Kompetanse for morgendagens CAOC

Hvilken kompetanse kreves for å bygge morgendagens CAOC? Mange elementer i og utenfor Forsvaret og landegrensene må spille sammen for at vi skal lykkes.

I LUFTLED nr 3 2024 skrev jeg om personell- og kompetanseløftet. Rammen for fjorårets utgave var bemanning i hele Luftforsvaret. Nå er konteksten spisset til hva som kreves for å lykkes med morgendagens CAOC i Norge. Etableringen og utviklingen skjer med et alvorlig sikkerhetspolitisk bakteppe som var bakgrunnen for lanseringen av Norges nye nordområdestrategi august i år. Strategien setter en politisk strategisk retning for nordområdene og danner en viktig tverrsektoriell kontekst for utviklingen av CAOCen i Bodø. NORCE har vurdert konsekvenser og muligheter i Nord-Norge med vekt på O6-kommunene, herunder Bodø. Samtidig setter ny teknologi og multidomeneoperasjoner krav til høyere kompetanse og teknologiforståelse, også på CAOC. Da blir det enda viktigere å lykkes med å ikke bare rekruttere personell, men utvikle og beholde kompetanse over tid. 

Kompetanse på CAOC

CAOC Bodø vil ha behov for et bredt spekter av kompetanseområder, men kjernen av hovedkvarteret vil i likhet med øvrige CAOCer bestå av militært luftoperativt personell. Fellesnevneren både da og nå er en stor bredde av personell med kompetanse på sine respektive fagområder på tvers av landegrensene, som jobber sammen for å lede luftoperasjoner. Det stilles høye krav til systemintegrasjon, cybersikkerhet og datainnsamling, som må understøttes av en rekke støttefunksjoner, tekniske spesialister og sivile fagmiljøer i et helhetlig kompetansesystem. 

Ved CAOC Uedem baserte tilnærmet alle stillingene seg på en solid fagbakgrunn før man var kvalifisert til å jobbe ved hovedkvarteret. Denne fagbakgrunnen ble brukt som fundament for videre lokal trening og opplæring, i tillegg til kursing og utsjekker innenfor de forskjellige funksjonene. Hensikten med dette var både at den enkelte skulle forstå konteksten han eller hun skulle bidra til, men også synkronisering av NATO og nasjonale prosedyrer, teknikker, kultur og tradisjoner. Dette bidro til interoperabilitet. En tommelfingerregel i normal NATO-rotasjon på tre år (i motsetning til fire år som Norge har) var at man hadde ett år på seg til å bli god i den funksjonen man skulle bekle, ett år til å fungere selvstendig og ett år til lære videre.

Slike tommelfingerregler representerer åpenbart ikke den hele og fulle sannhet, men representerer et poeng om at det i komplekse organisasjoner og kompetanseområder blir viktig med en kjerne som tilbyr kontinuitet i møte med høyere krav og en vedvarende rotasjon av spesielt internasjonalt personell. I tillegg må det være rom for utvikling og nyvinninger som utfordrer og akselererer kompetanseproduksjonen der det er mulig – eksempelvis ved å se på måter å tilføre yngre personell riktig kompetanse for å bekle funksjoner i CAOC tidligere i karrieren og potensielt også utnytte muligheten til at flere står lenger i stilling.

CAOC Bodø vil ha behov for et bredt spekter av kompetanseområder, men kjernen av hovedkvarteret vil i likhet med øvrige CAOCer bestå av militært luftoperativt personell

Tradisjonelt har CAOC litt forenklet hatt to oppdrag som er dimensjonerende for kompetansekravene: Ett stående oppdrag tilknyttet Air Policing (AP) gjennom den kontinuerlige planleggingen og driften av et Static Air Defence Centre (SADC) og et annet oppdrag tilknyttet større operasjoner hvor som helst i verden gjennom bidrag til etableringen av en Joint Force Air Component (JFAC). De som skulle bidra til sistnevnte var kjent som en del av Deployable Air Operations Centre (D-AOC). Store deler av personellet i strukturen var og er imidlertid kvalifisert for å bidra til å løse begge oppdragene, og en sånn tankegang synes viktig å ta videre og forsterke i en situasjon hvor kravene til reaksjonstid er skjerpet, ansvarsområdene i større grad er regionalisert og spesialisert, og alle typer operasjoner må kunne løses til enhver tid. 

Selv med effektivisering og en viktig pågående utvikling vil mange av funksjonene i en CAOC fortsatt kreve betydelig erfaring for å kunne bidra til å håndtere situasjoner og operasjoner med økende kompleksitet på tvers av alle domener. Det innebærer at rekrutteringen i stor grad må rette seg mot personell som allerede har betydelig erfaring fra Forsvaret, Luftforsvaret og allierte organisasjoner. På gruppenivå treffer dette alders-, grads og erfaringsnivået fra om lag 30-45 hvor Forsvaret generelt har en utfordring med å beholde nok personell. Denne utfordringen må tas på alvor. Samtidig er det god grunn til å tenke nytt om hvordan og hvilken kompetanse som kan skapes alene og i fellesskap med nasjonale og internasjonale militære og sivile kompetansemiljøer. Gjennom en stabil tilstedeværelse i Bodø, tett samarbeid med utdanningsinstitusjoner og lokalt næringsliv er det mulig å skape et kompetansesystem som bidrar til gjensidig positiv forsterkning – Nord universitet kan tilby slike muligheter.

Mange muligheter, men utfordringene står også i kø

Samtidig som det finnes muligheter står også utfordringene i kø. Arbeidslivstrender, teknologi, demografi og sentralisering utgjør deler av samfunnsutviklingen. Dette utfordringsbildet gjør det krevende å lykkes med å få rett kompetanse på rett sted, og er således noe som må adresseres. Arbeidslivet er preget av økt kamp om hodene og hyppigere jobbskifter. Høyteknologi krever høy kompetanse som sjelden kan hentes rett inn, men må bygges i den spesifikke konteksten en CAOC opererer i og i stor grad på tidligere erfaring.

På nasjonal side er det allerede en knapphet på arbeidskraft i landet generelt og i Nordland inkludert Bodø spesielt. Bodø har et lite, men konsentrert bo- og arbeidsmarked som gir gode muligheter, men også sårbarhet for demografiske utviklingstrekk og kompetansetilgang. Lokal rekruttering er av flere (undertegnede inkludert) pekt på som et viktig virkemiddel for å beholde personell lenger der de skal tjenestegjøre. Samtidig kan dette også bidra til at de øvrige næringene lokalt i Bodø får en sterkere utfordring med knapphet på kompetent arbeidskraft – særlig blant de yngre. Det vil igjen kunne forsterke behovet for omstilling og endret kompetanse og utgjør en helhetlig utfordring det blir viktig å møte på en god måte.  

Hva kan og skal Forsvaret gjøre?

Forsvaret har gjort og fortsetter å gjøre mye. Personellrelatert bygningsmasse (PEBA) prioriteres, etableringen av en midlertidig CAOC har skjedd på rekordtid og implementeringen av lønns- og insentivprosjektets anbefalinger pågår for fullt. Etableringen av både midlertidig og permanent CAOC i Bodø er en del av Forsvarets vekst i nord som skaper forutsigbarhet i en del av denne satsningen og sees som en integrert del av forsvarsløftet i nord. Dette skaper rammevilkårene som trengs for å lykkes i Forsvaret. Samtidig må vi i Forsvaret utvikle vår tilstedeværelse i Bodø i retning av en enda mer attraktiv arbeidsplass med gode vilkår for personellet. Bedre vilkår for både flytting, pendling og økt fleksibilitet vil eksempelvis bidra til at flere velger å bli værende lenger, noe som er viktig for at den norske delen av CAOC Bodø har rett kompetanse på rett plass. For den internasjonale delen blir det avgjørende at både Forsvaret og lokalsamfunnet gjør en betydelig jobb med å ønske personell med tilhørende familier velkommen og ivareta dem på en god måte fra lenge før ankomst og til de har reist igjen.

Oppsummert: Hvordan lykkes vi med å bygge kompetanse i morgendagens CAOC?

For å bygge morgendagens CAOC kreves det en helhetlig tilnærming som omfatter både utvikling av intern kompetanse og strategisk samarbeid på tvers av nasjonale og internasjonale aktører. Det sikkerhetspolitiske bakteppet, teknologisk utvikling og økt kompleksitet stiller høyere krav til både spesialisert kompetanse og fleksibilitet i organisasjonen. Dette forutsetter ikke bare at vi rekrutterer kvalifisert personell, men at vi også skaper et bærekraftig kompetansesystem som kan tilpasse seg kontinuerlig. Erfaringene fra gårsdagens CAOC er noe å bygge videre på, samtidig som det blir avgjørende å ta de riktige grepene for å møte morgendagen.

Forsvaret og lokalsamfunnet i Bodø har et felles ansvar for å utvikle en attraktiv arbeidsplass og et miljø som både tiltrekker og beholder kompetent personell. Dette vil være avgjørende for at CAOC Bodø skal kunne levere på de ambisiøse målene vi har satt oss, både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom målrettede tiltak, som fokus på lokal rekruttering og et styrket samarbeid med utdanningsinstitusjoner og næringslivet, har vi et godt utgangspunkt for å sikre at morgendagens CAOC har den kompetansen som trengs for å møte fremtidens utfordringer.

Foto: Onar Digernes Aase / Forsvaret