I flere allierte forsvar, deriblant USA, er det en ”up or out”-kultur for offiserenes karrierestige. Enten gjør man seg fortjent til opprykk, eller så er det på tide å ta farvel til det uniformerte liv. I Norge har vi ikke samme tradisjon, men det finnes likevel systemer som skal sikre at vi får de mest kompetente menneskene på rett plass til rett tid. En vesentlig faktor i puslespillet som bygger kompetanse er den internasjonale dimensjonen generelt, og deltagelse i internasjonale operasjoner (intops) spesielt. Ettersom intops har stor betydning for karriere, kompetanse og muligens også prestasjoner i Forsvaret kan man stille seg spørsmålet om ikke ”Kom deg ut (i intops) eller kom deg ut (av Forsvaret)” er et bærende prinsipp for Forsvarets kompetansestrategi og offiserer i intops gir kompetansen Forsvaret trenger. Denne artikkelen er et sammendrag av masteroppgaven om temaet, skrevet ved og publisert av Forsvarets høgskole for snart to år siden.
Under den kalde krigen og godt utover 90-tallet var deltagelse i intops ansett som noe sært og spesielt blant de yrkesmilitære. Tjenesten var i stor grad vurdert som irrelevant og et bomskudd for enhver med ambisjoner om en yrkesmilitær karriere. Det var tjeneste hjemme generelt, og Nord-Norge spesielt, som gjaldt. Det var jo der krigen skulle utkjempes. Utover 2000-tallet skiftet Forsvaret både innretning og fokus, med Afghanistan som det tydeligste eksempelet på hva skarp tjeneste betyr. Fra et kompetanseperspektiv har dette betydd at intops ble noe ”alle måtte ha” og gjort meritterende for karriere generelt og skoleplasser til høyere utdanning i Forsvaret generelt. Hva kompetansen faktisk består av har Forsvaret som organisasjon hatt et udefinert forhold til, uten at dette har blitt nevneverdig problematisert. Det er betimelig å stille seg spørsmålet om intops bør være like relevant når fokuset åpenbart har dreid seg hjemover etter mange år med utlandet som viktigste satsning og det er en synkende andel med offiserer som både har og får muligheten til å gjennomføre intops. Dette bakteppet dannet grunnlaget for å finne svar på betydningen av intops for karriere, kompetanse og prestasjoner i Forsvaret.
For å svare på oppgaven ble flere metoder ble tatt i bruk, kjent som ”mixed methods.” Seks dybdeintervjuer, en anonym spørreundersøkelse, dokumentstudier og kvantitativ analyse av prestasjonene av til sammen 42 857 offiserer fra fenrik til major/orlogskaptein over en periode på 10 år ble gjennomført. Til sammen svarte disse på tre hypoteser/forskningsspørsmål knyttet til intops og karriere, kompetanse og prestasjoner i et rammeverk som omhandlet kompetanseteori og Forsvaret som kompetanseorganisasjon.
Er Forsvaret en moderne kompetanseorganisasjon?
Forsvaret har en uttalt målsetning om å bli en moderne kompetanseorganisasjon for å sikre økt operativ evne. Kompetanse for individet er en viktig puslespillbrikke i dette målbildet, og strategisk kompetanseledelse (SKL) er nødvendig for at Forsvaret som organisasjon skal nå dette målet. Hvorvidt alle faktorene som trengs for at hele Forsvaret skal være en moderne kompetanseorganisasjon er det per 2018 lite som tyder på. Forvaltningspraksis i forsvarsgrenene viser samtidig at intops er viktig og prioriteres. Kompetanseteori, inkludert en egenutviklet kompetansetabell for Forsvaret, tilsier at intops kan kategoriseres som militær kjernekompetanse og derfor bør ha en sterk sammenheng med både karriere, kompetanse og prestasjoner.
Intops, karriere og kompetanse
Forskningsspørsmålet «favoriseres intops på bekostning av annen type kompetanse?» kan besvares på flere måter. På den ene siden handler det om flere ting enn bare intops. Hvis man ser på intops som et sterkt uttrykk for operativ kompetanse generelt kan det imidlertid være riktig å hevde. Samtidig er det tydelig at internasjonal tjeneste generelt, og intops med status som meritterende spesielt, er av stor betydning for offiserer som ønsker en vertikal karriere. Intops er ikke alt, men det er vanskelig å se for seg karriere på høyere nivå uten intops slik forvaltningspraksis er i dag. At intops er meritterende ser ut til å ligge fast. Samtidig styres kompetansen primært gjennom kravene i stillingsbeskrivelser, hvor det er en utvikling med mindre grad av krav til intops enn det det har vært. Sett i sammenheng med sikkerhetspolitisk utvikling åpner det for spørsmålet om intops er relevant for forsvaret av Norge. Det er også tegn i tiden på at viktigheten kan være avtagende i tråd med den generelle utviklingen og mindre bidrag ute. Forskjeller mellom grenene gir imidlertid Hæren en særstilling når det gjelder tilgjengelighet på, og byrden ved, intops.
Det andre forskningsspørsmålet handler om hvorvidt intops gir kompetanse Forsvaret trenger. Forsvaret mener i generelle vendinger at intops gir verdifull kompetanse. I tillegg til å være en karrieremessig avkrysningsboks fremheves intops som nyttig, spesielt for den enkelte. Intops gir kompetanse Forsvaret trenger, både i form av troverdighet og «en ekstra dimensjon» på indidvidnivå. I tillegg antyder kompetanseteorien at intops gir kompetanse, først og fremst innen områdene faglige kunnskaper, ledermessige evner og holdninger og personlige ferdigheter og evner, noe som burde skulle tilsi positivt utslagtjenesteuttalelsen og dermed være målbar i prestasjonsforskjeller. I organisasjonen er det imidlertid lite som tyder på at Forsvaret evner å benytte seg av denne kompetansen på en god måte. Det er behov for større grad av bevissthet rundt hva kompetanse består av, hvordan den forvaltes og en sterkere kultur for kontinuerlig forbedring.
Når det gjelder militær kjernekompetanse og operativ erfaring åpner også oppgaven opp for spørsmålet om det ikke er like relevant med operasjoner hjemme som ute. Sjø og Luft gjennomfører eksempelvis reelle «skarpe» stående oppdrag i i Norge og nordområdene ukentlig. At operasjoner utenlands vektlegges uproposjonalt mye kan derfor beskrives som et kunstig skille. Kanskje bør operasjoner i større grad enn intops være det som vektlegges for å sikre den kompetansen Forsvaret trenger for fremtiden.
Intops og prestasjoner
Hypotesen om at offiserer med intops presterer bedre enn de uten er undersøkt ved hjelp av hovedinntrykket på tjenesteuttalelsen som mål på prestasjon på et meget stort utvalg. De statistiske analysene viser tydelig at man generelt kan si at offiserer med intops faktisk presterer signifikant bedre enn de som ikke har det. Samtidig er det slik at det med unntak for Hæren ikke har noen positiv påvirkning med flere enn én kontingent ute. Intops treffer de tre forsvarsgrenene forskjellig, hvor det er tydelig at intops har større betydning for prestasjoner i Hæren og Sjøforsvaret enn i Luftforsvaret. Til sist viser undersøkelsen på forskjellen mellom menn og kvinner at intops har signifikant større positiv betydning for menn enn kvinner.
Oppgaven har tydelig vist at offiserer med intops enn uten intops får signifikant bedre karakterer på tjenesteuttalelsens hovedinntrykk. Dette er en sterk indikator på at intops har betydning for prestasjoner i Forsvaret. Samtidig kan det finnes andre grunner til resultatene enn intops, hvor jeg har vektlagt to personlighetstrekk som forklaringsmodeller. Intops kan eksempelvis ha rolle som katalysator for personlighetstrekk som allerede predikerer sterkere prestasjoner. Det er også mulig at de dyktigste offiserene i større grad velger å reise ut og at intops således ikke påvirker resultatene.
Anbefalinger for Forsvaret
Oppgaven har vist til områder det kan være naturlig for Forsvaret å sette fokus på. De tydeligste funnene det kan være aktuelt for Forsvaret som organisjon å gjøre noe med når det gjelder intops for å bevege seg mot å bli en moderne kompetanseorganisasjon og oppnå økt operativ evne er oppsummert:
- Tydeliggjøring av hva intops betyr i Forsvaret. Dette inkluderer oppdatering av sentrale forvaltningsdokumenter og tydeliggjøring av hvilken kompetanse dette er ment å gi.
- Styring av personell til intops. Ettersom intops er viktig for den enkeltes karriere og kompetanse, som igjen kan styrke hele organisasjonen – bør det tilrettelegges for at alle forsvarsgrener og våpen/bransjer kan gjennomføre denne type operativ tjeneste. Når Sjøforsvaret og Luftforsvarets skarpe oppdrag utenlands ikke gis samme status som Hæren sine oppdrag utgjør dette et potensielt problem for fordeling av belastning, kompetanse og karrieremuligheter
- Behovet for å bli en mer lærende organisasjon. For å bli en moderne kompetanseorganisasjon i tråd med politisk og strategisk ambisjonsnivå for Forsvaret bør organisatorisk læring inn som en grunnleggende verdi i Forsvaret. Utvikling av offiserskorpset som kulturbyggere og kompetanseledere kan være et ytterligere steg.
- Standardisering av tjenesteuttalelsen. Det fantes en studie på tjenesteuttalelsen fra før av (Thomassen, 2014), som pekte på behov for standardisering og kvalitetsheving for å unngå forskjellsbehandling mellom forsvarsgrenene og være et bedre verktøy for seleksjon og evaluering. Disse funnene er styrket og også funnet gyldig for et bredere spekter av gradsnivå enn tidligere.
Konklusjon
Intops har stor betydning for karriere i Forsvaret. Dagens forvaltningspraksis viser at det vil være problematisk for offiserer å gjøre vertikal karriere uten intops. Til tross for at utviklingen tilsier at intops nå relativt sett er mindre viktig enn for litt tid siden er det ikke gjort noen funn som tyder på at kravet om intops forsvinner i nærmeste fremtid. Intops som uttrykk for operativ kompetanse ansees generelt som viktigere enn annen kompetanse. Dette kan både forstås som riktig for å oppnå økt operativ evne, men også øke risikoen for organisasisjonsnarsissisme.
Intops har positiv påvirkning på kompetanse for den enkelte offiser i Forsvaret. Utbyttet varierer, men gir jevnt over en positiv effekt for alle som har vært ute – både når det gjelder troverdighet og å oppnå «en ekstra dimensjon». For Forsvaret som organisasjon er det imidlertid en utfordring å nyttegjøre seg av denne kompetansen uten å samtidig etablere bedre kultur for læring.
Offiserer med intops presterer bedre enn de uten i alle tre forsvarsgrener, noe som indikerer at intops har betydning for prestasjoner. Dette styrker også graden av positiv påvirkning intops har på kompetanse. Påvirkningen er svakest i Luftforsvaret. Hverken Luftforsvaret eller Sjøforsvaret har positiv effekt av flere enn én kontingent. Hærens offiserer kan ha en liten positiv effekt av flere kontingenter. Effekten av intops på prestasjoner er generelt sterkere på lavere enn på høyere gradsnivå. Betydningen er også sterkere for menn enn kvinner, som ikke hadde påvist signifikant forskjell. Samtidig som det er påvist sterkere prestasjoner finnes det alternative forklaringer enn intops alene. Ekstrarolleatferd og organisasjonsforpliktelse er to gode eksempler. Det er behov for ytterligere forskning for å konkludere sikkert.
Intops er og ser ut til å forbli viktig for Forsvarets offiserer og dermed en viktig komponent for Forsvarets viktigste ressurs. Intops gir kompetanse vi trenger, men Forsvaret som organisasjon har en vei å gå for utnytte dette bedre og oppnå økt operativ evne.
Masteroppgaven kan leses i sin helhet her.
Foto: Soldater som er en del av Norwegian task unit 6 feirer 17 mai i Al assad Air base. Forsvaret
