I løpet av april roterer rundt 700 mannskaper fra 3rd Battalion/8th Marine Regiment med en ny tilsvarende styrke og avslutter dermed en drøy 6 måneder lang deployering til Norge. En operasjon som kalles Marine Rotational Force – Europe (MRF-E). MRF-E er en del av Marine Forces Europe (MARFOREUR) sitt bidrag til å løse United States European Command (EUCOM) sitt oppdrag i Europa. MARFOREUR har fokus på Europas nordre flanke og skal kunne tilby en fleksibel amfibisk opsjon for EUCOM. Denne artikkelen forklarer hvorfor denne styrken er i Norge, hva den kan gjøre og hva det har å si for Forsvaret, ved å sette det inn i en strategisk kontekst med noen taktiske og operasjonelle betraktninger.
Strategisk kontekst
EUCOMs mission is to prepare ready forces, ensure strategic access, deter conflict, enable the NATO Alliance, strengthen partnerships, and counter transnational threats in order to protect and defend the United States.
- EUCOM mission statement
USA er verdens eneste supermakt og har militær global rekkevidde gjennom sin etablerte kommandostruktur, de såkalte Geographic Combatant Commands (GCC). En GCC er en firestjerners fellesoperativ kommando med et geografisk tildelt ansvarsområde. De viktigste oppdragene disse kommandoene løser er å oppdage, avskrekke og forhindre angrep på USA og bekjempe disse hvis de likevel skulle oppstå. De er også ansvarlige for en rekke forskjellige sikkerhetssamarbeidsprogram med forskjellige nasjoner, herunder trening, øvelser og annen militær assistanse EUCOM ivaretar amerikansk sikkerhetsstrategi i det Europeiske teateret. Deres vurdering er at Russland aktivt forsøker å destabilisere regionen og endre den internasjonale orden. Sjef EUCOMs prioritet er derfor å ha tilgjengelige utplasserte kampstyrker, styrke strategisk partnerskap og tilpasse seg til et komplekst og dynamisk strategisk operasjonsmiljø. Marinekorpset kjerneoppgaver er å gjennomføre militært samarbeid med allierte og partnere, hurtig krisehåndtering, styrkeprojisering, kystnære operasjoner og møte irregulære trusler.
Marinekorps og amfibisk kapasitet
While the Marine Corps may operate on and from the sea, in and from the air, and on the land, it is not optimized to dominate any of them. Rather, the Marine Corps is optimized to be expeditionary—a strategically mobile middleweight force that can fill the gaps created by the size/speed tradeoff.
- Marine Corps Doctrinal Publication 1-0, Operations
Norge har ikke et eget marinekorps, slik USA, Storbritannia, Frankrike, Spania og andre større militære nasjoner har. Et marinekorps tilhører marinen organisatorisk, men er ikke besetning på marinefartøy. De er den forlengede væpnede arm inn på land, derav begrepet amfibisk. Marinekorpsets spesialitet er å forflytte styrker fra sjøen inn på land og besette et brohode. Marinekorpset har likevel deltatt i landkampanjer iblant annet Irak og Afghanistan sammen med sine våpenbrødre- og søstre fra hæren. Det er derimot en like grov feil å anse marinekorpset som en del av besetningen på et fartøy som en del av hæren. De har sin egen identitet og egen kultur. Dersom man bommer på dette har man laget et dårlig grunnlag for samarbeid. Helt enkelt kalles en person i marinekorpset for en «marine» og ikke en «soldier», «sailor» eller «airman».
Det amerikanske marinekorpset (USMC) har en helt unik måte å strids-organisere seg på. Vi i Forsvaret må forstå denne for å være i stand til å samarbeide effektivt. USMC organiserer seg alltid i en integrert stridsgruppe, en såkalt Marine Air Ground Task Force (MAGTF), med fire elementer. Et command element (CE), et ground combat element (GCE), et air combat element (ACE) og et logistical combat element (LCE). Denne organiseringen kan skaleres fra en Marine Expeditionary Unit (MEU), via en Marine Expeditionary Brigade (MEB) til en Marine Expeditionary Force (MEF). Det betyr blant annet at en sjef for en MAGTF alltid har full kommando over egne luftressurser, herunder kapasitet til å gjennomføre lokal luftromskontroll. Pilotene er «marines» og har gått samme skoler som infanterioffiserene. Det gir en betydelig fordel med tanke på fleksibilitet. Tilgangen på ildkraft fra luften og det vi kaller operasjonelle ressurser er langt større enn det vi kan regne med på tilsvarende nivå hos bakkestyrker i Hæren. Derimot er mobiliteten til en MAGTF begrenset av mangelen på bakkemobilitet. GCE er i utgangspunktet lett infanteri og slåss primært til fots, støttet av artilleri og noen ganger stridsvogner. De er således avhengige av transportstøtte, enten gjennom lastebiler, pansrede personellvogner eller helikopter for å komme seg til målområdet. Dette byr noen ganger på utfordring med integrering med vår mekaniserte brigade, med tanke på mobilitet, beskyttelse og interoperabilitet. Har vi kunnskap om deres kapasiteter og operasjonsmønster mitigeres derimot disse utfordringene og man kan skape synergi.
En MEU er en amfibisk landgangsstyrke, bestående av en infanteribataljon med støtteelementer, en luftskvadron og et logistikkelement. Størrelsen er på om lag 2000 mannskaper. Det viktigste oppdraget til en MEU er hurtig krisehåndtering. Disse enhetene brukes ofte til forskjellige sikkerhetssamarbeid, øvelser og trening med forskjellige partnere verden over. En MEU er en del av en US NAVY Amhipibous Ready Group (ARG) på sjø, men opererer selvstendig på land. En ARG har tre-fire amfibiske angrepsfartøy, som kan ses på som et lite hangarskip, med en besetning på over 1000 og plass til opp mot 2000 marines. Fartøyene er godt bevæpnet og har plass til mengder av kamputstyr. Eksempelvis har WASP klassen plass til over 20 helikopter og 6 jagerfly. Det spesielle med amfibiske angrepsfartøy er at de også har mindre landgangsfartøy i buken. Disse brukes til å frakte personell og utstyr, som stridsvogner, artilleri og logistikk fra fartøyet til land. Det er de amfibiske angrepsfartøyene som er selve kjernen i ARGen, men de kan også beskyttes av fregatter, destroyere og ubåter.
Den neste størrelsen, en MEB, er på om lag 16000 mannskaper. Styrken består av et infanteriregiment (tre bataljoner) med støtteelementer, en luftgruppe med betydelige kapasiteter og et tilpasset logistikkregiment. En MEB brukes til krisehåndtering eller som del av en større operasjon. En MEB bærer med seg 30 dagers logistikk. En MEB kan også organiseres som en del av en større marineflåte og ilandsettes som en landgangsstyrke. En MEB ledes av en Brigader og har en stab som kan kobles på både en komponentkommando og rett på en fellesoperativ kommando.
Den største komponenten, en MEF, er på om lag 40000 mannskaper, bestående av en infanteridivisjon (3 regimenter) med støtteelementer, en luftving med alle kapasiteter og en logistikkgruppe. Dette er den prinsipielle kampstyrken som er tiltenkt brukt i full krig. Deler av en MEF kan landsettes fra marineflåten, men en MEF er også avhengig av at styrker og materiell blir flydd inn eller fraktet inn med transportskip. En MEF ledes av en trestjerners general og har kapasitet og kompetanse til å utgjøre en landkomponentkommando når den opererer på land.
USMC i Norge
Det amerikanske marinekorpset kan flyttes raskt til et innsatsområde, enten via sjøveien eller via luften. For å kunne ha tilgjengelig kampkraft er de nødt til å ha et robust logistikk-konsept. De har en rekke forhåndslagringsprogrammer for å sikre dette. Et av disse finnes i Norge, kalt Marine Corps Pre Positioning Program – Norway (MCPP-N). I hulene i Trøndelag er det lagret utstyr tilsvarende til en MEU, dimensjonert for innsats i lave til middels konflikter. Personellet kan enten flys inn, fraktes inn som en del av en marineflåte eller en kombinasjon, for deretter å ta ut utstyr fra forhåndslagringen. Det krever forøvrig betydelig vertslandsstøtte av Norge. Dersom styrken skulle oppskaleres til en full MEB må ytterliggere personell og materiell flys og skipes inn for å komplementere det som er i hulene.
I tillegg til MARFOREUR sitt hovedkvarter i Stuttgart og en Crisis Response Task Force som jobber i Afrika er det ca 1500 marines i Europa. MRF-E, en forsterket infanteribataljon fordelt på Værnes og Setermoen, utgjør cirka halvparten. Denne infanteribataljonen representerer ingen særlig kampkraft i seg selv, fordi den ikke er organisert som en MAGTF og mangler både ledelse, logistikk, transport- og luftstøtte. Men den kan utgjøre kjernen i en MEU ved krise. Da vil de øvrige elementene i MAGTFen kunne hurtig flys eller skipes inn. En av de viktigste effektene av oppdraget i Norge er å tilegne seg ferdigheter i å operere i krevende klima sammen med det norske Forsvaret. Det er vesentlig å forstå at en MAGTF forsterkningsstyrke som sendes til Norge for krise eller krig vil være organisert under MARFOREUR og ha kommandolinjene sine i EUCOM søylen. Det vil derimot være lokal grenseflate mot alle våpengrener i Norge, inkludert Forsvarets operative hovedkvarter. Hæren og HV vil naturlig jobbe sammen med bakkekomponenten (GCC) og logistikkelementet (LCE). Luftforsvaret vil måtte jobbe tett med luftkomponenten (ACE), spesielt med tanke på kommando og kontroll i luftrommet og Marinen vil måtte jobbe tett med US Navy og MAGTFens ledelseselement (GCE).
Norge i USMC
Det norske Forsvaret og spesielt Hæren har et langt og godt samarbeid med det amerikanske marinekorpset. Under øvelse Barfrost i 1966 deltok styrker fra II MEF for første gang på øvelse sammen med Brigade Nord.[1] Siden har de deltatt med styrker nesten hver vinter. De siste årene har MRF-E deltatt på samtrening både med Panserbataljonen og Telemark bataljon, i Norge og Sverige. Det har også vært et tett samarbeid i operasjoner. Norwegian Task Unit, som opererer på Al Asad Airbase i Irak, var de første tre kontingentene direkte underlagt Task Force Lion fra USMC.
Kanskje mer oppsiktsvekkende er det sterke norske nærværet i Quantico. Quantico er USMC sin utdanningsbase, med skoler som Officer Candidate School (OCS), The Basic School (TBS), Expeditionary Warfare School (EWS), Command and Staff College (CSC), School of Advanced Warfighting (SAW) og Marine Corps War College (MCWAR). Alt er organisert under paraplyen Marine Corps University. Norge hadde første elev på EWS i 1959, på CSC i 1967 og på SAW i 1995. Fra 1996 har Norge som eneste ikke-amerikansk nasjon kontinuerlig hatt en instruktør på CSC. Dette er ganske spesielt og er et tydelig tegn på tillit og et sterkt bånd mellom Hæren og marinekorpset. Den norske instruktøren, som for tiden er denne artikkelforfatteren og har gått både EWS og CSC som elev, har på samme måte som sine amerikanske kolleger fullt ansvar for en studiegruppe på 13 majorer. Fra sommeren 2018 har også Norge deltatt med elever på Senior Enlisted Primary Military Education (SEPME). Dette er det høyeste kurs for OR nivået i Marinekorpset.
Avslutning
The threats facing U.S. interests in the USEUCOM area of responsibility... are real and growing. They are complex, trans-regional, all-domain, and multi-functional. They require the United States, together with our European allies and partners, to constantly adapt with forces and concepts that are able to out-pace the evolution of these threats
- General Curtis M. Scaparotti, Commander EUCOM
Marinekorpset er viktig for norsk sikkerhet, men norsk sikkerhet er ikke hovedgrunnen til at marinekorpset er i Norge. USMC har forhåndslagring og rotasjonsstyrker i Norge som en del av amerikansk sikkerhetsstrategi i Europa og for å kunne hurtig sette inn styrker i krise og krig. For tiden er mye av fokus rettet mot å avskrekke videre Russisk aggresjon. Som det står i den amerikanske militære sikkerhetsstrategien, så er det amerikanske militærets oppdrag å ha tilgjengelige kampklare styrker for å avskrekke krig og beskytte USAs sikkerhet. Skulle derimot avskrekking ikke virke, er militæret forberedt på å gå til krig for å vinne. Dette skal USA primært ikke gjøre alene, men sammen med partnere og allierte. En av prioritetene i denne strategien er å styrke allianser og tiltrekke seg nye partnere. For å styrke Norges bilaterale allianse med USA og spesielt marinekorpset er det viktig at vi forstår hva marinekorpset er, hvordan de er organisert og opererer og hvilken kontekst de er her under. Et samarbeid innebærer mye for Hæren og HV, men også Marinen, Luftforsvaret og FOH må ha kunnskap. Jo mer vi kan gjøre sammen i fred, jo bedre blir vi i stand til å operere sammen i krise og krig og jo bedre allierte blir Norge.
Foto: USMC soldat på ski ved Målselvfossen ved Bardufoss (U.S. Marine Forces Europe and Africa)
[1] LR Meyer, «Operation Barfrost» Leatherneck, Jan 1967, side 64.
