Tverrsektoriell utdanning – nøkkelen til et sterkere totalforsvar

Etterretningsfaget kan bli broen som forener politi, forsvar og sivil beredskap. Men da må vi utdanne sammen – ikke hver for oss.

Et sivilt beredskapsløft krever felles kunnskap

Anders Romarheim skrev nylig i Dagens Næringsliv (6. november 2025) at det haster med et sivilt beredskapsløft. Skal Forsvaret fungere, må totalforsvaret fungere. Og skal totalforsvaret fungere, må den sivile beredskapen styrkes.

Romarheim har rett: Beredskap handler ikke bare om ressurser, men om forståelse. Norge må bygge et felles kunnskapsgrunnlag mellom politi, forsvar og sivile etater. Det krever et tverrsektorielt utdanningsløft der Politihøgskolen, Etterretningsskolen og Forsvarets høgskole samarbeider om bl. etterretningsfag, analyse og samfunnssikkerhet.

Totalberedskapskommisjonen peker på det samme behovet. Den fremhever at felles etter- og videreutdanning for nød- og beredskapsaktørene skal styrke samvirket mellom politi, forsvar, helse og sivile aktører. Ordningen utvikles i samarbeid mellom DSB, Helsedirektoratet, Forsvarets høgskole og Politihøgskolen for å bygge felles praksis, nettverk og læring på tvers av sektorer.

Her kan etterretningsfaget bli bro mellom politiet, forsvaret og sivile.

Krig, kriminalitet og beredskap i samme rom

Grensene mellom krig, kriminalitet og samfunnssikkerhet er uklare. Louise Shelley viser i Dirty Entanglements hvordan vold, økonomi og politikk henger tett sammen. Kriminelle nettverk opptrer som etterretningsaktører. Statlige aktører bruker kriminelle metoder. Politi og forsvar må derfor forstå de samme fenomenene, fra ulike perspektiver. Etterretningsfaget gir et felles analytisk språk for å håndtere kompleksitet.

Mark M. Lowenthal minner oss om at etterretning ikke bare handler om å avsløre secrets – det vil si skjult informasjon som kan avdekkes med riktige metoder. De mest krevende utfordringene i dag ligger i kategoriene mysteries og complexities. Mysteries handler om spørsmål som ikke har ett riktig svar, men krever tolkning og vurdering. Complexities viser til dynamiske og sammensatte situasjoner der mange faktorer virker sammen og endres over tid.

Etterretningsarbeid handler derfor ikke bare om innhenting av fakta, men om å forstå sammenhenger, avveie usikkerhet og trekke slutninger under tidspress.

Det gjør etterretning til mer enn en metode – det er en måte å tenke på, en systematisk form for refleksjon som kan brukes i alt fra krisehåndtering til strategisk ledelse.

Fra prosedyrer til refleksjon

Michael Skjelderup beskriver hvordan Etterretningsskolen har gått fra forelesninger til refleksiv og studentaktiv læring. Det handler om å trene evnen til å tenke under usikkerhet.

Etterretningsfaget bør bli et felles forståelsesfag som utvikler analytisk dømmekraft og kritisk refleksjon på tvers av sektorer. Evnen til å analysere og handle raskt under tidspress er sentral.

Politiet utvikler denne ferdigheten daglig. Erfaringen med raske vurderinger og beslutninger i sanntid gir viktig læring også for forsvars- og beredskapsmiljøer. Felles kurs, øvelser og forskningsarenaer vil ikke bare styrke faglig kvalitet, men også bygge tillit og kultur – grunnlaget for samhandling når krisen kommer.

Totalberedskapskommisjonen understreker behovet for mer målrettet og helhetlig kompetanseutvikling i beredskapssektoren. Dette innebærer tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og praksisfelt for å utvikle tverrfaglig beredskapskompetanse. Etterretningsfaget egner seg særlig godt som ramme for en slik felles kunnskapsplattform.

Kriminalitet, ekstremisme og aktører i endring

Forskning viser at ekstremisme og kriminalitet ofte har samme sosiale drivkrefter. Freilich og Ellis viser hvordan personer beveger seg mellom kriminalitet, ideologi og vold – drevet av status, spenning og identitet.

For politiet betyr det at forebygging handler like mye om forståelse som kontroll. Kriminalitetsbildet henger tett sammen med det Forsvaret omtaler som hybride trusler. Digitale plattformer, økonomisk kriminalitet og sosial påvirkning smelter sammen til én virkelighet.

Ucko og Marks beskriver hvordan organiserte kriminelle nettverk fungerer som irregulære krigsaktører. Kriminalitet brukes som strategisk virkemiddel for å undergrave samfunnets stabilitet. Dette krever etterretningsfaglig kompetanse og samarbeid mellom politi, forsvar og sivile beredskapsorganer.

Kommisjonen viser til at Finland og Sverige har etablert omfattende totalforsvarskurs og lederprogrammer som samler militære, sivile og private aktører. Erfaringen viser at slike felles læringsarenaer øker beredskapsforståelsen og styrker samordningen i kriser.

Et utdanningsløft for totalforsvaret

Et felles utdanningsløp kan bidra til:

• Felles begreper og analysetilnærminger
• Tverrsektorielle øvelser
• Hospiteringsordninger mellom fagmiljøer
• Felles forskningsarenaer for etterretning, kriminalitet og samfunnssikkerhet

NOU 2023:17 fremhever at slike beredskaps- og totalforsvarskurs gir tverrsektoriell nettverksbygging og økt forståelse for roller og ansvar. Felles kurs og øvelser mellom ledere i offentlig, privat og frivillig sektor er avgjørende for å bygge tillit og felles situasjonsforståelse.

Et slikt løft vil styrke beredskapen og forene fagmiljøer. Utdanning kan bli motoren i totalforsvaret.

Broen må bygges sammen

Krig og kriminalitet er deler av samme konfliktlandskap. I møte med hybride trusler og global usikkerhet må Norge bygge et nytt kunnskapsfundament – ikke bare for Forsvaret, men for hele samfunnet.

Totalberedskapskommisjonen anbefaler å styrke utdanningskapasiteten for kandidater med tverrfaglig beredskapskompetanse og etablere nasjonale kurs som samler politi, forsvar og sivilsamfunn. Kommisjonen understreker at dette ikke bare handler om å heve kompetansenivået i hver sektor, men om å sette aktørene i stand til å forstå og støtte hverandres samfunnsoppdrag.

Når utdanning og trening skjer på tvers av sektorer, skapes et felles språk for risiko, trusler og beslutninger. Dette gir ledere og utøvere bedre evne til å samhandle, bruke egne ressurser mer målrettet og styrke andres innsats i krise og konflikt. Kunnskap og kompetanse er dermed ikke bare fundamentet for et robust totalforsvar, men selve kraften som setter hele beredskapsapparatet i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag bedre.

Et felles utdanningsløft mellom Politihøgskolen, Etterretningsskolen og Forsvarets høgskole er nødvendig.

Etterretningsfaget kan bli broen mellom politi, forsvar og sivilsamfunn. Den broen må bygges sammen, slik at vi kan utnytte hverandres kompetanse og erfaring og derigjennom forsterke den norske beredskapen.

Foto: Marcus Solheim / Forsvaret