You've successfully subscribed to Stratagem
Great! Next, complete checkout for full access to Stratagem
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.
Mestring og utvikling av avdelingskultur i Task Force Telemark bataljon

Mestring og utvikling av avdelingskultur i Task Force Telemark bataljon

. 10 min read

Telemark bataljon (TMBN) ble etablert på Heistadmoen i 1995 (Børresen et al: 2005:197). Sentral i opprettelsen er general (p) Robert Mood, som var første sjef da avdelingen deployerte til Kosovo i 1999 som KFOR 1. Starten var ikke optimal. Avdelingen brukte lenger tid på å deployere enn NATO forventet. Sjefen for KFOR general Michael Jackson kommenterte tørt: «What’s taking so long? Are they walking?» da han ble klar over den (manglende) norske fremdriften (Egeberg, 2017:143).

Jackson sin kommentar ble brukt som et kraftig incitament i omstillingsarbeidet i Norge for å modernisere Forsvaret. I Stortingsmelding nr. 38 (1998-99) «Tilpasning av Forsvaret til deltagelse i internasjonale operasjoner» (Forsvarsdepartementet, 1999) lanserte FD en ny innsatsstyrke som skulle bygges rundt TMBN. Denne styrken skulle benyttes til fredsbevaring og fredsoppretting i internasjonale operasjoner (Egeberg, 2017:151). Som følge av kursendringen ble TMBN fullprofesjonalisert og mekanisert. Avdelingen ble overført til Rena leir i 2002.

Task Force Telemark bataljon (TF TMBN) anno 2020 er Hærens største kampavdeling og består av ca. 750 yrkessoldater. Alle er nøye selektert, både på verdier og faglig dyktighet. I 2019 var det ca. 1100 søkere til 70 ledige grenaderstillinger i TF TMBN. Av de norske konvensjonelle styrkene er TF TMBN i utgangspunktet tiltenkt rollen som førstekontingent i internasjonale operasjoner hvor Hæren har hovedvekten av ansvaret som styrkeprodusent. Avdelingen står på høy beredskap og inngår nå som en del av NATOs hurtigreaksjonsstyrke VJTF. General Jacksons berømte uttalelse om TMBNs sendrektighet er gjennom årene, blitt ettertrykkelig tilbakevist.

Hvorfor har avdelingen nådd det høye faglige nivået som den holder i dag? Hvilken betydning har avdelingskulturen? Dette vil jeg belyse i denne artikkelen.

Hva er avdelingskultur?

Robert Mood forklarer avdelingskultur på følgende måte: «Å skape en avdeling - etablere avdelingsfølelse – er ikke gjort på noen få uker, den bygges over tid, lang tid. Mye hard og realistisk trening, med samme mennesker og utrustning som skal løse oppdraget. Lykkes sammen, feile sammen og lære av de andres styrker og svakheter. Utfordrende trening og øvelser i identisk avdeling er avgjørende for å stille troverdige styrkebidrag til internasjonale operasjoner» (Mood, 2017:72).

Mood beskriver nødvendige rammefaktorer: trening over tid med de samme menneskene og det samme utstyret. Implisitt i «troverdig» er at avdelingen gjennom slik trening når et høyt faglig nivå, behersker materiellet og er forberedt til å stille internasjonale styrkebidrag samtidig som avdelingen er forberedt på forsvar av Norge.

Avdelingskultur har likhetstrekk med teamsamhold, som er «en opplevelse av at det er emosjonelle bånd mellom teammedlemmene og en følelse av solidaritet innad i gruppen». Denne teamegenskapen har spesiell interesse for militære organisasjoner (Eid & Johnsen, 2018:234). Eid og Johnsen beskriver det kognitive og det emosjonelle: opplevelsen av samhold binder en militær organisasjon sammen. I TF TMBN er samholdet tuftet på felles verdier som fremgår av Verdigrunnlag Telemark bataljon «Profesjonell og ærekjær» (Verdigrunnlaget).

TF TMBNs verdigrunnlag

Verdigrunnlaget er like viktig i utdanningen av nye soldater som stridsteknikk og sanitet. Her settes standarden for verdiene i avdelingen: «Jeg verdsetter RESPEKT - ANSVAR - MOT – DISIPLIN gjennom å være lojal, selvstendig, robust og omsorgsfull» (Verdigrunnlaget, 2010).

I tillegg står evnen til uselviskhet sentralt, som betyr å ta vare på andre og å sette andre før deg selv. «Uselviskhet er et valg du må ta», sier en kompanisjef; «du må investere i kameratskap og samhold for å bli en del av det».

Verdiene får effekt gjennom etterlevelse. Godt synlig på veggen i første etasje i avdelingsbygget til TF TMBN henger stridsdekorasjoner i ulike valører. Stridsdekorasjonene er rangert slik: Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Forsvarets innsatsmedalje med rosett, Forsvarets innsatsmedalje, Forsvarets medalje for edel dåd, Forsvarets medalje for sårede i strid og Forsvarets medalje for falne i strid.

Stridsdekorasjonene er tildelt til soldater som har utmerket seg ved personlig tapperhet og/eller ledelse i strid. Mot, tapperhet, handlekraft og snarrådighet beskriver soldatenes mestring av de ulike situasjonene.

I forskning på operative avdelinger er det en klar sammenheng mellom mestring og sterkt samhold:

«Sterkt samhold er en viktig side av operative avdelingers evne til å mestre ytre belastninger. Samhold i en avdeling kan i utgangspunktet bygge på tre faktorer. Den ene faktoren er kameratskap og det vi kan kalle horisontalt samhold. Den andre faktoren er tillit til og identifisering med egen ledelse – det vi kan kalle vertikalt samhold. Den tredje faktoren er å ha tro på saken og at man føler stolthet og forpliktelse overfor avdelingen som helhet og de oppgaver man er satt til å ivareta på vegne av et større fellesskap. Dette kan vi kalle organisatorisk eller ideologisk samhold. Ideelt sett bør en operativ avdeling kjennetegnes av en relativt høy grad av samhold både horisontalt, vertikalt og organisatorisk» (Eid & Johnsen, 2018:162).

Er de tre faktorene som samhold bygger på tilstede i TF TMBN?

1. Kameratskap/horisontalt samhold:

TF TMBNs verdier er nært knyttet til avdelingens operative evne. Å stole på hverandre og vite at makkeren din er faglig dyktig og ikke vil svikte deg, gir en trygghet som er helt avgjørende når marginene er små og feil kan bli fatale.

En kompanisjef som fikk tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren for «sin sterke stridsledelse (…) smittende ro og sindighet, under uhyre krevende værforhold,» forteller om en 17 timer lang stridskontakt i Afghanistan i 2009 som han og fire andre fikk tildeltstridsdekorasjoner for i 2016. Oddsene var dårlige, for fienden var tallmessig overlegen. Likevel gikk ingen norske liv tapt og fienden trakk til slutt ut.

Hvorfor lyktes de? Kompanisjefen fortsetter: «Vi lyktes på grunn av ferdigheter, vi var flinke, vi vant på stridsteknikk (…) Vi vant på samhold i avdelingen, besluttsomhet og evnen til å hjelpe og stå opp for hverandre. Folk bar ammo til dem som sloss, og tok vare på hverandre».

En annen av dagens kompanisjefer fikk tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren i 2014 for «fremdragende tapperhet og ledelse under kamp i Afghanistan i 2011». Han var da fungerende lagfører og ledet et stridsavbrudd og en tilbaketrekning som varte i 10-12 timer. Fienden var posisjonert i favoriserende terreng, og det norske laget ble beskutt ovenfra. Han forteller: «Jeg gir en ordre om tilbaketrekning. Tolken vår er i sjokk, han har forstuet ankelen og ligger i fosterstilling og skriker. To stykker fra laget tar han med nedover, mens vi skyter bakover mot fienden. Vi får ikke noe effekt fordi fienden er gjemt».

På spørsmål om hvorfor de lyktes svarer han: «det har en psykologisk effekt at vi skyter, fordi dette er lik drillen vår. Vi opplever at vi gir motstand og unngår at folk går i sjokk, fordi de gjør det de skal, de gjør jobben sin. Mye er likt hjemme og ute. Det du gjør hjemme, det du driller på er det samme stridstekniske som du gjør ute. Stridsavbrudd var noe vi hadde trent på. All den jobben du gjør i forkant ligger i bunn. Derfor er det så uhyre viktig med forberedelser, det å være grundig og nøyaktig».

Begge kompanisjefer fremhever betydningen av drill, ferdigheter og stridsteknikk. Å stå i en stridssituasjon i mange timer og holde hodet kaldt forutsetter at kampenheten holder et høyt faglig nivå. Dette er et resultat av grundig seleksjonen, hard trening, erfaringer og verdibevissthet. I tillegg er samtrening over tid viktig, noe både Mood og kompanisjefene trekker frem.

Omsorg er også viktig i TF TMBN, og det fremgår tydelig av Verdigrunnlaget: «Å vise omsorg er å bry seg i positiv forstand. Jeg skal vise omsorg for mine medsoldater, andre egne og fienden. Jeg støtter alltid mine kollegaer, selv når jeg ikke kan støtte deres handlinger. Jeg skal stille krav til meg selv og mine medsoldater. Samtidig skal jeg ivareta meg selv og dem jeg har rundt meg. Slik kan jeg fremme utvikling og ivareta menneskeverdet» (Verdigrunnlaget, 2010).

«Vi viser omsorg ved å stille krav» er et uttrykk som går igjen. Omsorg er også anerkjennelse, et klapp på skulderen eller en klem for å vise at man bryr seg.  Omsorg går begge veier. Kompanisjefen omtalt over forteller at «jeg lyktes som sjef fordi jeg hadde 53 soldater som tok vare på sjefen».

Verdigrunnlagets fokus på omsorg ble omtalt i media i 2018. Dagbladet hadde en artikkel om at soldater fra TF TMBN hadde samlet inn over kr. 100.000 til et opptreningsfond for en tidligere kollega som var offer for blind vold under Stavern-festivalen. Foranledningen var at kollegaen hadde grepet inn og stanset en bil som kjørte altfor fort i det folksomme festivalområdet. «For Brusletto og soldatkollegaene handler dette spesielt om et verdigrunnlag på jobben, noe som de setter veldig høyt», fremgår det av avisartikkelen (Walnum, 2018). Da brigadesjef Lars Lervik fikk vite om dette, tildelte han Brusletto sin coin - minnemynt som utdeles for å markere anerkjennelse - i avdelingens påsyn.

2. Tillit til og identifisering med egen ledelse/Vertikalt samhold:

«Tillit er helt sentralt her», sier en yngre offiser i TF TMBN. Hans syn støttes av Ole Christian Emaus, sjef TF TMBN: «Forutsetningen for å bygge en god avdeling er tillit, samhold, kultur og en forståelse av historien til det man er med på. Jeg har klokkertro på at åpenhet bygger tillit og da handler det om å legge forholdene til rette. TF TMBN skal være gjennomsyret av profesjonalitet».

En ung offiser sier: «jeg er klar til å prestere, og være faglig dyktig. Jeg jobber for eksempel med å komme med en god anbefaling til sjef TF TMBN» Han fortsetter: «her er det noen som fanger opp hvis du gir råd med dårlig kvalitet, det slås ned på. Dette har ført til at jeg er trygg faglig, vet at dette mestrer jeg (…) den tryggheten frigjør kapasitet». En kompanisjef «gir mye tillit, mye ansvar. Da vokser man som leder og finner de beste løsningene (…) Jeg treffer beslutningene og forventer at de blir fulgt».

Hvorfor er tillit viktig? Kompanisjefen forklarer: «Vi har godt voksne folk. Ikke noen grunn til å ikke gi soldatene ansvar. De er godt skolerte og godt skodd». Sjef TF TMBN mener at «tillit er det grunnleggende som skal til for å få noen til å til å yte utover egen tro på seg selv. Hvem er du når ingen ser deg? Det er utrolig viktig og med full tillit kan en forvente at den enkelte gjør det du forventer når ingen ser. Med tillit kan du forvente og forlange at det du vil skal gjøres blir gjort og det gjelder begge veier, oppover og nedover». Forventningene hans til avdelingen hamres inn ved alle anledninger: «Vi skal vinne. Vi vinner hver gang. Vi er de beste». Dette synet gjenspeiles i alle nivåer i organisasjonen: «Hos oss er det ikke noe alternativ å ikke være best» slår en ung offiser fast.

I tillegg henger tillit sammen med kampkraft. I følge sjef TF TMBN er det «sjefers ansvar å bygge kampkraft og om en lykkes med tillit får en maks kampkraft. Det er viktig å bruke rette varme ord så enhver forstår betydningen og føler seg som en del av forholdet. Når du blir vist tillit føler du deg som en del av familien».

Det at sjefene stoler på soldatene, og vet at de kan stille høye krav, skyldes nøye seleksjon, omfattende samtrening og felles erfaringer fra internasjonale operasjoner som har sveiset avdelingen sammen. Til tross for at TF TMBN er en militær avdeling med klare gradsforskjeller, fremstår den utad som en organisasjon med tilsynelatende flat struktur. Folk er på fornavn. Det er en avslappet og uformell tone i det daglige. På møter er det stor takhøyde når man diskuterer.  Men når sjefen treffer en beslutning, kommer den militære disiplinen til syne. Sjefen har siste ordet og beslutninger blir fulgt opp.

3. Å føle stolthet og forpliktelse overfor avdelingen som helhet/organisatorisk samhold:

Troen på oppdraget fremgår av Verdigrunnlaget: «Jeg er en profesjonell soldat som stolt tjener Konge og Fedreland. Således er jeg del av noe større enn meg selv. Min ære ligger i å løse alle oppdrag nasjonen betror meg og jeg setter nasjonens og avdelingens behov foran mine egne» (Verdigrunnlaget, 2010).

Avdelingens bataljonssersjant er en av tradisjonsbærerne som har vært med siden tiden på Heistadmoen. Han beskriver organisatorisk samhold slik: «Man gleder seg til å gå på jobb, ser på det du bringer tilbake til det større. Folk vil helst være her og ikke flytte på seg (…). Jobben er en livsstil og en hobby». I tillegg kjennetegnes tjenesten av store utfordringer som gjør at det at den enkelte får utvikle seg. Bataljonssersjanten har deployert i internasjonale operasjoner totalt 7 ganger, fordelt på operasjoner i Kosovo, Afghanistan, Litauen og Irak. Han fastslår: «Norge skal være stolt av oss: dette er DNAet i avdelingen».

De aller fleste soldatene har en eller flere deployeringer til internasjonale operasjoner. Spennet i ulike oppdrag og nye misjonsområder har medført at avdelingen forstår kompleksiteten i krig og fredsbevarende operasjoner. TF TMBN er en lærende organisasjon som hele tiden utvikler seg. Erfaringsoverføring sikres ved at de kompanier som har vært ute tar med seg kunnskap hjem og deler med resten av avdelingen. En ung offiser fremholder at «folk her møter på jobb hver dag med et genuint ønske om å bidra, om å dra lasset. Vi er problemløsere, vi vil levere et godt resultat, og denne kulturen gjennomsyrer TF TMBN».

«Vi har blitt påvirket av erfaringer, har tatt dem med inn i det daglige og får bekreftet at det vi gjør i det daglige hjemme funker ute. Vi må beherske flere grunnleggende ferdigheter, være i god fysisk form, ha bærende soldatferdigheter, kunne sanitet og stridsteknikk. Derfor har vi perioder i løpet av året der vi setter fokus på ulike ferdigheter» supplerer bataljonssersjanten.

Soldatene som reiser ut for å løse oppdrag har familier hjemme som blir berørt. Iht «Handlingsplan 2020 Ivaretagelse» er TF TMBN en storfamilie med sterkt fokus på 24/7 mennesket. Handlingsplanen 2020 beskriver ulike arrangementer og tilbud, herunder egne familiedager i forkant av utreise. Familiekoordinator og HMS-ansvarlig utøver ansvaret på vegne av sjef TF TMBN. På familiedagene inviteres soldatene som skal reise ut med sine familier. Programmet består av praktisk informasjon fra avdelingen og fra andre instanser i Forsvaret.

Storfamilien omfatter dem som falt. På alle arrangementer omtales de falne som falt i strid eller mistet livet av andre årsaker. De minnes med tente lys ved flere anledninger som minnedag, juleavslutning eller årsfest. Under enkelte arrangementer dekkes det egne falnebord for dem som ikke er blant sine kamerater lenger. I tillegg har avdelingen fulgt opp de pårørende. Dette viser at samholdet er sterkt, og at de som ofret mest, blir ivaretatt, også i etterkant.

TF TMBN har også etablert et veteranhus i samarbeid med Oslo kommune for at yngre veteraner kan samles. Dette huset innvies i 2020.

Oppsummering

TF TMBN har utviklet seg vesentlig fra de deployerte til Kosovo i 1999. I dag er TF TMBN en profesjonell avdeling med høy reaksjonsevne som inngår i NATOs hurtigreaksjonsstyrke. Gjennomgangen viser at TF TMBN anno 2020 er en operativ avdeling som kjennetegnes av høy grad av samhold både horisontalt, vertikalt og organisatorisk. TF TMBN er en lærende organisasjon som omsetter og utvikler sine erfaringer fra internasjonale operasjoner til avdelingens beste. Dette har resultert i at avdelingen holder en høy faglig standard. I tillegg de har fokusert på å etablere en avdelingskultur som bygger opp under den profesjonaliteten som gjennomsyrer bataljonen.


Foto: Oppstilling ved sjefskifte ved Telemark bataljon (Frederik Ringnes / Forsvaret)


Kilder

Børresen, J., Gjeseth, G. & Tamnes, R. (2004). Allianseforsvar i endring. Norsk forsvarshistorie, bind 5. Bergen: Eide forlag.

Egeberg, Kristoffer (2017). Fredsnasjonen Norge. Oslo: Kagge forlag.

Eid, J. & Johnsen, B.H. (2018). Operativ psykologi. 3. utgave. Bergen: Fagbokforlaget.

Forsvarsdepartement (1999). Stortingsmelding nr. 38 (1998-99) «Tilpasning av Forsvaret til deltagelse i internasjonale operasjoner.

Mood, Robert (2017). Ansvar. Ledelse er ingen popularitetskonkurranse. Oslo: Cappelen Damm AS.

Verdigrunnlag Telemark bataljon (2010). Profesjonell og ærekjær.

Walnum, Amanda N. (2018). «Eks-soldat hardt skadd etter festivalvold. Nå håper Christian at alle vil bidra». Dagbladet, 17. august 2018.

Intervjuer med soldater i TF TMBN.


Er du enig/uenig med artikkelen eller har en kommentar? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk gjerne style guiden vår.