ANMELDELSE: Commanding Military Power: Organizing for Victory and Defeat on the Battlefield

Stratagems lesere er i en tidligere anmeldelse gjort kjent med Stephen Biddles forskning i boken «Military Power». Ryan Grauer tar for seg kommandoelementet som forklaring på militærmakt – hvorfor er enkelte aktører mer militær effektive enn andre? Han konsentrerer seg om landmakt som den avgjørende makten, men stiller spørsmål for videre forskning om relevansen av funn også kan gjelder maritim- og luftmakt. Grauer sin bok avviser Biddles tese i flere av casene. Tema som behandles i boken er et av kjerneproblemene i multidomenestrid (MDO).ⁱ   

Kommandostruktur teori. Grauer trekker opp en ny teori – kommandostrukturⁱⁱ teori for å forklare hvorfor enkelte aktører er militært sterkere (effektive) enn andre. Teorien tar utgangspunkt i Clausewitz sitt premiss - strid foregår i usikkerhets- og tilfeldighetenes domene. Teorien legger vekt på måten en landmilitær styrke organiserer seg for å håndtere informasjon og usikkerhet. Den styrken som har organisert seg for rask og nøyaktig persepsjon av utvikling på stridsfeltet, vil være bedre stilt for å håndtere usikkerheten og bruke egne ressurser effektivt. Teorien kaster lys på hvorfor enkelte styrker vinner overfor likeverdig motstander, eller sågar vinner overfor en styrkemessig overlegen motstander. Teorien er interessant både fordi Hæren skal vokse de neste årene, og også fordi Hæren vil være underlegen den potensielle motstanderen, selv etter reorganisering og sammen med nordiske landstyrker. 

Informasjonshåndtering. Det å håndtere informasjon på stridsfeltet er ingen enkel sak. Effektiv håndtering gjøres best når kommando og kontrollsystemet er tilpasset stridsmiljøet. Det er ingen enhetsløsning som kan brukes overalt. Det som vurderes er forholdet underordnede til overordnede (kommandospennet), graden av sentralisering av beslutningsmyndighet og i mindre grad kommunikasjonssystemet. MDO er avhengig av et velfungerende kommunikasjonssystem. Grauer argumenterer for å redusere kommandospennet og desentralisere beslutningsmyndighet noe som også vil redusere informasjonsmengden som må overføres. Erfaringer fra Ukraina peker på forstyrrelse av samband med jamming og at kommandoplasser er utsatt for bekjemping. Imidlertid vil ukompliserte situasjoner med mindre sofistikerte system være effektiv selv ved sentralisering av beslutningsmyndigheten.  

Militærmakt (kampkraft) slik det er anvendt i boken referer til en aktørs evne til å bruke organisert vold til å slå en annen konvensjonell landstyrke. Militærmakt kan ikke forstås uten å ta med aktørenes situasjonskontekst og interaksjon. Militærmakt kan derfor ikke ha en konstant definitiv verdi.ⁱⁱⁱ 

Eksisterende teorier på militærmakt kan sorteres i tre kategorier. Den første legger vekt på viktigheten av materiell og kvantitative faktorer (populært blant TV-kommentatorer), den andre vektlegger avanserte våpensystem og den tredje anvender smart anvendelse av styrker (det moderne kampsystem) for å angi militærmakt. Grauer drøfter alle tre, og finner som Biddle mangler ved de to første. Den tredje – det moderne kampsystem – får problemer med å forklare hvorfor en part vinner, når begge anvender det moderne kampsystem eller deler av dette. Det er et stort antall historiske slag hvor utfallet ikke kan forklares med disse tre teoriene, noe som åpner for en ny teori - kommandostruktur - som tar for seg usikkerhetsfaktoren. Alle fire teorier vurderes i de fire casene.  

Kommandostruktur teorien har en enkel og intuitiv forklaring på kampkraft: væpnede styrker som er organisert slik at de er i stand til å raskt oppfatte og reagere til utfordringer og muligheter som oppstår i kamp, er mer sannsynlig til å ha evne til å slå motstanderen. 

Beredskapsteori. For å legge er grunnlaget for en ny kommandostruktur teori henter Grauer inn tenkning fra beredskapsteorien. Her er utgangspunktet at usikkerhet eller mangel på relevant informasjon i tid og rom for rettidig beslutning er roten til svak løsning/oppnåelse av organisasjons målsetning. Når beslutningstakerne mangler informasjon om egne ressurser, kapabiliteter og operasjonsmiljøet er det mer sannsynlig at de misbruker menneskelige og materielle ressurser for å nå organisasjonens målsetning. For å sikre rettidig informasjon er det nødvendig å strukturere organisasjonen i forhold til operasjonsmiljøet. Siden dette er forskjellig, og kan endre seg underveis, er det ingen fasit. Organisasjonens struktur kan forstås ved to nøkkelmekanismer for organisasjonskontroll. Den ene er differensiering, dvs kontrollspennet og den andre er sentralisering - graden av slik. Det gjelder å tilpasse organisasjonens differensiering og grad av sentralisering til operasjonsmiljøet. Anbefalinger om desentralisering må kvalifiseres, det er ikke alltid nødvendig for å få til en hurtig informasjonsdeling og beslutningssyklus. Grauer går deretter videre og viser hvorledes dette gjøres og setter opp forskjellige versjoner av kommandostrukturer for videre analyse av casene. 

Beredskapsteorien brukes normalt sivilt og slik sett kan den også anvendes på Forsvarets fredsorganisasjon. DIF-sjefer som også er operative sjefer kan i en slik setting sies å operere under stor grad av usikkerhet når det gjelder egne ressurser som er under kontroll av andre etater i Forsvaret. 

Kommandostruktur teori og OODA-loop. For å komme frem til hvorvidt organisasjonen er tilpasset operasjonsmiljøet kan det stilles spørsmål som:  

• Hva har de sjefer som har beslutningsmyndighet tenkt å gjøre med personell og materiell stilt til disposisjon? 
• Før engasjement med fienden, har de et klart situasjonsbilde vedrørende egen og fiendes deployering og utrustning? 
• I innledende fase av engasjementet; har sjefene et klart bilde av fiendens anvendelse av styrker og deres effektivitet? 
• Under stridens gang; når informasjon om vesentlige suksess og svikt i gjennomføring av egne og fiendes styrkers operasjoner frem til sjefene tidsriktig? 
• Ved hvert veiskille; er sjefene i stand til å gjøre effektiv bruk av mottatt informasjon for raskt å gi ordrer for å plassere personell og materiell i en gunstig situasjon for å håndtere kommende utfordringer og muligheter? 

I så tilfelle vil de være i stant til å håndtere utviklingen på stridsfeltet, sette informasjonen i kontekst, vurdere alternativer, ta et valg og utstede ordrer for å implementere beslutningen. Enheten vil da være i stand til å agere i henhold til John Boyd OODA-lopp raskere og mer effektiv enn motparten. Hvilket gir større mulighet for seier enn om en forholder seg til en deterministisk beslutningsmatrise som ikke tar hensyn til fienden.^iv Grauer stiller seg tvilende til overvåkningsteknologiens evne til å fjerne friksjon og krigens tåke. 

Caser. De fire casene er godt satt opp og de fire teorienes evne til å forutse utgangen, logisk validering og seieren er konkretisert. Tre av casene konkluderer med at kommandostruktur teorien klarer seg best. Den siste hvor ingen av partene hadde en organisasjon som var tilpasset stridsmiljøet klarte bare materielloverlegenhetsteori å forutsi. 

Analyse av organisasjon. For å komme frem til hvorvidt en organisasjon er godt tilpasset stridsmiljøet er det nødvendig med en grunnleggende analyse. Den er enklest på egne styrker, og utfordrende på motstanderen. Differensieringen kan en analytiker komme frem til ved en OOB-analyse. Sentralisering kan være mer krevende fordi hvem som har beslutningsmyndighet til hva kan vanskelig leses ut fra et organisasjonstablå. Men bruk av historiske data kan hjelpe. I tillegg kan en se etter drivere for sentralisering som få eller dårlige utdanningsinstitusjoner, karismatiske og eller dominerende sjefer, politisk og ideologisk rivalisering. Amerikanske styrker har «mission command» som ide, men Grauer viser ved eksempel Irak 2003 at det lite av det og mye av micro-management. 

Den ukrainske operasjonen «Vivaldi» pågår høsten 2026 hvor det på ukrainsk siden har pågått et langsiktig arbeide med tilpasning av kommandostrukturen til stridsmiljøet. Noe Ukraina synes å ha lyktes med, og deres styrker har fremgang på stridsfeltet.^v Russiske styrker vurderes å være låst i et kommandosystem som ikke er tilpasset stridsmiljøet.^vi 

Avslutning 

Boken er et godt bidrag til å belyse militær kampkraft på et område som tidligere ikke har vært belyst. Ved bruk av Genghis Khans omstrukturering av egen styrke vises betydningen av å ha en styrkestruktur som er tilpasset operasjonsmiljøet. Hæren skal vokse og i den sammenheng er gjeninnføring av 6. divisjons kommandoen vesentlig for landmilitær kontrollspenn og stridseffektivitet. Samvirkesystemet i Landforsvaret (Hæren og Heimevernet) er i ferd med å øke kompleksiteten ved tilføring av droner med forskjellige oppgaver. Det er derfor nødvendig med en arbeidsdeling mellom brigadene som ufører striden og divisjonen som styrer slaget.^vii Smarte stabskapteiner som tar feil avgjørelse under kommandoplass øvelse er en indikasjon på manglende utdannelse. Dette sammen med erfaring som kontorsjef og seksjonssjef med majorer/orlogskapteiner med og uten Grunnleggende stabskurs^viii indikerer et kompetansegap etter nedleggelse av dette kurset. Det må her tas forbehold idet jeg som pensjonist ikke har full oversikt over dagens utdanningsportfolio.  

En av casene (Russland vs Japan 1904) belyser god hva som skjer om man har en dårlig utdannet og lite trent stab. Behovet for å få gjenopprettet en livslang offisersdannelse (kurs og erfaring) som gjør offiserene i stand til å håndtere kompleksiteten i moderne operasjoner bør være et strakstiltak. De tre årene som har blitt borte underveis i krigen mot terroristene må gjeninnføres i den livslange offisersutdanningen, men i en oppdatert versjon.^ix  

 Bokomslag: Amazon.com