapasiteter. Dette ivaretar fleksibiliteten til å løse et bredt spekter av oppdrag og utfordringer.
Oppsummering
Krigens udefinerbare karakter peker på viktigheten av et fleksibelt forsvar som kan løse et bredt spekter av oppdrag og utfordringer. Det er en dødssynd å tro at et snevert utvalg av virkemidler vil løse framtidens utfordringer. Beslutningen for valgt forsvarskonsept av Norge er ikke annerledes. Et forsvar som sikrer fleksibilitet på stridsfeltet ivaretar taktisk og strategisk handlefrihet.
Hva kan vi så lære av historien? Hvilke prioriteringer bør Forsvaret gjøre for å ruste seg mot en framtidig krig? Historien har vist oss at én type kapasitet kan ha en fordel overfor en annen, men at den samtidig også har sine svakheter. For å utnytte styrkene til én type kapasitet, så må svakhetene demmes opp gjennom bruk av styrkene til andre typer kapasiteter. Probleminnrammingen som grunnlag for valget av et forsvarskonsept bør således ikke være for snevert. Vektingen mellom ulike kapasiteter kan se annerledes ut i framtiden, men historien har vist oss at et snevert utvalg av militære kapasiteter gjør et forsvar utdatert og forutsigbart. Det gjør det enkelt for en motstander å utnytte både svakheter, og å forutsi handlemåten til motparten.
«Det er umulig å fastslå med sikkerhet en fremtidig konflikts karakter. Stridsevnen som beskrives i konseptet må derfor ha en iboende fleksibilitet og robusthet, med evne til å motstå overraskelse på stridsfeltet» (Hærens våpenskole, 2021, s. 2).
Bibliografi
Axe, D. (2022a, februar 1). One Of Ukraine’s Best Brigades Defends One Of Its Most Vulnerable Cities. Forbes. https://www.forbes.com/sites/davidaxe/2022/02/01/one-of-ukraines-best-brigades-defends-one-of-its-most-vulnerable-cities/?sh=8cf48b276f9d
Axe, D. (2022b, februar 11). A Single Ukrainian Tank Brigade Stands Between The Russian Army And Kyiv. Forbes. https://www.forbes.com/sites/davidaxe/2022/02/11/a-single-ukrainian-tank-brigade-stands-between-a-russian-army-and-kyiv/?sh=213236121dde
Berggreen Kaalaas, S. (2022, april 26). Tyskland skal levere stridsvogner til Ukraina. Forsvarets forum. https://forsvaretsforum.no/russland-stridsvogn-tyskland/tyskland-skal-levere-stridsvogner-til-ukraina/262634
Borsari, F. (2022, juni 24). The Tank’s Death Has Been Exaggerated. The Center for European Policy Analysis. https://cepa.org/the-tanks-death-has-been-exaggerated/
Bruøygard, T. (2022, juni 10). Krigen i Ukraina, «wicked problems» og forsvaret av Norge. Stratagem. https://www.stratagem.no/krigen-i-ukraina-wicked-problems-og-forsvaret-av-norge/
Clausewitz, C. von. (1989). On war. Princeton University Press.
Ertesvåg, E. R. (2022, juni 19). Mener Forsvaret har gått i andre verdenskrig-felle: – Investerer i det fienden er best tjent med. Nettavisen. https://www.nettavisen.no/nyheter/mener-forsvaret-har-gatt-i-andre-verdenskrig-felle-investerer-i-det-fienden-er-best-tjent-med/s/5-95-530111?utm_medium=Social&utm_source=Facebook&fbclid=IwAR07AlnplNm1sslLtROusB7BaHRxxAuO68U83CHQ9wWCL6jXCVEmzxYQuMU#Echobox=1655578095
Forsvarsstaben. (2004). Forsvarets doktrine for landoperasjoner. Forsvarsstaben.
Forsvarsstaben. (2019). Forsvarets fellesoperative doktrine. Forsvarsstaben.
Hærens våpenskole. (2021). Konsept for utvikling av Hæren. Sjef Hærens våpenskole.
ISW. (2022). RUSSIAN OFFENSIVE CAMPAIGN ASSESSMENT. THE INSTITUTE FOR THE STUDY OF WAR. https://www.understandingwar.org/
Kallberg, J. (2022, juni 24). Drones Will not Liberate Ukraine – but Tanks Will. The Center for European Policy Analysis. https://cepa.org/drones-will-not-liberate-ukraine-but-tanks-will/
Kington, T. (2022, juni 13). Lessons from Ukraine could help shape Europe’s new tank—If there is one. Defense News. https://www.defensenews.com/global/europe/2022/06/13/lessons-from-ukraine-could-help-shape-europes-new-tank-if-there-is-one/
Langvad, S. (2022, juni 9). Offiser i Hæren: Forsvaret planlegger å gå i den samme fellen som i 1940 – akkurat slik Russland ønsker seg. Filter nyheter. https://filternyheter.no/forsvaret-planlegger-a-ga-i-den-samme-fellen-som-i-1940-akkurat-slik-russland-onsker-seg/?fbclid=IwAR2ckOnGIfcdFWmSMa0bVAAdrcfEweLKTriJs7eTn-pJgTWJizo1DzaiJi8
NTB. (2022a, mars 8). Ukrainas ambassadør ber Norge sende fly og stridsvogner. Dagsavisen. https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2022/03/08/ukrainas-ambassador-ber-norge-sende-fly-og-stridsvogner/
NTB. (2022b, juni 22). Polen har sendt 240 stridsvogner til Ukraina. Forsvarets forum. https://forsvaretsforum.no/krig-polen-stridsvogn/polen-har-sendt-240-stridsvogner-til-ukraina/272679
Sanders, P. (2022, juni 28). Chief of the General Staff Speech at RUSI Land Warfare Conference. RUSI Land Warfare Conference, Westminser. https://www.gov.uk/government/speeches/chief-the-general-staff-speech-at-rusi-land-warfare-conference
Sølvberg, L. J. (2022, juni 29). Digitalisering er fremtiden! – Hvorfor Hæren må få fulldigitaliserte stridsvogner. Stratagem. https://www.stratagem.no/digitalisering-er-fremtiden/
Trevithick, J. (2022, mars 24). Ukraine Situation Report: President Zelensky Has Been Begging NATO For Tanks. The Drive. https://www.thedrive.com/the-war-zone/44903/ukraine-situation-report-president-zelensky-has-been-begging-nato-for-tanks
Walshe, G. (2022, april 13). The Right Way to Arm Ukraine. Foreign Policy. https://foreignpolicy.com/2022/04/13/eu-arm-ukraine-tanks-drones-mig29-weapons/
