Replikk: Klart vi kan - og skal - stole på svenskene

Replikk: Klart vi kan - og skal - stole på svenskene

. 2 minutter å lese

Daniel Berg Eriksen

Maj Eriksen tjenestegjør ved Luftforsvarets Våpenskole i utviklingsavdelingen, og har sin kjernekompetanse innen luftkommando- og kontroll samt utdanning fra Luftkrigsskolen og Forsvarets høgskole.

Øystein Steiro Sr. stiller i sin artikkel på Stratagem spørsmål om vi kan stole på svenskene. Svaret på dette er heldigvis noe vi ikke bare kan, men både bør og må gjøre til vårt felles beste.

Steiro bygger innlegget sitt på en e-post fra en anonym kilde som – hvis vi skal tro Steiro - har god innsikt i nordisk forsvars- og sikkerhetspolitikk og har jobbet for både svensk og finsk forsvar i flere år. Den innledende delen av sitatet er særlig interessant.

”(...) men etter å ha arbeidet for det svenske og det finske forsvaret i flere år, innser jeg at SVERIGE kan man ikke stole på i krise og krig. De ligner mye på det Tyskland Merkel-regimet skapte i Tyskland.”

Det den anonyme kilden her baserer sin påstand på, er historie, og har i beste fall historisk verdi og interesse. Sverige før og etter invasjonen av Ukraina er helt åpenbart to forskjellige enheter i sikkerhetspolitisk forstand. 16 mai 2022 besluttet daværende regjering, med bred støtte i riksdagen og befolkningen, å søke medlemskap i NATO. Dette signaliserer en kraftig og felles svensk innstilling til sikkerhet, med tilhørende konsekvenser for svensk innretning og tankegang i tiden fremover. Samtidig har Tyskland også, nærmest over natten, endret innstilling til Russland og forsvarspolitikken. Steiro og hans anonyme kilde tar i altfor liten grad innover seg det som er nåtiden, og kommer frem til heller tvilsomme konklusjoner og antydninger, basert på utdatert grunnlag.

Videre er det tynt begrunnet og spekulasjoner som legges til grunn ved å tolke den svenske Övererbefalshaveren til å ha skumle planer om å ”tilrive seg tyngdepunktet i Norden” gjennom ambisjonen om å ta regionalt ansvar ved sin fremtidige inntreden i NATO. Det ville derimot vært oppsiktsvekkende om Sverige, med sine kapasiteter og sentrale beliggenhet på den skandinaviske halvøy ikke skulle ha ambisjoner om å komme med substansielle bidrag og ta ansvar. I artikkelen antyder Steiro er at dette er bekymringsfullt, noe som vi må vokte oss for og dermed kanskje møte svenskene med mistenksomhet? Det er ikke tvil om at det er reelle forskjeller i geostrategisk utsyn blant de fire nasjonene Sverige, Finland, Danmark og Norge. At det vil være interessekonflikt rundt plassering av eventuelle NATO-installasjoner er også helt klart. Det er ikke noe kontroversielt med dette, og noe det er naturlig og fornuftig å drøfte åpent og ærlig i rett forum. Men dersom man, slik Steiro antyder, går inn i slike diskusjoner med mistenksomhet og tanker om at ”svenskene kan man ikke stole på i krise å krig” og at de ønsker å ”tilrive seg tyngdepunkt” som om det er snakk om tyveri – da risikerer man å oppnå et samarbeidsklima preget av nettopp dét; mistenksomhet og mistro heller enn den tilliten vi trenger.

Det er viktig og riktig å diskutere alle aspekter av Sverige og Finlands inntreden i NATO – også de vanskelige sidene. Å antyde at svenskene ikke kan stoles på er imidlertid ikke et konstruktivt bidrag.

Det er viktig og riktig å diskutere alle aspekter av Sverige og Finlands inntreden i NATO – også de vanskelige sidene. Å antyde at svenskene ikke kan stoles på er imidlertid ikke et konstruktivt bidrag. Som NATO-medlemmer har tvert de tvert i mot aldri sviktet oss, og det vil være galt og potensielt skadelig å ønske dem velkommen som noe annet enn det de er; nære venner og snart allierte som vi sammen skal jobbe sammen med i et tillitsforhold for å skape en best mulig felles fremtid.


Foto: Forsvarssjef Kristoffersen og Byden høsten 2022. Forsvaret


Daniel Berg Eriksen

Maj Eriksen tjenestegjør ved Luftforsvarets Våpenskole i utviklingsavdelingen, og har sin kjernekompetanse innen luftkommando- og kontroll samt utdanning fra Luftkrigsskolen og Forsvarets høgskole.

Er du enig/uenig med artikkelen, eller ønsker du å skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk veiledningen vår.