Ukrainas uvenner i USA

Ukrainas uvenner i USA

. 4 minutter å lese

Anders Romarheim

Førsteamanuensis ved Senter for Internasjonal Sikkerhet ved Institutt for Forsvarsstudier (IFS) som er en del av Forsvarets Høgskole.

Ukrainas venner i USA minker. Avskalinger på høyresiden utgjør en eksistensiell trussel for Ukraina. Dersom USA drastisk kutter i støtten til Ukraina, så vil både den militæroperative- og politiske signaleffekten av dette ha innvirkning på krigens endelige utfall. Hvordan havnet USA her, og hva er utsiktene til endring?

Forskningen på folkelig krigsstøtte i USA, slik som Adam Berinskys ‘In time War’, viser hvordan amerikanere trøtner jevnt og trutt til kriger som drar ut i tid, med Irak og Afghanistan som friske vonde minner. Omtrent det eneste som snur disse sakte nedadgående trendene i krigsstøtte er drastiske fordelaktige endringer i krigslykken. Når opinionen øyner seier, så blir viljen til å bidra oppofrende mer oppadgående.

Folket trøtner på krig raskere når amerikanske soldater kjemper og dør. Men Ukraina-krigen følger samme mønsteret. I juni avdekket gallupbyrået Pew store skilnader i krigsstøtten mellom republikanere og demokrater. 44% av de republikansklenende mente støtten til Ukraina var for høy. 15 måneder tidligere var tallet kun 9%. I august fant CNN at befolkningen er delt på midten om hvorvidt kongressen bør bevilge penger til ytterligere militær støtte til Ukraina.

Det er dramatisk at halvparten av USAs befolkning nå ønsker å kutte i krigsstøtten. Til CNNs tall er det verdt å si at de indikerer at mange (68%) vil ha fortsatt støtte, men at tallet nærmer seg 50% når spørsmålet er om Kongressen bør bevilge penger til dette. Ikke-monetær støtte vedvarer, men det er finansieringen mange nå er skeptiske til. Dette inkluderer profilerte senatorer slik som JD Vance, Rand Paul og Mike Lee.

Kevin McCarthy, øverste leder i Representantenes hus er også negativ. Det er nettopp i ‘huset’ USAs største budsjettkamper pleier å stå. McCarthy blokkerte nylig President Zelenskys mulighet til å tale til en samlet Kongress, fordi «de ikke hadde tid». Så midt under offensiven og storstilt russisk bombardement fant Zelensky tiden til å komme til Washington DC. Men McCarthy og ‘Huset’ hadde ikke tid. Det er foruroligende for Ukraina, og støttespillere som Norge.

Kevin McCarthy (t.h) blokkerte nylig President Zelenskys mulighet til å tale til en samlet Kongress, fordi «de ikke hadde tid».

Andre faktorer som eroderer krigsstøtten er valgkampen og den hyper-polariserte tillitskrisen i Amerikas demokrati. Det er en enkel mekanikk i at mange republikanere vil være mot ‘all things Biden’. USAs meget fremoverlente rolle i krigen i Ukraina, også forut for fullskala invasjonen, har Biden-administrasjonen eierskap til. Ergo er en del instinktivt negative til USAs dype involvering.
Samtidig vil Frontene skjerpes og retorikken lesses ned av valgflesk i valgkampen. I Norge betyr det ofte at partiene lover penger til mange ting de ikke har råd til. Blant republikanerne er derimot appetitten på voldsom offentlig pengebruk til dels erstattet av ønsket om budsjettdisiplin og kuttvilje. Det er i denne konteksten at McCarthy og hans partifeller uttaler at USA må få orden på eget budsjett og statsfinanser før dyr støtte til Ukraina kan ytes.

Biden tar gjenvalg, så kun republikanerne skal ha primærvalg. Det betyr at det politiske ordskiftet vil preges mye av deres retorikk når mediene dekker valget. Den første debatten som Fox News arrangerte var lovende for støtten til Ukraina. Tidligere visepresident Mike Pence, målbar i debatten mer klassisk amerikansk konservativisme på nasjonal sikkerhet, herunder gjenkjennelig NATO- og forsvarsvennlige posisjoner, samt fortsatt støtte til Ukraina.

Samtidig manglet det en elefant i rommet. For Trump leder så klart i feltet av republikanske kandidater at han ikke trenger å stille i debattene. Han droppet også onsdagens debatt. Det at Ukraina-støtten havnet i et mer oppsluttende spor i republikanernes første debatter blir av mindre betydning dersom Trump går på banen som klar ‘frontrunner’ med lovnader om at ‘krigsstøtten opphører, eller kanskje vil dekkes av andre’, bare han blir president.

Med Trump vet man aldri helt hva man får. At en Trump-administrasjon raskt kan trekke støtte med store kostnader for partnere internasjonalt, er noe kurderne smertelig har fått erfare. USA med Trump er simpelthen en mindre pålitelig alliert. Skulle han bli gjenvalgt vil friksjonene til Europa antakelig bare fortsette fra der de slapp i 2021. Europeiske hovedsteder gav Trump noen hvetebrødsmåneder i 2016. De blir inndratt denne gangen.

Trump kan bli ille for Ukraina. Det var en fordel at Biden var president da storangrepet kom. Ukraina er fortsatt en fri stat av tre primære grunner. Øverst troner udiskutabelt Ukrainernes enorme kampvilje og motstandsevne. Men i tillegg har de fått støtte fra et samlet NATO, med et dypt involvert USA i spissen. Uten denne støtten, militært, økonomisk og moralsk ville nok slaget vært over. USA og Europa har stilt opp. Det ville være ille om Ukrainernes heltemodige kamp for overlevelse skulle få opp mot banesår i kongressens mørke budsjettirrganger.

Foto: Wikimedia commons


Anders Romarheim

Førsteamanuensis ved Senter for Internasjonal Sikkerhet ved Institutt for Forsvarsstudier (IFS) som er en del av Forsvarets Høgskole.

Er du enig/uenig med artikkelen, eller ønsker du å skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk veiledningen vår.