You've successfully subscribed to Stratagem
Great! Next, complete checkout for full access to Stratagem
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.
Konvensjonalisering: Spesialstyrkenes største frykt

Konvensjonalisering: Spesialstyrkenes største frykt

. 6 min read

Spesialstyrkene er bygget på interoperabilitet og et avveid sett med relevante kapabiliteter som virker – både mot regulære og irregulære trusler – på tvers av ulike etater. Det forutsetter at FS har evne til å etablere tverrsektorielt samarbeid, bidra til felles situasjonsforståelse og motvirke konkrete trusler i alle dimensjoner (Torgeir Gråtrud, Sjef Forsvarets spesialstyrker). [i]

Sitatet til Sjef Forsvarets spesialstyrker (FS) reflekterer en samtale jeg hadde i 2013 med daværende sjef FSK, Eirik Kristoffersen, hvor han sa at spesialstyrker (SOF) er fellesoperative i sin natur. Siden da har ideen om at SOF er styrkemultiplikator[1]for konvensjonelle styrker vokst i Forsvaret. Det er nok mange i Forsvaret som ser på spesialsoldater som lukrative ildledere for F35 og andre allierte plattformer, men dette var ikke Kristoffersens hensikt. Han mente at siden spesialoperasjoner ofte innebærer støtte fra alle forsvarsgrener, og at SOF kan motvirke fiendens handlinger i krysningspunktene mellom sjø-/land-/luft dimensjonene, så kan SOF sees på som tverr-dimensjonale snarere enn fellesoperative.[ii] Som Gråtrud`s sitat viser har FS flere oppgaver å ivareta. I denne artikkelen vil vi se at disse oppgavene er avhengig av et balansert syn på hva spesialoperasjoner er.

Tradisjonelt har SOF sin største frykt vært konvensjonalisering.[iii] For mange i SOF er det å bli “konvensjonell” synonymt med undergangen til alt de er og alt de står for. Styrkemultiplisering er kun én av de mange måtene SOF kan gi strategisk effekt.[iv] Men med dagens voksende oppdragsportefølje, er det naturlig å tenke at FS ikke er store nok til å kunne kombinere styrkemultiplikator-rollen med andre typer spesialoperasjoner. Mange kan derfor oppfatte at det finnes en reell risiko for konvensjonalisering i de pågående debatter om hvilke kapasiteter Forsvaret bør ha, og hva Norge har råd til. Debatter som i verste fall resulterer i at ressurser prioriteres til SOF som styrkemultiplikator, og at andre SOF-kapasiteter velges bort.

Spesialsoldater som har jobbet i FS mer enn et par år kjenner til frykten for konvensjonalisering. Forenklet kan det nesten sies å eksitere to distinkte «filialer» i dagens FS – og da snakker jeg ikke om de to taktiske underavdelingene Marinejegerkommandoen (MJK) og Forsvarets Spesialkommando (FSK). Den ene filialen er arvingene etter krigshelter som Trond Bolle, og vektlegger egenskaper som omstillingsevne, kreativitet, initiativ og ukonvensjonelle operasjoner for å løse strategiske mål. Dette er de som «tenker utenfor boksen», og som siden 2001 har løst oppdrag i den pågående konflikten i Afghanistan. Den andre filialen fokuserer mer på prosesser som joint-targeting, og at spesialsoldater bidrar til strategisk effekt ved å inngå i fellesoperative kampanjer sammen med høyteknologiske våpenplattformer som F35. Her kan spesialsoldaten være en styrkemultiplikator som gir beslutningstakerne bedre situasjonsforståelse, og blant annet øke den operasjonelle ildkraftens presisjon. Dette er filialen som fokuserer på direkte aksjoner med spesialstyrkene som et interoperativt kampsystem. Det er de som blant annet øver sammen med våre allierte i øvelser som Trident Juncture. De to filialene er viktig for at FS skal kunne løse sine tildelte oppgaver. Begge er derfor godt representert i både MJK og FSK. Ved å lese FS sin strategi for «utvikling av spesialstyrkene mot 2030»[v]ser vi – mellom linjene - hvordan  de to filialene blir ivaretatt. Det er en velskrevet strategi som kan sies å belyse at SOF er tverr-dimensjonale, og kapable i hele spekteret av spesialoperasjoner.[2]

Med dagens system er det dessverre styrkemultiplikator-rollen for konvensjonelle styrker som ser ut til å vinne – dersom kampen blir om ressurser.[vi] Dette kan også sies å fremkomme av FS sin strategi hvor «Utvikle spesialstyrkene som et integrert kampsystem» er øverste punkt, og «Fleksibel, endringsvillig og innovativ organisasjon» er nederste punkt på listen over målsetninger. Et annet eksempel er at FS har valgt å nominere McRavens bok fra 1996 til Hærens leseliste for profesjonell fordypning.[vii] Mc Raven fokuserer utelukkende på direkte aksjoner (DA) i sin bok.[viii] At ikke FS har valgt å nominere en mer altomfattende SOF-bok er vanskelig å forstå, men det mangler i hvert fall ikke alternativer å velge mellom. Jeg kan for eksempel anbefale Mark Moyar sin bok fra 2017, den gir en grundig forklaring av både feiltrinn og bragder utrettet av SOF i moderne tid.[ix] Boken bør være obligatorisk lesning for alle som er interessert i SOF. De som er interessert i konvensjonalisering av SOF kan lese Hasan Bilgin og Kerim Goztepe sine artikkel «Strategic Utility Analysis of Special Operations Forces Applying Game Theory».[x] Å se at FS ønsker at Hæren skal assosiere SOF med DA kan minne om franske panser-doktriner fra 1939 –  doktriner som unnlot å erkjenne at verden hadde endret seg siden 1918. Franskmennenes nederlag i 1940 eksemplifiserer hvordan utdaterte doktriner kan få katastrofale følger i møte med det ukjente.[xi]

Marinejegerkommandoen og Beredskapstroppen trener på kontraterror i Rena leir, som en oppkjøring til øvelse Gemini 2014 (Forsvaret)

At FS fokuserer på DA-oppdrag kan hevdes dersom du leser den åpne versjonen av Forsvarssjefens fagmilitære råd 2019 (FMR). Hvor mye handler om antall helikoptre som det skal investeres i til spesialstyrkene. Helikoptre er godt egnet til DA-oppdrag, men de er like nyttig som en selvslikkende iskrem i mange ukonvensjonelle operasjoner. Så lenge helikoptrene ikke er tiltenkt brukt i internasjonale operasjoner, hvor spesialssoldatene faktisk har et behov for organisk luftmobilitet, finnes det bedre ting å bruke pengene på. Poenget må være å bruke ressurser på det som blir brukt, og som gir effekt mot de trusler spesialsoldatene møter hver dag ute på operasjoner. Men det er ikke spesialsoldaten på bakken som bestemmer hva som er best for FS, og hva som derfor skal stå i FMR. Her ser vi behovet for at noen spesialsoldater hever blikket og interesserer seg for policy dokumenter. Ved å gjøre dette kan de fremme det som redder liv og som gir fordeler i møte med fienden. Da tenker jeg på fienden spesialsoldater møter i hverdagen, og som de kommer til å møte også i fremtiden. Dersom spesialsoldatene unnlater å påvirke policy-prosessen, kan det sies at risikoen for konvensjonalisering øker. I verste fall må SOF bli som «de andre» for å overleve, fordi det er der pengene finnes. Dette er farlig siden det sender et budskap til fremtidens spesialsoldater, de som tiltrekkes av budskap som «SOF er krigere» og «SOF er ikke som de andre». Det er slike individer som har skapt dagens FS, og som i FS sin strategi beskrives som en forutsetning for å kunne håndtere fremtidige komplekse operasjonsmiljø.

Budskapet i FS sin strategi er at FS er i stand til å løse oppdrag både nasjonalt og internasjonalt. Men gode tanker om operative leveranser og relevans står dessverre i fare for å bli slukt av tanker om penger. Dersom militær relevans måles i hvor ofte en kapasitet blir brukt mot fienden, så er det få avdelinger som kan måle seg med hvordan FS har bekjempet trusler i Afghanistan og Irak. Alle er enige om at SOF sine penger skal brukes på relevante SOF-kapasiteter. I så fall bør FS prioritere det som gir dem fordeler i kampen mot trusler både hjemme og ute. Ved å satse på DA-oppdrag til støtte for konvensjonelle styrker i et høyintensivt stridsmiljø, er FS rett og slett ikke i stand til å konkurrere med Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, samtidig som de bevarer sin tverr-dimensjonale og ukonvensjonelle egenart. Det eneste de kan gjøre er å bli konvensjonelle og det ville vært en skam.

For at FS sin strategi skal overleve kontakten med virkeligheten frem mot 2030 må FS fortsette å kommunisere viktigheten av hele spekteret av spesialoperasjoner. Dette kan gjøres ved å dyrke frem det beste innen SR/DA/MA gjennom sine to taktiske underavdelinger – og la dem fortsette å levere SOF-makt[3] både hjemme og ute. Samtidig som de rekrutterer motiverte krigere som daglig trenes og øves til å tenke både tradisjonelt og ukonvensjonelt. Å kunne ha to tanker i hodet samtidig tror jeg vil være avgjørende for at FS skal fortsette å være relevant også i fremtiden. Kort sagt, et velutviklet SOF-tankegods – ikke penger – bør alltid være FS sitt tyngdepunkt.


Foto: Marinejegerkommandoen i rib langs Hordalandskysten (Torbjørn Kjosvold / Forsvaret)


[1]Styrkemultiplisering beskriver hvordan samvirke mellom to stridsmidler resulterer i mer kampkraft enn summen av stridsmidlene hver for seg (Leonhard, 2000)

[2] Fullspektrumoperasjoner er kombinasjonen av offensive og defensive spesialoperasjoner, ofte beskrevet med begrepene SR (Special Reconnaissance), DA (Direct Action) og MA (Military Assistance)

[3] SOF-Makt: Den totale styrken til en nasjons spesialstyrker til å gjennomføre og påvirke aktiviteter i, gjennom og fra uforutsigbare miljøer, krysningspunkt mellom dimensjonene, og i politisk sensitive situasjoner der bruken av konvensjonelle styrker er uhensiktsmessig eller ikke ønskelig (Celeski (2011).


[i] Forfatterens mailintervju med Torgeir Gråtrud  03.12.2019

[ii] Forfatterens mailintervju med Eirik Kristoffersen, 19.11.2019

[iii] Celeski, J. (red). (2011) SOF-Power workshop: A way forward special operations theory and strategic art. MacDill Air Force Base: Joint Special Operations University

[iv] Gray, C.S., (1996). Explorations in strategy, Westport, Praeger Publishers.

[v]Forsvarets Spesialstyrker (2019), Utvikling av spesialstyrkene mot 2030, Oslo.

[vi] Kalkvik, G.E. (2016) Bruk av strategiske styrker : Norske spesialstyrker i perioden 1994-2014. Oslo: Forsvarets Høgskole

[vii]Hæren (2019) Hærens leseliste for profesjonell fordypning, Rena.

[viii] McRaven W.H. (1997), Spec ops : case studies in special operations warfare : theory and practice. Novato, CA: Presidio

[ix] Moyar, M (2017) Oppose any foe : The rise of America's special operations forces. Basic Books

x Leonhard R.R. (2000) The principles of war for the information age. Novato , CA, Presidio

[x]i Bilgin, H., & Goztepe, K. (2013). Strategic Utility Analysis of Special Operations Forces Applying Game Theory. Journal of Military and Information Science, 1(1). Hentet fra: https://www.researchgate.net/profile/Kerim_Goztepe/publication/268051858_Strategic_Utility_Analysis_of_Special_Operations_Forces_Applying_Game_Theory/links/546079640cf2c1a63bfdd7be/Strategic-Utility-Analysis-of-Special-Operations-Forces-Applying-Game-Theory.pdf

[xi]i Doughty R.A (1985), The seeds of disaster, Stackpole books, Mechanicsburg, PA.


Er du enig/uenig med artikkelen eller har en kommentar? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk gjerne style guiden vår.