You've successfully subscribed to Stratagem
Great! Next, complete checkout for full access to Stratagem
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.
Strategisk luftmobilitet gir høy reaksjonsevne og global rekkevidde

Strategisk luftmobilitet gir høy reaksjonsevne og global rekkevidde

. 7 min read
If we can put troops with equipment quickly in an area ahead of it turning into a real crisis, we've given our political leaders some options. And then we can prevent actually ever having to fight.

        -Former U.S. Army Europe Commander Lt. Gen. Ben Hodges (NATO summit in Brussel 2018)

En tidløs rød tråd gjennom militærhistorien er behovet for å flytte militære styrker og logistikkunderstøttelse for å komme i posisjon til å engasjere en fiende eller holde landområder. I tidligere tider ble dette primært gjort til lands eller over vann. Siden flymaskiner ble introdusert til militært bruk har evnen til å flytte militære styrker gjennom luften økt betydelig. Spesielt stormakter har etablert betydelig luftmobil kapasitet, men behovet gjelder i høyeste grad også mindre stater.

Strategisk luftmobilitet er vesentlig for norske militære operasjoner nasjonalt og internasjonalt, og er således en viktig del av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. For Norge så nyttes militærmakt for å sikre nasjonal suverenitet, territoriell integritet og politisk handlefrihet (Prop 14, s.24). For at Forsvaret skal kunne operere i et område må det først komme seg dit raskt og effektivt, til rett tid med rette styrker og materiell. Det gjelder både hvis Forsvaret skal flytte styrker fra en landsdel til en annen og ved deltagelse i operasjoner i utlandet. Strategisk luftmobilitet er derfor en forutsetning for å sikre evnen til høy reaksjonsevne og global rekkevidde.

Luftmobilitet

Forsvarets fellesoperative doktrine beskriver at luftmobilitet gir evne til strategisk eller operasjonell lufttransport og kan være avgjørende for rask deployering av reaksjonsstyrker (FFOD, s.116). Videre beskriver doktrinen at luftmobilitet er en av luftmaktens bidrag til fellesoperative operasjoner. I Forsvarets doktrine for luftoperasjoner defineres luftmobilitet som evnen til å flytte og etterforsyne egne styrker, eller sivile i humanitære- og evakueringsoperasjoner, i og gjennom lufta (FDL, s.44).

Luftforsvaret har fire Hercules C130-J som bidrar til å løse flere av Forsvarets oppgaver. Ett transportfly er på nasjonal beredskap og ett transportfly brukes i FN-operasjonen MINUSMA i Mali. Videre er ett transportfly til enhver tid er på vedlikehold mens det siste understøtter internasjonale og nasjonale oppdrag i form av trening, øving og operasjoner.

For å øke den luftmobile kapasiteten har NATO etablert et partnerskap for å sikre tilgang til større transportfly som har lengre rekkevidde og løftekapasitet. Strategic Airlift Capability (SAC) er et samarbeid mellom 12 nasjoner med hovedbase i Ungarn kalt Pàpa air base. Dette partnerskapet sørger for tilgang på tre C-17 Globe master som er tilgjengelig basert på oppdragets viktighet og antall flytimer partnere har kjøpt. Denne avtalen gir Norge tilgang på kapasitet vi ikke har i egen organisasjon, enda (SAC program, 2021).

Norge har nylig sammen med fem andre nasjoner signert en avtale på åtte multirolle tank- og transportfly (MRTT) av typen A330 fra Airbus. MRTT er tiltenk å støtte F-35 primært med lufttanking, men har også evne til transport av personell og materiell eller medisinsk evakuering. En A330 kan ta opptil 267 personer og 45 tonn med last samtidig. Flyet kan også konfigureres for medisinsk evakuering med 16 bårer og, -21 medisinske seter (NATO, 2020).

An Airbus A330 Multi Role Tanker Transport (A330 MRTT) of the Royal Australian Air Force has successfully refuelled a F-35A Joint Strike Fighter of the US Air Force (Photo: Airbus)

Norge har også underskrevet avtaler for tilgang til kommersielle ressurser. Strategic Airlift International Solution (SALIS) er et samarbeid mellom ni NATO-land som gir tilgang på flere Antonov AN-124 innen få dager. Videre kan også AN-22, AN-225 og IL-76 rekvireres i kontrakten (SALIS, 2020). En enkel Antonov kan ta opptil 120 tonn. Det er 43 tonn mer enn C-17 og 98 tonn mer enn Hercules C130-J. Forsvaret har også beredskapsavtale med SAS for strategisk luftevakuering (Prop 1. S, kap 1.2). I tillegg kan Forsvaret leie sivile charterfly gjennom kommersielle selskaper ved behov.

Oversikt over militære transportfly i NATO.

Høy reaksjonsevne

Høy reaksjonsevne kan være avgjørende i et stadig mer usikkert sikkerhetspolitisk bilde der ulike trusler krever ulike løsninger, ofte med kort varslingstid. Norge må selvstendig kunne håndtere sikkerhetspolitiske kriser, anslag og angrep av et visst omfang med nasjonale ressurser. Ulike krisesituasjoner krever derfor fleksible kapasiteter med god reaksjonsevne. Forsvaret må om nødvendig kunne engasjere og ta opp striden med en motstander militært for å beskytte norsk suverenitet samtidig som allierte involveres (Prop 14, s.28). Det er vanskelig å forutse neste krise eller krig. Forsvarssjefen, General Eirik Kristoffersen, har vært tydelig på at vi må være forberedt på å bli overrasket igjen (FSJ - Eirik Kristoffersen, 2020).

Reaksjonsevnen bestemmes av hvilken kapabilitet og kapasitet Forsvaret har, og hvilken beredskap disse står på. I langtidsplanen for forsvarssektoren kan vi lese at reaksjonsevnen styrkes ved å utplassere personell, materiell og logistikk i områder der risikoen for væpnet konflikt er størst (Prop 14, s.1). Dette minimerer tiden fra varsling til man er i stand til å respondere. Risikoen med denne handlemåten er at det tar for seg ett scenario, som paradoksalt nok, begrenser reaksjonsevnen hvis det scenarioet ikke inntreffer. Norge er et stort territorium med utfordrende lende og få styrker. Ved å etablere luftbroer kan Forsvaret eksempelvis omprioritere kapabiliteter med høy verdi uten å binde dem opp. Siden fremtiden er uforutsigbar og hendelser kan oppstå der vi ikke forventer det, er det behov for strategiske luftmobilitetsressurser slik at Forsvaret kan flytte raskt og effektivt, til rett tid med rette styrker når det kreves.

Effekten med høy reaksjonsevne blir illustrert i boken Mellom fred og krig (Tormod Heier og Anders Kjølberg, 2013). Boken tar for seg bruken av Forsvaret som et redskap i krisehåndtering. Håndtering av kriser forutsetter høy reaksjonsevne og operativ tilgjengelighet. Høy reaksjonsevne vil si timer og dager, ikke uker og måneder. Videre beskriver boken også at reaksjonsevne kan være viktigere enn utholdenhet. Det eksemplifiseres gjennom to mulige scenarioer. Det første er å komme seg i posisjon til å avskrekke eller nekte en potensiell trussel, altså hindre en eskalering. Det andre scenarioet er å komme seg i posisjon for å eskalere en situasjon, der Norge ønsker å utløse Atlanterhavspakten artikkel 5 for å sikre alliert støtte. Begge scenarioene viser behovet for høy reaksjonsevne, operativ tilgjengelighet og fleksibilitet. Med andre ord så er egne strategisk luftmobilitets en viktig del av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Global rekkevidde

Strategisk luftmobilitet gir evnen til global rekkevidde og dermed politisk handlefrihet.

En viktig del av norsk sikkerhetspolitikk er å bidra til internasjonal sikkerhet og ta vår del av ansvaret i regi av FN, NATO eller koalisjoner (Prop 14, s.29). Luftmaktens kjerneegenskaper høyde, hastighet og rekkevidde gir evnen til å flytte styrker og materiell med global rekkevidde gjennom lufta (FLD, s.44). Norske styrker deltar i militære operasjoner langt unna norsk jord. Slike oppdrag stiller krav til at Forsvaret kan fremføre, understøtte og trekke ut styrker raskt og effektivt. Forsvaret skal i tillegg gjennom bistandsanmodning kunne støtte til eksempelvis rednings-, og evakueringsoperasjoner globalt.

Miljøene Forsvaret skal operere i kan være utfordrende både når det kommer til klima og trussel (Pressemelding, regjeringen, 2020). For å løse oppdragene langt unna norsk territorium ville Forsvaret vært tjent med å ha tilgang til egne strategiske militære transportfly. Dette ville styrke den politisk handlefrihet og gi Forsvaret bedre forutsetninger til å løse flere typer oppdrag. Det er flere grunner til dette. For det første kan militære transportfly operere i forskjellige miljøer gjennom sine taktiske egenskaper i lys- og værforhold, spesielle innsettingsteknikker eller muligheten til å lande på improviserte rullebane (FDL, s.70). For det andre har militære fly selvbeskyttelse som modulær pansring og flere typer narrebluss, populært kalt Decoy flares. Militære transportfly kan derfor operere i fiendtlige miljøer. Trusselen kan eksempelvis være air-to-air, surface-to-air eller surface-to-surface. Denne type oppdrag krever for øvrig også god etterretning. For det tredje så kan militære transportfly frakte større mengder militært materiell og farlig gods. Store militære transportfly tilsvarende kapasitet som C-17-Globemaster har lengre rekkevidde, større lastekapasitet og kan frakte tyngre militært materiell enn eksempelvis mellomstore militære transportfly med tilsvarende kapasitet som Hercules C130-J. Både store og mellomstore transportfly vil med andre ord gi beslutningstagere flere valgmuligheter og Forsvaret bedre forutsetninger til å løse tildelte oppgaver.

Anbefaling

For å gi Forsvaret bedre forutsetninger for å løse tildelte oppgaver vil det være fornuftig å anskaffe flere egne strategiske luftmobile ressurser. Forsvaret bør gjennom forsvarsjefens fagmilitære råd vurdere anskaffelse av store militære transportfly sett opp mot mellomstore transportfly, eller eventuelt en kombinasjon av de to. Anskaffelse av egne transportfly vil redusere avhengigheten av flernasjonalt samarbeid og avtaler med sivile ressurser for å løse Forsvaret sine oppgaver. En slik avhengighet kan medføre kritiske sårbarheter i krise og krig. For det første kan det oppstå konflikter der nasjoner ikke vil delta på grunn av politiske hensyn. For det andre kan det være andre behov som får høyere prioritet enn våre norske behov (Flernasjonalt samarbeid og sikkerhetspolitikk, 2020). Samtidighetsutfordringer mellom nasjonale operasjoner og operasjoner i utlandet eller i den kollektive flernasjonale rammen er også et sannsynlig scenario. Uavhengig av valg av flytype bør Forsvaret styrkeprodusere flere besetningsmannskaper for å sikre full effekt av dagens kapasitet. Behovet for strategisk luftmobilitet blir ikke borte med det første.

Både etablering og opprettholdelse beredskap, samt gjennomføring av operasjoner koster penger. Denne artikkelen har ikke vektlagt det økonomiske aspektet ved anskaffelse av egne ressurser eller ved flernasjonalt samarbeid. Fokuset har vært rettet mot effekten man kan generere ved å ha egne strategiske luftmobile ressurser. Behovet for strategisk mobilitet synes ikke å bli borte i fremtiden, verken for nasjonal eller internasjonal innsats.

Konklusjon

Denne artikkelen har redegjort for hva strategisk luftmobilitet er, hvorfor det er viktig med egne strategiske luftmobilitet ressurser og hvordan det kan gi høy reaksjonsevne og global rekkevidde. Videre har den kommet med anbefalinger for fremtidig innretting av luftmobile ressurser. Oppsummert så vil egne militære strategiske luftmobilitet ressurser gi beslutningstagere valgmuligheter og sørge for at Forsvaret forblir et relevant sikkerhetspolitisk verktøy både i fred, krise og krig i møte med fremtiden.


Foto: Boeing C-17 Globemaster III fra Heavy Airlift Wing Papa på oppdrag for Forsvaret (Olav Standal Tangen / Forsvarets forum)


Referanser

Heier, Tormod og Kjølberg, Anders. (2013). Mellom fred og krig. Universitetsforlaget.

Forsvarssjefen. (2019). Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR). Forsvarsstaben.
Hentet fra: FMR 2019 fullversjon.pdf (forsvaret.no)

Forsvarsstaben. (2019). Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD). Forsvaret.

Luftkrigsskolen. (2018). Forsvarets doktrine for luftoperasjoner. (FDL). Forsvaret.

NATO. (2020, juni 04). Strategic airlift international solution (SALIS): A key capability during the covid-19 crisis and beyond.
Hentet fra: NSPA | Strategic Airlift International Solution (SALIS): A key capability during the COVID-19 crisis and beyond (nato.int)

NATO. (2020, mai). Factsheet. Multi Role Tanker Transport Capability (MRTT-C). Hentet fra: 200518-factsheet-mrtt-c.pdf (nato.int)

Andersen, Olav Løvland. (2020). Flernasjonalt samarbeid og sikkerhetspolitikk. Stratagem.no. https://www.stratagem.no/flernasjonalt-samarbeid-og-sikkerhetspolitikk/

Regjeringen. (2020). Pressemelding - Norske bidrag i internasjonale operasjoner.Regjeringen.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/intops2020/id2690291/

Prop. 14 S. (2020-2021). Evne til forsvar – vilje til beredskap Langtidsplan for forsvarssektoren. Forsvarsdepartementet.

Prop. 1 S. (2020-2021). For budsjettåret 2021 – Utgiftskapitler. Forsvarsdepartementet.

The Strategic Airlift Capability. (2020). SAC. Hentet fra: The Strategic Airlift Capability (sacprogram.org)


Er du enig/uenig med artikkelen eller har en kommentar? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk gjerne style guiden vår.