Forsvarssjefen har utvist mot og faglig integritet ved å anbefale å avbryte stridsvognsanskaffelsen, noe han visste ville være svært upopulært i Hæren (kommentar i DN 25. november). Stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H) var raskt ute med å kritisere dette. Hans argumentasjon speiler synspunktene i konservative miljøer i Hæren.
Det er særlig verdt å utfordre to upresise poeng Farahmand gjør; ett strategisk og ett taktisk.
Farahmands strategiske feilslutning er at krigen i Ukraina gjør at vi nå ikke kan tillate oss å endre planlagt kurs for Hæren. Dette er en uhensiktsmessig grovkornet analyse av situasjonen. Å være for avventende har også en kostnad i strategi, og det er fellen Farahmand går i. Det er nettopp nå Norge har et vindu for å bringe Hæren markant inn i fremtiden. Kjernen av russisk konvensjonell landmakt har gått på enorme tap i krigen, og de er tungt bundet opp i Ukraina. Selv når krigen en gang trappes ned, vil de trenge år på å bygge opp kapasitet, for ikke å snakke om selvtillit til lignende offensiver. Sannsynligheten for et russisk landmilitært angrep mot Norge har trolig aldri vært lavere siden Putin kom til makten. Samtidig gir krigen oss muligheten til å observere moderne storkrig utspille seg i virkeligheten, med alle sine tragiske og kostbare militære lærdommer.
Forsvarssjefen har trolig identifisert nettopp dette. Vi har et mulighetsvindu de neste årene til å gjøre inngripende modernisering av Hæren, kombinert med at Ukraina-krigen gir oss løpende innspill på hva som er effektivt på det moderne slagfeltet. Da må vi våge å omprioritere investeringer, og unngå en ny runde med senkede kostnader.
Farahmands taktiske feilslutning er å overføre ukrainernes suksess med stridsvogner til et argument for at Norge er tjent med å prioritere dette systemet. For hærstyrker er geografien en sterk premissgiver. Her er det åpenbart for alle at det ukrainske terrenget er kanskje det best egnede for stridsvogner i hele Europa. Norsk terreng er kanskje det dårligste. Russiske stridsvogner har gått på store tap på grunn av stillstand og opphopning på smal front. Som Farahmand helt riktig påpeker, har dette i Ukraina vært forårsaket av inkompetanse og korrupsjon. I Troms og Finnmark vil imidlertid også kompetente ledere slite med å unngå denne samme sårbare adferden.
På ett eller annet tidspunkt kommer stridsvogner til å være et utdatert våpensystem over alt, som alle andre våpen gjennom historien. Dette vil bli synlig til sist i ukrainsk terreng, og langt tidligere under norske forhold.
Vår forsvarsevne bygges i samspillet mellom våpen, mennesker og konsepter. Forsvarssjefen gjør helt rett i å ville beholde økonomisk handlefrihet for å utforme et helhetlig vurdert Forsvar, basert på de nyeste lærdommer fra moderne kriger. Nå er mulighetsrommet for å forlate det gamle og ta de nødvendige stegene inn i fremtiden.
Foto: Shutterstock
Kronikken ble først publisert i Dagens Nærlingsliv 28/11: https://www.dn.no/innlegg/stridsvogner/militaret/haren/forsvarssjefen-har-rett-tiden-for-a-mote-fremtiden-er-na/2-1-1362155
