You've successfully subscribed to Stratagem
Great! Next, complete checkout for full access to Stratagem
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.
Et fellesnordisk mulighetsrom for forsvarslogistikk

Et fellesnordisk mulighetsrom for forsvarslogistikk

. 9 min read

Sensommeren 2017 inngikk Norge og Finland en avtale om tettere samarbeid innen forsvarslogistikk. Avtalen var historisk. Slikt forsvarssamarbeid over landegrensene er uvanlig. Tilfeldig var den derimot ikke.

Selv om verken Finland eller Sverige er del av noen forsvarsallianse, er begge landene, gjennom sine EU-medlemskap og bilaterale avtaler med eksempelvis USA, tett knyttet opp til den alliansen vi er en del av. I tillegg, og ikke uviktig, når det er snakk om forsvarsanliggender, anses Norden som én strategisk region av det fellesnordiske forsvarssamarbeidet Nordic Defence Cooperation (Nordefco). I en større sikkerhetspolitisk krise i regionen vil alle de nordiske landene berøres[1], og i inneværende langtidsplan for forsvarssektoren i Norge heter det om de nordiske land at vi har «felles tilhørighet i det euro-atlantiske sikkerhetsfellesskapet»[2].

Luftvern laster materiell på skipet i Orkanger. Deployrer til øvelse Cold Response 2020. Markus Engås/Forsvaret.

Og samarbeide gjør vi, med alle nordiske land. Finske og svenske styrker deltar på øvelser enten det er i norsk eller i Nato-regi. Norske styrker deltar på svenske og finske øvelser, og selvsagt har vi Arctic Challenge, en fellesnordisk luftøvelse. Men samarbeid utover felles trening og øving har det frem til nå ikke vært veldig mye av. Likevel ser vi i dag konturene av et fellesnordisk forsvarslogistisk mulighetsrom. Eksempelvis er mye av forsvarsmateriellet det samme i Finland og i Norge. Dermed har vi mye å samarbeide om på operasjonelt nivå allerede i utgangspunktet.

Etter to år med utprøving som følge av en intensjonsavtale på departementsnivå, handler den norsk-finske avtalen av 2017 om utnyttelse av ledige verkstedressurser i begge land, deling av reservedeler og felles innkjøp av ammunisjon. Etter to nye år har det dratt seg til. Nå støtter Norge og Finland hverandre innenfor blant annet utvikling og vedlikehold av Hærens nye artillerisystem K9 og kamphelikoptret NH90.

Alliert mottak og verslandsstøtte

Dessuten samarbeider vi innenfor vertslandsstøtte. Logistikksamarbeid er nemlig noe mer og større enn deling av reservedeler og utnyttelse av verkstedressurser. Logistikksamarbeid har en sikkerhetspolitisk dimensjon som kommer til utrykk eksempelvis gjennom vertslandsstøtte, altså sivil og militær støtte gitt til allierte styrker som opererer på vårt territorium. Slik er logistikken en avgjørende kapasitet i vårt forsvarskonsept. Vertslandsstøtte er derfor blant Forsvarets logistikkorganisasjons (FLO) viktigste oppgaver.

Det norske logistikksystemet har vist seg svært robust. En FFI-analyse av alliert mottak under Trident Juncture 2018 konkluderte med at vi har «tilstrekkelig logistikkapasitet til å håndtere et alliert mottak samtidig med Forsvarets egen styrkeoppbygging»[3]. Under øvelsene Cold Response 2016, Trident Juncture 2018 og Cold Response 2020, var så vel svenske som finske styrker sterkt delaktige. Som våre Nato-allierte utnyttet også våre nordiske kolleger norsk understøttelse.

Vertslandsstøttekonseptet, som i stor grad er utviklet sammen med FLOs strategiske partnere i næringslivet, er et nytt samarbeidsområde mellom Norge og Finland. Dette vil utvikles over tid og Finland vil nyttiggjøre seg norske erfaringer og systemer i forbindelse med øving allerede neste år. Så vel Finland som Sverige underskrev for øvrig vertslandsstøtteavtaler med Nato på toppmøtet i Wales i 2014.

Nasjonal styring, lokal utførelse

Å gjøre bruk av norske erfaringer og systemer for vertslandsstøtte er for Finland forholdsvis enkelt. Selvsagt krever det arbeid, samarbeid, men våre to logistikksystemer er bygget over samme lest: nasjonal styring og lokal utførelse; militær ledelse og ustrakt bruk av sivile samarbeidspartnere. Selv om vi ikke snakker samme språk, men må benytte engelsk, snakker vi altså samme logistikkspråk.

At vi snakker samme logistikkspråk er en udelt fordel. Når vi låner 30 tonn reservedeler av Finland, slik vi gjorde i 2017 i forbindelse med en vedlikeholdsøvelse, ja da hjelper det at vi er organisert noenlunde likt. Når Finland ønsker å trekke på Forsvarets verksted Bjerkvik (FVBJ) for utvikling av K9-systemet som også de benytter, ja da er det viktig at de skjønner hvordan FVBJ opererer. Og når vi arbeider sammen for understøttelse av kamphelikopteret NH90, ja da er det hensiktsmessig at vi begge har lang erfaring med bruk av strategiske samarbeidspartnere på sivil side.

At vi har noen av de samme strategiske partnerne, gjør arbeidet svært effektivt. Med andre ord: Nettopp fordi vi ligner på hverandre forstår vi hverandre veldig godt. Derfor er også logistikksamarbeidet med Finland dypere enn tilsvarende med andre nordiske land.

Forsyningslinjer over Atlanteren

Ikke dermed sagt at logistikksamarbeid med andre nordiske land er ikke-eksisterende. De politiske visjonene fra Nordefco[4] er tydelige: det ønskes økt samarbeid innen totalforsvar, militær forsyningssikkerhet og sivilt-militært samarbeid; og det forventes styrket logistikksamarbeid hvor mulig og ønskelig, med felles tiltak for å støtte nasjonale behov i krise/krig. Felles logistikk i forbindelse med internasjonale operasjoner er også både ønsket av Nordefco og gjennomført ved flere operasjoner. Det er derfor grunn til å tro at visjonene fra Nordefco vil realiseres i enda større grad fremover, også på logistikkområdet. Det er for eksempel verdt å merke seg at våre naboer i Sverige, i deres forsvarsanalyser, fremhever betydningen av Oslofjord-bassenget, Trøndelagsområdet og Ofoten-regionen for egne sikkerhetspolitiske behov[5]. Det handler om isfrie havner og gode infrastrukturforbindelser. Det handler om forsyningssikkerhet.

Når disse havneområdene i Norge er viktige for Sverige, følger det at også forsyningslinjene over Atlanteren viktige. Likeledes peker den svenske utredningen på at Gøteborgs havn er viktig for forsyning til Sverige og Finland – samt også til Norge. Etterforsyning er således et nordisk anliggende.

Det bør her bemerkes at Sverige formelt sett ikke er et «nøytralt» land. Begrepet som brukes er ofte «alliansefrihet». I tillegg opererer Sverige med en unilateral «solidaritetserklæring», som sier at Sverige ikke kommer til å forholde seg passivt om en katastrofe eller et angrep skulle ramme et annet EU-land eller Norge eller Island. I samme erklæring uttales det at Sverige forventer at disse landene reagerer tilsvarende om Sverige skulle rammes[6]. Sverige, som Finland, har dessuten status som særskilt partnerland med Nato.

Sammen med avtalen om vertslandsstøtte fra Wales i 2014, og med samarbeidet i Nordefco som bakgrunn, gir de svenske forsvarsanalysene og partnerstatusen med Nato en ekstra dimensjon til norsk-svensk logistikksamarbeid. At forsyningslinjer over Atlanteren og mottaksområder i Norge har en nordisk sikkerhetspolitisk betydning kan det ikke herske mye tvil om.

Kunnskapsdeling

På det operasjonelle nivået samarbeider vi, i tillegg til det vi gjør med Finland, på ulike vis med Sverige og Danmark. Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL) har over de senere årene gjennomført felles prosjekter med våre naboer. Teknisk utdannelse er ett slikt område, og FKL har samarbeidet med Danmark om å lage en kurs-portefølje innen transportkontroll, togoperasjoner, havneoperasjoner og planverk for fremrykking. I tillegg samarbeides det blant annet om utvikling av regelverk og håndbøker innen logistikk.

Dette handler om kompetanse, om å lære av hverandre. Forsvaret er i seg selv en utpreget kompetanseutviklingsinstitusjon. I det sivile er utdannelsen i stort ferdig når man uteksamineres fra et utdanningssted. I Forsvaret har man så vidt begynt når man eksempelvis har gjort ferdig befalsskole eller krigsskole. Våre ansatte tas ut av daglig tjeneste for faglig utvikling og kursing. Høyere offiserer går på stabskoler.

Det at vi har vedlikeholdsteam fra våre nordiske naboer på våre vedlikeholdsøvelser, bygger kunnskap begge veier. Logistikksamarbeidet med Finland er utviklet med utgangspunkt i å trekke på hverandres kompetanse, på kunnskapsdeling. Finland har andre spesifikasjoner på kamphelikoptret NH90, men likevel kan vi lære av måten de har valgt å støtte systemet slik at det fungerer etter hensikten. Tilsvarende bygger vi ingeniørkompetanse på K9-artilleriet i Bjerkvik, noe som Finland vil nyte godt av.

Kapasitet til en kostnad vi kan bære i fredstid

Så skal det bemerkes at ikke alt nordisk logistikksamarbeid handler om sikkerhetspolitikk eller kompetansebygging. I FLO arbeider vi etter devisen tilstrekkelig kapasitet for krise og krig til en kostnad vi kan bære i fredstid.

Forsvarssjefen har bedt oss om å bygge en kapasitet han kan stole på i et scenario der han må ta i bruk alle sine virkemidler i en sikkerhetspolitisk krise. Samtidig har han bedt oss om å være nøkterne. Han har bedt oss sørge for en bærekraftig kostnadsutvikling, i tråd med politiske føringer. Målet er å frigjøre militære årsverk til Forsvarets «spisse ende», redusere reaksjonstidene og dermed øke vår nasjonale forsvarskapasitet.

Det vi har gjort, er å modernisere og profesjonalisere. Vi har bygget kapasitet med strategiske partnere, gjennomført omfattende effektiviseringsprogrammer, tatt inn deler av etterslepet på vedlikehold og reservedeler, og påbegynt gjenoppbygging av beredskapslagre.

Årlig forvalter FLO rundt 16 milliarder kroner av forsvarssjefens budsjett. Profesjonaliseringen av logistikkvirksomheten, blant annet med en større andel variable kostnader, har gitt forsvarssjefen og de operative styrkesjefene nødvendig understøttelse, og til en pris vi kan bære i fredstid.

Initiativer som det norsk-finske logistikksamarbeidet beskrevet ovenfor, er en integrert del av moderniseringsarbeidet. Vi ønsker kostnadseffektive løsninger. Når vi kan låne materiell av hverandre til øvelser, når vi kan utveksle reservedeler og når vi kan foreta felles innkjøp, blir totalsummen lavere. Dette frigjør midler som vi i neste omgang kan benytte til andre prioriterte formål.

Forsikringspolise

For det norske samfunnet er et militært forsvar en forsikringspolise. Det har liten selvstendig verdi. Logistikk er avgjørende for polisens dekning.

I FLO starter vi alltid i det små, med mulighetsanalyser og piloter, før vi setter i verk fullskala gjennomføring og løpende evalueringer. Slik startet det offisielle samarbeidet med Finland med intensjoner og prøveprosjekter. Nå begynner det å ta form.

Sommeren 2019 inngikk FLO en strategisk avtale med ammunisjonsprodusenten Nammo. Avtalen har en verdi på omkring 1,7 milliarder kroner over en fireårsperiode. I seg selv var dette en milepæl, da vi gjennom denne avtalen får forsyningssikkerhet. Det spesielle i denne sammenhengen er at Finland kan gjøre avrop på avtalen på våre vilkår.

Noe slikt ikke kunne skjedd om det ikke var en strategisk, forsvarslogistisk intensjon bak. Nammo er deleid av den norske stat og det finske selskapet Patria. Patria er eid av den finske staten og norske Kongsberg Gruppen, som vi i FLO også har en strategisk samarbeidsavtale med. Kongsberg Gruppen vil fremover støtte oss på blant annet vedlikehold av NH90-systemet, som igjen inngår i vårt logistikksamarbeid med Finland. Slik blir samarbeidet mellom Norge og Finland, og Forsvaret og industrien, enda mer potent. Dette gjør Forsvaret enda mer kapabelt. Åpningen for at Finland kan gjøre avrop på vår Nammo-avtale viser av vi i Norden har strategisk sammenfallende interesser som vi erkjenner og agerer på. Strategiske fellesinteresser sikrer at samarbeidet ikke kun refereres til i festtaler, men er reelt.

«From NATO deployed to NATO prepared»

Det er ingen naturlov som tilsier styrket norsk-finsk forsvarslogistisk samarbeid. Finlands historie er særpreget, med en nabo i øst som under hele den kalde krigen øvet innflytelse på utenriks- og sikkerhetspolitikken. Vennskapsavtalen med Sovjetunionen i perioden 1947 til 1991 og den såkalte Paasikivi-Kekkonen-doktrinen (etter de finske presidentene Juho Paasikivi og Urho Kekkonen), som la stor vekt på nært samarbeid med Sovjetunionen, innrammet finsk sikkerhetspolitisk handlefrihet.

Etter 1991, og med EU-medlemskapet fra 1995, har Finland vært doktrinært vestvendt, med felles materiell, øvelse og trening med Nato, og med deltakelse i Nato-operasjoner. I offisielle dokumenter heter det nå at Finland «forbeholder seg muligheten til å søke Nato-medlemskap»[7].

Finland foretok likevel ikke en nedbygging av eget forsvar på samme måte som Norge, Sverige og Danmark etter den kalde krigen. I de skandinaviske landene ble forsvarslogistikken innrettet mot innsatsforsvar, i stor grad dimensjonert for å understøtte internasjonale operasjoner.

De senere årene har dette snudd, og suverenitetshevdelse hjemme har igjen blitt rettesnoren. I Nato-sammenheng har det vært snakket om en endring fra «Nato deployed to Nato prepared». Det er i en slik kontekst norsk-finsk, og nordisk, forsvarssamarbeid utvikles og utdypes.

Pragmatisme

Det tør fremgå av det beskrevne at den bilaterale logistikkavtalen med Finland ikke er tilfeldig. Overbygningen handler altså om beredskap, men det er ikke de store vyene som legges til grunn. Vi stiller oss spørsmålene: Har vi sammenfallende strategiske interesser selv om vi formelt ikke er allierte? Hvis ja, hva har vi av systemer vi kan samarbeide om?

Tilnærmingen blir da pragmatisk og praktisk. Prosjekter utvikles der hvor mulige gevinster kan realiseres. Det å låne reservedeler av hverandre øker effektiviteten. En felles materiellpark skaper grobunn for et fellesnordisk vedlikeholdsmarked. Dermed bidrar vi til nordisk nærings- og industriutvikling. Samtidig, med de storskalafordelene et slikt fellesnordisk marked bidrar til, reduserer vi risikoen og styrker robustheten i systemet.

Det norsk-finske logistikksamarbeidet, som har størst dybde sett fra vår side, tjener som eksempel: Det handler om sikkerhetspolitisk relevans, styrket beredskap, partnerskap med det nordiske næringslivet, kostnadseffektive løsninger og kompetansebygging.


Denne artikkelen var først publisert i Luftled 1-2020.


Forsidebilde: CV90 bombekastervogner tilhørende Telemark bataljon fra Rena, får etterforsyning i felt, av Stridstrenbataljonens kompani 1 (TMBN HRS), under den multinasjonale vinterøvelsen Cold Response 2020 i Troms. Ole-Sverre Haugli/Forsvaret.


[1] Se for eksempel Nordefcos årsrapport for 2019, s. 4

[2] Prop 151, 2.2.4 Nordiske land

[3] FFI, 2019: «Et troverdig alliert mottak – erfaringer fra Trident Juncture 2018». FFI-rapport 19/01068, s. 47. Kursiv i original.

[4] Fellesuttalse fra de nordiske forsvarsministrene på møte Oslo november 2018: “Nordic Defence Cooperation Vision 2025”

[5] Värnkraft: Inriktningen av säkerhetspolitiken och utformningen av det militära försvaret 2021-2025, s. 199. Stockholm: Regeringskansliet. Försvarsdepartementet. Försvasberedningen.

[6] Se e.g. Värnkraft, s 102

[7]Se f.eks. Prime Minister’s Office Publications 7/2017, Finland: Government’s Defence Report 2017, s. 14. I en foregående rapport, Prime Minister’s Office Publications 9/2016, Finland: Government Report on Foreign and Security Policy, s.17, sto det kun at Finland forbeholder seg retten til å søke medlemskap i en militærallianse.


Er du enig/uenig med artikkelen eller har en kommentar? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk gjerne style guiden vår.