Skriv klart for å bli hørt, forstått og fulgt
Som nostalgisk sivilist leser jeg Stratagem med glede. Det er oppløftende å se en ny generasjon offiserer ta ordet offentlig. Samtidig kunne mange av artiklene nådd ut til flere om de var lettere å lese.
Høiback, du går fri. Men flere av dere andre har lagt dere til tre uheldige stiler:
Én type innlegg er i overkant akademiske. De viser hvilke fagbøker forfatteren har lest, uten å si hva vedkommende selv mener: «I et diskursteoretisk perspektiv er språk ikke bare et middel for å beskrive virkeligheten, men en aktiv kraft i å skape den (Fairclough, 1993).»
En annen type ser ut til å være skrevet for byråkrater: «I tillegg foregår tilrettelegging for implementering av kapabilitetsmål som del av steg 4 kontinuerlig.»
Og en tredje kategori har så mange metaforer at både leser og forfatter glemmer at det finnes et budskap et sted: «Et narrativ om at det er funnet opp en ny gudenektar, en ambrosia-smoothie av klisjeer og buzzwords som en nok må være nærme gudene for å finne på.»
Jeg er ikke den første som trygler om skarpere tekster. Ved utbruddet av den andre verdenskrig skrev Winston Churchill notatet Brevity (se under) til sin stab:
For å gjøre jobbene våre må vi alle lese en mengde dokumenter. Nesten alle er for lange. Det kaster bort tid, og tvinger oss til å bruke energi på å lete etter de sentrale poengene.
Jeg ber mine kolleger og deres staber om å se til at deres rapporter blir kortere.
Målet bør være rapporter som legger frem hovedpunktene i en serie stramme og klare avsnitt.
Churchills råd er gode. Konsise artikler blir lest. De fører til en bedre debatt, både i og utenfor Forsvaret. Lettleste ordre gir færre misforståelser. Og å skrive klare tekster øver opp evnen til å tenke klart.
Det er ikke så mye som skal til. Her er fire råd:
1. Finn ut hva du vil si
For at leseren skal finne de sentrale poengene, må du selv vite hva de er. Hva er kjernen i det du vil formidle med artikkelen? Hva er du uenig i? Hva har du lært, som du kan dele?
Skriv påstanden din øverst på et kladdeark og poengene dine punktvis under. Sjekk til slutt at teksten sier det du vil den skal si.
2. Si det så tidlig som mulig
Hvis du venter for lenge med budskapet ditt, holder du leserne som gissel.
De fleste her kan kutte de to-tre første avsnittene og gå rett til poenget. Du trenger ikke begynne med en redegjørelse for skriveprosessen eller en mengde forbehold. Kutt det leseren uansett hopper over.
Du kan også droppe skolefrasene som «Jeg vil i det følgende argumentere for …». Eller som jeg så i en artikkel: «Meningene som fremmes i artikkelen representerer forfatternes syn.» Er det ikke det som er selve definisjonen på et debattinnlegg? Dere er velsignet med kavaleriløytnanters selvtillit, så bare smell til med påstanden og kom i gang.
3. Skriv som du snakker
Vi er alle redde for å høres ut som lettvektere. Men det som høres barnlig ut for deg, oppfatter leseren som klart og skarpt.
Fjern fyllord
Jo fler unødvendige ord du fjerner, desto mer får du frem budskapet. Gå over teksten og kutt ut polstrings-ordene.
Eksempel: «Jeg tør å påstå at jeg hadde sett …»
«Jeg mener derfor det er bekymringsfullt at …»
Bruk verb, i stedet for substantivformer
Bli glad i verb. De driver teksten fremover. Hvis du gjør dem om til substantiver, ser kanskje teksten mer akademisk ut, men den mister kraften den hadde.
Ikke skriv utførelsen av endringsforslaget, om du kunne skrevet at ledelsen endret på ….
Uten verb mister teksten menneskene. Hvor ble det av disse folkene som gjorde ting? Hvem er de mystiske påkreverne og forventerne i «Det er her påkrevd og forventet at fokuset på samvirke og helhet forsterkes i en tid hvor strukturelementer skal etableres eller vokse.»?
Se etter ord som slutter på -ing eller -else + av.
«Implementering av ...» er en varselbjelle.
«Ivaretakelse av kjønnsdimensjonen» er det bare du som forstår hva betyr.
Eksempel: «Kjernen i militær ledelse er knyttet til planlegging og gjennomføring av militære operasjoner.»
Bedre: «Kjernen i militær ledelse er å planlegge og gjennomføre militære operasjoner.»
Eksempel: «Vi leder ikke utførelsen av strukturutvikling.»
Bedre: «Det er ikke vi som leder arbeidet med å utvikle strukturen.»
Ikke gjør det for akademisk
Det skal være stor takhøyde på Stratagem, men spør du meg, bør ikke tekstene bli så akademiske at de blir tungleste.
Gi oss dine punchy meninger. Du må gjerne trekke inn teori, men fortell oss hva den går ut på og hvorfor det er relevant for budskapet ditt. Hvis det blir for mange navn og årstall, blir teksten vanskeligere å tråkle seg gjennom.
Skriv for en som sitter på fyringsvakt, ikke for sensor på Krigsskolen.
Ikke gjør det for blomstrete heller
Kanskje likte norsklæreren adjektiver og språklige bilder, men de kommer i veien for budskapet ditt.
En metafor eller to er krydder. Tre i én setning er distraherende: «Nå har jeg fått akademisk blod på tann, og klarer i blodtåka ikke å gå videre før vi har spikket litt flis på oversettelsen av key tenet.» Det er et flott språk, men vanskelig å lese. Clear is kind.
4. Les gode tekster
Du etterligner ubevisst de tekstene du leser. Hvis du leser mer ChatGPT enn bøker, begynner du å skrive som en KI-modell – enten du vil eller ikke.
Finn de som skriver godt og sett ord på hva som fungerer. Les Churchill, Warren Buffett, George Orwell og Paul Graham. Finn forfattere som skriver om temaer du er interessert i. Les om Burma-felttoget i Defeat into Victory. Les om Vietnam-krigen i The Things They Carried.
Les, les, les. Alle som skriver godt, leser mye.
Det er ikke så mye mer som skal til for å skrive konsist og menneskelig. Hvis du vil ha forslag til hva som bør med i artikkelen, kan det se slik ut:
Forslag til struktur
- Situasjon: Kort bakgrunn og eventuelt hvem du svarer.
- Intensjon: Din påstand. Så tidlig og klart som mulig. Ikke ta med «Min intensjon med denne artikkelen er …».
- Begrunnelse: Tre argumenter. Selvfølgelig må det ikke være tre, men et gammelt konsulenttriks er å bruke tre hvis du ikke har et bedre forslag.
- Innvendinger: Hvor vil en meningsmotstander være uenig? Kom dem i forkjøpet.
- Anbefalinger: Du er tettest på problemet, så du kan like gjerne foreslå en løsning.
- Avslutning: Vis tilbake til påstanden uten å gjenta hele artikkelen.
Undertegnede har i den foregående artikkelen forsøkt å belyse hvordan iverksettelsen av språklig enkelhet kan sees i lys av de Jominis – neida!
Churchills råd om stramme og klare avsnitt står seg godt. Hvis svette sparer blod, er det verdt å svette over teksten. Det er tross alt den som skriver klart som blir hørt, forstått og fulgt.
Foto: Wikimedia commons