You've successfully subscribed to Stratagem
Great! Next, complete checkout for full access to Stratagem
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.
Krigens folkerett skaper operativ evne

Krigens folkerett skaper operativ evne

. 5 min read

Som profesjonsutøver er det skuffende å lese overskrifter som hevder at norske soldater mangler opplæring om krigens folkerett. Beklageligvis er dette blitt normalen når Røde Kors presenterer sin undersøkelse på soldaters kunnskapsnivå om krigens folkerett. Overskriftene var i stor grad de samme i år som i 2004 og 2013. Konsekvensen av slike overskrifter er at vi utad fremstår som uprofesjonelle. Ett inntrykk som er direkte motstridende til den innsatsen og ærekjærheten ansatte og vernepliktige viser gjennom daglig tjeneste. At Forsvaret og Hæren over flere år ikke klarer å gjøre noe med resultatet på denne undersøkelsen er nedslående. Det skaper inntrykket av at vi som organisasjon enten ikke forstår viktigheten krigens folkerett eller vet hvordan vi skal øke kunnskapen om dette.

At hele avdelingen gis tilstrekkelig utdanning innen temaer som krigens folkerett og etikk er ett sjefsansvar. Ettersom vår maktutøvelsen er på vegne av staten, er det heller ikke opp til hver enkelt sjef å bortprioritere slik utdanning, da det er denne som skal sikre at vi i vår maktutøvelse ikke bryter lover og regler. For sivile, og særlig politikere, er disse utdanningsområdene kjernen når vi skal benyttes som det politiske verktøyet vi er. En hær måles i fred på det målbare, gjennom eksempelvis spørreundersøkelser og budsjetter. Samtidig vil politisk ledelse kreve effektivisering og budsjettkutt. Resultatet er at sjefen alltid må prioritere tid og ressurser. At sjefer da velger å fokusere på det de mener gir operativ effekt fremfor politisk legitimitet er både forventet og forståelig.

Vernepliktige soldater er ressurskrevende da utdanning er både tidkrevende og kostbart. Mengden utdanning som må gjennomføres og tiden dette tar har en direkte påvirkning på avdelingens operative effekt gjennom store deler av året. Hærens løsning er, i teorien, å bygge en grunnmur bestående av kunnskaper og ferdigheter som defineres som bærende soldatferdigheter. Grunnmuren skal i henhold til utdanningsprogrammene gis gjennom rekrutt- og fagutdanning, før soldaten er klar til å fungere i sin stilling, som en del av systemet. De siste årene har særlig brigaden slitt med at det planlegges store systemøvelser tidlig i utdanningsåret slik at det skapes dilemmaer rundt prioritering av tid, som fort kan gå på bekostning av grunnmuren.

Konsekvensene av sjefenes prioriteringer oppleves ofte å gå til fordel for systemtrening. Hjemlet i antakelsen om at det er systemet som skaper operativ evne, fremfor utførelsen på stridsteknisk nivå. Svaret til Hæren på de svake resultatene fra Røde Kors sin undersøkelse var prioritering av sikkerhet opp mot øvelse Trident Juncture og at presten ikke var tilgjengelig. Dette forsterker opplevelsen av hvordan utdanningstiden prioriteres på systemutvikling. Hvis vi da flytter blikket bort fra systemet og heller ser på hvilke synergieffekter en sjef kan høste gjennom å prioritere utdanning på grunnmuren, etikk og krigens folkerett: Er det mulig dette kan forbedre resultatene på neste spørreundersøkelse, samtidig som det øker operativ evne?

Gjennom utdanning, trening og øving forberedes soldatene for tjenesten og stillingen de skal bekle. Lite til ingenting av det de har gjort tidligere i livet har forberedt dem på å være soldater, med de krav det innebærer.  Overgangen fra sivil til soldat tar tid og krever i tillegg til kunnskaper og ferdigheter også modning og refleksjon. Med fokus på kunnskap, forståelse, justering av egen rolleforståelse og holdninger skapes gode soldater som forstår sin funksjon, og i større grad kan bidra til god stridsteknisk utførelse.

En måte å effektivisere utdanning, samtidig som viktigheten av det som undervises understrekes for soldatene, er at avdelingssjefen selv holder noen leksjoner. Krigens folkerett er en slik leksjon. Det er rimelig å anta at avdelingssjef også er bedre egnet til å holde en slik leksjon, basert på egne erfaringer og utdanning, enn hva presten er med sin teologiutdanning. Måten en sjef formidler kunnskap, bidrar til samtaler og diskusjoner rundt det etisk vanskelige og gjennom sin tilstedeværelse og erfaring legitimerer det å løse oppdrag, vil ha en betydning for hvordan soldaten opptrer i en eventuell konflikt. Nettopp slike leksjoner er ledelse, og sikrer enhetlig oppdragsløsning gjennom at sjefen får frem sitt budskap.

Rolleforståelsen til soldaten bidrar til at de tar gode og riktige valg i strid. Det skaper forståelse for hvorfor det er forventet og lovlig å ta liv, samtidig som det gir trygghet til å spare liv når dette er mulig. Når soldatundersøkelsen fra Røde Kors viser at kun 68 % av respondentene er gitt opplæring i krigens folkerett, er det et tegn på at store deler av Hæren mangler forståelsen for sin rolle. Det gir også grunn til å tro at en stor andel soldater ikke vet når de må ta liv og når de kan la vær. Som igjen betyr at det på stridsteknisk nivå vil bli tatt mange beslutninger basert på manglende forståelse for den jobben den enkelte er satt til å løse.

Når 66 % av respondentene i undersøkelsen mener de sjeldent eller aldri er trent eller øvet i temaer relatert til krigens folkerett i felt, kan det være en indikator på at vi er dårlige til å skape gode arenaer for å simulere krig. Det kan også bety at vi er dårlige til å fremheve fokuset på krigens folkerett i den treningen vi faktisk bedriver. Ildoverfall mot en sovende feltvakt kan være etisk utfordrende for soldaten som blir beordret til å drepe sovende fiender. Krigens folkerett kan hjelpe han med å legitimere denne handlingen, da fienden er lovlig stridende selv om han sover. Men denne forståelsen krever at dette nevnes, som et minimum i en debrief, «hot wash up» eller «after action review».

Resultatene fra soldatundersøkelsen betyr ikke at undersøkte avdelinger ikke har hatt fokus på etikk og nettopp det å klargjøre sine soldater for krig. Dagens løsning på utdanning innen krigens folkerett er ganske lik det Røde Kors ønsker å pålegge Forsvaret. Gjennom en standardisert masterleksjon på Power Point er Hærens personell allerede pålagt å gjennomføre utdanning i krigens folkerett med alt sitt personell. Kvaliteten på denne masterleksjonen er dessverre så dårlig at det ikke er overraskende om 32 % av respondentene i undersøkelsen sov seg gjennom hele leksjonen. Skal vi forsterke fokuset på krigens folkerett og samtidig oppnå økt operativ evne må vi fokusere på hvilke taktiske fordeler kunnskap om krigens folkerett kan gi oss.

I Erwin Rommels Infanteriet angriper (2014) beskriver han hvordan han gjennom human behandling av krigsfanger ønsket å minimere fiendens frykt for overgivelse. Gjennom å la noen krigsfanger rømme, slik at disse kunne fortelle om god fangebehandling, jobbet Rommel aktivt for å fjerne fiendens vilje til å slåss. For at en slik tilnærming skal fungere, kan det ikke tillates at enkelte soldater skyter fiendtlige soldater som overgir seg. En forutsetning for flere av Rommels store taktiske seire var forståelse hos hver enkelt soldat innen det vi i dag kaller krigens folkerett.

Gjennom å se på krigens folkerett, og våre soldaters kunnskap om denne, som et verktøy til å hjelpe oss å vinne, vil det også være lettere å få dette inkludert i all utdanning, trening og øving vi gjennomfører. Fra første dag på skytebanen kan vi snakke med soldatene om hvorfor vi som soldater må trene på det å ta liv, og hvorfor og under hvilke forutsetninger vi har lov til det. Disse samtalene og diskusjonene kan videreføres inn i feltøvelser, eksempelvis gjennom realistiske sanitetscaser på både egne og fiendtlige soldater. Slik trening og øving bør brukes på alle nivåer og tvinge også ledere til å ta etisk vanskelige valg hvor konsekvensene av handlingene diskuteres og gir fordeler eller ulemper utover i øvelsen. Eksempelvis gjennom delvis handlingsstyrte øvelser for fiendens moral justeres i henhold til hvordan krigsfanger og sårede håndteres.

Skal vi som organisasjon få annerkjennelse for den profesjonelle tilnærmingen vi har til det oppdraget vi er gitt, har vi ikke råd til å nedprioritere bærende kunnskaper og ferdigheter. Soldatene våre er dyktige, men kvalitativt god og målrettet utdanning krever tid, veiledning og refleksjon. I balansen mellom stridsteknikk og system må vi ikke glemme at det er mulig å trene begge. Alle byggeprosjekter som sikter på kvalitet må starte med en god grunnmur.  Husker vi dette, vil vi om fire år kunne fremstå mer profesjonelt når resultatene fra den neste soldatundersøkelsen offentliggjøres. Kanskje har vi også blitt enda dyktigere på både stridsteknisk nivå og som system.


Foto: Øvelse Cold Response 2012 (Forsvaret)


Er du enig/uenig med artikkelen eller har en kommentar? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk gjerne style guiden vår.