You've successfully subscribed to Stratagem
Great! Next, complete checkout for full access to Stratagem
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.
Konvergens: gammel vin på nye flasker?

Konvergens: gammel vin på nye flasker?

. 8 min read

Konvergens. Ordet huskes kanskje så vidt fra realfagene på skolen. Om hva som skjer når lysstrålene løper sammen mot et bestemt punkt etter de har truffet en linse. De smelter sammen til noe med mer effekt. Smarttelefonen er et annet eksempel, ettersom vi stadig benytter oss av denne i hverdagen for å hjelpe oss med flere og flere ting. Fra tradisjonell telefoni, til videokonferanse, chat, sosiale medier, internettsider, bilder, trening, bøker, musikkspiller, fjernkontroll for hus, hytte og bil, spill, film, fjernsyn, navigasjon, bank og betalingstjenester for å nevne noen andre tjenester. Med en smarttelefon har vi adgang til alt på ett sted fra lomma. Dette fenomenet kalles konvergens: mediene og tjenestene vi benytter oss av smelter sammen. Begrepet kan i militær kontekst sies å ha oppstått av dagens teknologiske utvikling og muligheter (FFI, 2015, s. 73; FD, 2019, s. 30; FFI, 2019, s. 23). I den videre søken etter å forstå de største teknologitrendene generelt, og den videre utviklingen av Forsvaret og Hæren spesielt, kan det være smart å danne seg en egen oppfatning av konvergens.

Den teknologiske utviklingen akselerer stadig og er allment tilgjengelig. Dagens teknologi vil ha stor påvirkning på fremtidens stridsfelt, og danner grunnlag for en kraftig modernisering av taktikk, teknikk, prosedyrer og operasjonskonsepter. Både sensorer og effektorer har fått bedre rekkevidde og ytelser, og det er allerede i dag utfordrende å holde seg skjult og beskytte seg. Og enda vanskeligere vil det nok bli i fremtidens operasjonsmiljø. I bindeleddet mellom sensorer og effektorer pågår det samtidig en enda mer formidabel utvikling. Kunstig intelligens og automatisert prosessering av store mengder data kan bidra til en vesentlig forbedret situasjonsforståelse. Å kunne utnytte tilgjengelig og ny teknologi ved hjelp av inkrementell og hurtig utvikling kan derfor bli svært avgjørende i militær sammenheng like fullt som i samfunnet for øvrig (FFI, 2020). For Forsvaret kan spesielt synergien mellom sensor, beslutningstaker og effektor være en styrkemultiplikator. Et lite infanterilag i Hæren med riktig utstyr og kompetanse kan eksempelvis utgjøre en trussel som er betraktelig større enn våpensystemene laget selv bærer med seg, på samme måte som en smarttelefon representerer noe vesentlig mer enn en telefon. F-35 i samvirke med tilpassede innsatser fra de andre domenene, kan likeledes utgjøre en enda større forskjell enn hva disse høyteknologiske plattformene kan gjøre alene. Skal plattformer og kampsystemer virke slik Norge som nasjon har anskaffet de til å kunne gjøre, er konvergens et metodisk prinsipp som alle forsvarsgrener bør strekke seg mot i fremtidig utvikling. Det er her verdt å nevne at sjef Hæren har gitt ut sitt konsept for utvikling, og med det satt kursen for morgendagens hær (Hæren, 2021).

Konseptuelle tanker om integrasjon og konvergens

Morgendagens hær ligger bortenfor den som er politisk vedtatt, og manifesterer seg gjennom forskning på fremtidige trender, konseptuelle ideer og perspektivplaner (Hæren, 2015, s. 4). Sammenlignet med et operasjonskonsept som presenterer innovative metoder for gjennomføring av militære operasjoner, fokuserer et utviklingskonsept i større grad på hvilke kapabiliteter som må utvikles i møte med fremtidens operasjonsmiljø. Konseptets målsetning er «å styrke Hærens evne til landsdekkende nasjonal innsats i hele konfliktspekteret» (Hæren, 2021, s. 1). En slik utvikling krever ifølge konseptet en styrket evne til ledelse, utførelse og understøttelse av landoperasjoner i rammen av fellesoperasjoner og det moderniserte totalforsvaret, samtidig som evnen til internasjonal innsats videreføres.

For å møte utfordringene fokuserer den konseptuelle løsningen for morgendagens hær på en styrket evne til samvirke, gjennom en overordnet utvikling av de militære basisfunksjonene. Hæren skal som en del av den fellesoperative styrken bidra til felles effekter i rammen av Forsvaret, totalforsvaret og allierte. Det sammensatte trusselbildet i fremtidens forventede operasjonsmiljø krever utvikling i retning av et komplementært kampsystem. En slik konseptuell utvikling vil kunne tillate realisering av effekt i rammen av et integrert samvirke og muliggjøre Hærens bidrag til nettopp konvergens.

Integrert samvirke er et nivå-, sektor- og domeneuavhengig rammeverk for integrasjon, koordinering og bruk av sivile-, fellesoperative-, og taktiske innsatsmidler. Målet med det integrerte samvirke er å påvirke forståelse, vilje og evne hos aktører eller mulige motstandere som truer norsk sikkerhet og norske interesser. Begrepet integrert samvirke introduseres i utviklingskonseptet for å illustrere hvordan Hæren skal styrke sin evne til å operere i nettverk med alle tilgjengelige virkemidler, hvor samhandling foregår på tvers av domener og statlige sektorer (Hæren, 2021, s. 22). Hensikten er at samfunnets, Forsvarets og våre alliertes tilgjengelige ressurser skal kunne utnyttes på en den mest effektive måte. Nettverket er ikke et mål i seg selv, men samhandlingen i nettverk er et middel som bidrar til og muliggjør informasjonsoverlegenhet, tempo og effekt i utførelsen av operasjoner. Operasjoner i et slikt nettverk forutsetter nødvendigvis den menneskelige evnen til samhandling og evne til systemintegrasjon. Utvikling av slike evner og kapasiteter vil være nødvendig for at Hæren skal bidra til domeneoverskridende synergi og konvergens i rammen av et integrert samvirke.

Konvergens introduseres i Konsept for utvikling av Hæren (2021, s. 21) som en metode for nødvendig og optimal utnyttelse av tilgjengelige ressurser i operasjonsmiljøet. Begrepet kan forstås som en sammenstilling av tilpasset innsats og integrasjon av kapabiliteter i alle domener, for å optimalisere effekten av domeneoverskridende synergi. Det kan eksempelvis innebære en kombinasjon av politisk, diplomatisk og militær innsats. Med konvergens menes altså noe mer enn kraftsamling, og det oppnås kun gjennom samvirke når innsatsen er koordinert, integrert og tilpasset for realisering av en definert tilstand eller målsetting. Det handler om å være sterkere enn motstanderen gjennom å etablere flere og sammensatte angrepsmetoder, muliggjort av oppdragsbasert ledelse og disiplinert initiativ (US Army TRADOC, 2018). General Wesley (2020, s. 5) definerer konvergens som den «effekten en oppnår ved optimal utnyttelse av samvirke mellom enhver effektor og enhver sensor, gjennom enhver beslutningstaker med rett autoritet, i nær sann-tid».

En ambisjon om konvergens i norsk kontekst innebærer utvikling av et system bestående av komplementære virkemidler. Hæren må således utvikle evner og kapasiteter slik at Hæren kan samvirke og levere effekt på tvers av krigføringsdomener, samtidig som landmakten i sin helhet kan bistå med håndtering av hendelser som utfordrer samfunnssikkerheten. Et robust system kreves for å møte ytre påvirkning, og i tillegg kreves en modning av den enkeltes tankesett. Evnen til å visualisere krig i alle domener, på tvers av sektorer, EMS og i informasjonsmiljøet, må være fremtredende hos soldatene i morgendagens hær. Det er kanskje her konvergens kan hjelpe oss til å forstå noe av den kompleksiteten som treffer oss når vi skal tenke fremtidsrettet, smart og nytenkende i den videre utviklingen av både Hæren og Forsvaret for øvrig.

Forsvarsgrenene har sine særegenheter i form av styrker og svakheter. I en fellesoperasjon vil dette ses på helhetlig i søken etter å skape synergier. Utnyttelse av komplementære evner vil forsterke innsatsmidlenes egenskaper, fortrinnsvis skjerme deres sårbarheter mot påvirkning og sørge for at de utfyller hverandres svakheter. Den samlede effekten av innsatsmidlene vil dermed bli større enn summen av den respektive innsatsen. For Hæren er evnen til samvirke avgjørende for å kunne gjennomføre fellesoperasjoner. Dette handler først og fremst om å beherske sine primæroppgaver i eget domene og å ha interoperabilitet med enheter fra andre forsvarsgrener. Samtidig handler det også om å kunne virke utenfor eget domene og over eget nivå. Det kan være rasjonelt å tenke seg til at tradisjonelle skiller mellom domener i større grad vil være visket ut i morgendagens fellesoperasjoner. I sømmen mellom taktisk og operasjonelt nivå vil det potensielt kunne være færre bindinger og begrensninger. Vi står da igjen med et fokus på å skape effekter med de virkemidlene som til enhver tid er tilgjengelige, og med dynamiske metoder for å opprettholde dem. Gjennom en slik tilnærming kan fellesoperasjonen bidra til konvergens i rammen av det integrerte samvirket. Det krever nødvendigvis en høy grad av selvsynkroniserte operasjoner som er muliggjort av et fullintegrert informasjonsnettverk og et fleksibelt kommando- og kontrollsystem. Ikke minst brukervennlig og i tråd med teknologiutviklingen for øvrig. Et må-krav til enhver utvikling i Hæren bør muligens være at det eller den skal samvirke. Morgendagens hær kan på slik måte utvikles både materiell og personellmessig til å være joint by design.

So what – who cares?

Det er kanskje fristende å betrakte konvergens som et nymotens begrep uten nytt innhold, slik Schmuel (2017) galant omtaler som «gammel vin på nye flasker». Begrepet kan forhåndsdømmes og avfeies som akademisk tåkeprat i vår tradisjonsbundne motstand mot nye fremmedord. I så måte kan det være relevant å se mot våre allierte sine utviklingskonsept, som også har oppstått på bakgrunn av et operasjonsmiljø i endring.

Norge baserer seg på flernasjonalt samarbeid og alliert støtte i den øvre delen av konfliktspekteret. Det understreker viktigheten av evne til integrasjon, samvirke og interoperabilitet med allierte. Konvergens kan således bidra til en konseptuell interoperabilitiet med alliertes tekning om morgendagens krigføring. U.S Army Future Command har eksempelvis iverksatt en læringskampanje de kaller Project Convergence, som enkelt forklart handler om å aktivt integrere kunstig intelligens og maskinlæring inn i moderniseringen av den amerikanske hæren. Project Convergence er det amerikanske svaret på hvordan Multi-Domain Operations kan realiseres. MDO har jeg problematisert i norsk kontekst tidligere på Stratagem (Birkheim, 2020). Våre britiske kolleger er på sin side i ferd med å lansere sitt nye konsept, der UK Army fokuserer mot mindre, lettere og mer fleksible ekspedisjonære styrker, samvirke på lavere nivå, domeneoverskridende integrasjon og strid på dypet. For å kunne utvikle et slikt kampsystem fremheves en sterk digital ryggrad, langtrekkende ild og ISTAR, luftvern, neste generasjons stridskjøretøy, overlevelse, autonomi og simulert trening. NATO har de siste årene utviklet planer for hurtig utnyttelse av emerging and disruptive technology, eller EDT (NATO, 2020). Allerede denne sommeren forventes det EDT-strategier fra NATO som direkte omhandler kunstig intelligens, maskinlæring og standardisering av både data og teknologi i alliansen (Machi, 2021). Interoperabilitet og informasjonsutvekslingsstandarder vil være et sentralt fokusområde for utviklingen av NATO de neste årene, i tillegg til en sterkere knytning mot forskning og innovasjon på den teknologien som ligger foran oss i horisonten.

Felles for morgendagens hær, Project Convergence og UK Army er at de handler om å utnytte hele spekteret av virkemidler gjennom samvirke med optimal sammenstilling av tilpasset innsats. Hurtig utnyttelse av tilgjengelig og ny teknologi, og standardisere hardware og software - slik at disse kan snakke sammen på tvers av nivå, domener og nasjoner - blir også sett på som avgjørende i hele alliansen vi er medlem av. Det er kanskje smart å kunne forstå konvergens likevel? Etter mitt skjønn nærmer det seg et metodisk prinsipp i morgendagens operasjonskunst.


Foto: Joint Terminal Attack Controller (JTAC) fra Artilleribataljonen samtrener med amerikanske B-1B Lancer bombefly, i Bardufoss (Ingeborg Gloppen Johnsen / Forsvaret)


Litteratur

Allison, G (2021) British Army to be organised differently. 17. mars 2021, UK Defence Journal, lastet ned frahttps://ukdefencejournal.org.uk/british-army-to-be-organised-differently/

Birkheim, L (2020) Multi-Domain Operations i norsk kontekst. 30 april, Stratagem

FFI (2015) Globale trender mot 2040. Rapport FFI 2015/01452

FFI (2019) Hvordan styrke forsvaret av Norge? Et innspill til ny langtidsplan (2021-2024). Rapport FFI 2019/00328

FFI (2020) Teknologiske trender – mulige konsekvenser for Luftforsvaret. Rapport FFI 2020/01894

Forsvarsdepartementet (2019) IKT-strategi for forsvarssektoren.

Hæren (2015) Rapport om fremtiden, visjon 2035

Hæren (2021) Konsept for utvikling av Hæren – Morgendagens Hær. 8. Februar 2021, lastet ned fra forsvaret.no

Machi, V. (2021) Artificial intelligence leads NATO’s new strategy for emerging and disruptive tech. (C4ISRNET, 15. Mars 2021)

NATO (2020) Science & Technology Trends 2020-2040. Exploring th S&T Edge. Brussel: NATO Science & Technology Organization. Lastet ned fra: https://www.nato.int/nato_static_fl2014/assets/pdf/2020/4/pdf/190422-ST_Tech_Trends_Report_2020-2040.pdf

Schmuel, S. (2017) Multi Domain Battle: Air Land Battle, once more, with feeling. War on the Rocks.

U.S. Army TRADOC (2018) The U.S. Army in Multi-Domain Operations 2028 (TRADOC Pamphlet 525-3-1)

Wesley, Eric J. & Simpson, R (2020) Expanding the Battlefield: An imporant fundamental for MDO, lastet ned fra: https://www.ausa.org/publications/expanding-battlefield-important-fundamental-multi-domain-operations


Er du enig/uenig med artikkelen eller har en kommentar? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk gjerne style guiden vår.