You've successfully subscribed to Stratagem
Great! Next, complete checkout for full access to Stratagem
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.
Replikk: Realfagets betydning i offisersutdannelsen

Replikk: Realfagets betydning i offisersutdannelsen

. 3 min read

Undertegnedes artikkel om realfagenes oppdragende funksjon i utdannelsen av offiserer får grusom medfart i tilsvaret fra tre meget meningsberettigete lærere i militærteknologi ved Krigsskolen 9/10. De stiller opp et overveldende forskningsmateriale til støtte for at noen entydig sammenheng mellom matematikk og generell evne til logisk tenkning ikke kan påvises. Det er sikkert riktig, men det har jeg til gjengjeld heller ikke påstått.

Jeg skal villig innrømme at synspunktene i min artikkel ikke på noen måte er forskningsbasert. De er basert på 30 års observasjon av offiserer i forskjellige sammenhenger i tillegg til samtaler med lærere ved krigsskolene som altså har vært av en annen oppfatning enn de tre. La meg også påpeke at ikke noe av det jeg sier kan tolkes som uttrykk for at kadetter med mindre realfag blir mindre dyktige offiserer generelt. Åpenbart ikke, hvor kom en slik tanke fra? Ei heller er det noe forsøk på å nedvurdere estetiske og humanistiske fag, eller noen antydning om at enten kan man regne på noe matematisk eller også synser man bare. Det er jeg faktisk helt tydelig på, så den oppfatningen er det rett og slett ikke noe grunnlag for å tillegge meg.

Det jeg vil frem til og som jeg fastholder, i det minste som en personlig erfaring og observasjon, er at mange offiserer i dag ville hatt behov for og nytte av et tilrettelagt opplegg i realfag med direkte og påviselig bæring på konkrete, militære problemstillinger. Det har lite eller ingenting å gjøre med i hvilken grad matematikk måtte være egnet til å utvikle deres evner, tankekraft eller dannelse i videre forstand – like lite som det avgjør hvor dyktige offiserer de måtte bli generelt. Et slikt behov gjør seg gjeldende både når det er snakk om å vekte rent kvalitative forhold ut fra deres betydning for utfallet av en vurdering og når det gjelder realistisk estimering av sannsynligheten for utfall av alternative handlemåter. Det siste finnes det for øvrig også forskningsmessig belegg for. Det kan for eksempel passe å vise til Jeffrey A Friedmans War and Chance: Assessing Uncertainty in International Politics, der han påpeker betydningen av probabilistiske vs rene språklige beskrivelser av sannsynligheten for ulike hendelser i politikk og strategi.

Ikke minst har jeg i årenes løp brukt mye tid på å forklare offiserer at design av et moderne forsvar i sin natur er et komplekst optimeringsproblem der det inngår både kvalitative og kvantitative størrelser. Det har overbevist meg om at en innføring i operasjonsanalyse som en måte å tenke på rundt en rekke strategiske militære problemer hadde vært en betydelig styrke i en offisers utdannelse. Ikke bare for i det hele tatt å forstå enkelte problemers karakter, men også for å tenke riktig rundt løsningen av dem. I den forbindelse viser jeg til de to eksemplene i replikken til Kjell Sjåholm for kort tid siden, om vurderingene knyttet til henholdsvis bombekastere i oppsetningen i Afghanistan og overføringen av helikoptre fra å støtte Brig N til å støtte FSK. De er i så måte meget representative for betydningen av å forstå kost/nytte- og grensenyttebetraktninger, noe de færreste vil gjøre på rent intuitiv basis og uten noen formell utdannelse.

Jeg mener altså å ha observert en sammenheng mellom offiserers omgang med slike problemer og hva slags utdannelse de har fått. At disse observasjonene ikke er statistisk signifikante og således totalt uvitenskapelige innrømmer jeg gjerne. Men det er vel fortsatt slik at noen synspunkter må man kunne koste på seg uten å ha forskningsmessig belegg for dem, hvis de ellers virker rimelige og sannsynlige. Min tro på realfagenes almendannende militære funksjon – i motsetning til deres funksjon som ekspertverktøy for teknologisk forståelse og utvikling – er altså rettet inn mot betydningen for et visst praktisk-metodisk tenkesett rundt en del konkrete militære problemer. Denne tilnærmingen innebærer selvfølgelig ingen samtidig nedvurdering av andre fags betydning for offiserers kunnskap, tankekraft og dannelse – hva enten det er krigshistorie, språk eller internasjonal politikk. Og – la meg også holde den muligheten åpen – jeg kan selvfølgelig ta helt feil.


Foto: Forsvaret


Er du enig/uenig med artikkelen eller har en kommentar? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk gjerne style guiden vår.