Det hører til skjeldenhetene at utdanningsdirektiver blir tilgodesett med bokanmeldelse, men denne klassikeren her fortjener en stor og engasjert lesekrets. Da jeg fikk muligheten til å lese en av de første eksemplarene bare måtte jeg spre det glade budskap!
Stor var gleden over og forventningene til denne boka. Siden undertegnede ble kjent med boka ved å motta et eksemplar som 9-åring i 1994 (tidlig krøkes..), har soldaten i felt vært en av de virkelig store når det gjelder å forklare, illustrere, vise og anskueliggjøre hvordan soldatlivet kan arte seg. Jeg, og mange med meg, har nyttet Hauges illustrasjoner i utallige leksjoner, mens sitater som «å sovne inn kan bety slutten» eller «først når siste patron er brukt og flukt er umulig, kan dette være siste utvei» på en talende måte beskrev og levendegjorde hva som mentes med krigens krav. Er det fortsatt rom for en bok når 2026-kullene med vernepliktige skal gyve løs på tjænesten?
Det korte svaret er et rungende JA!
I soldaten i felt (2026) tas vi med på flere elementer enn i 1985-utgaven. I tillegg til de kjente elementer som KTS, stridsformer, bivuakkering osv, gis det rom for hybride virkemidler, samfunn og mis-informasjon, dronekrig, utdanning, samband og jamming, overlevelse (SERE), og droneproblematikk. Forfatterne lar oss følge soldaten Sverre, fra han kalles inn som reservist, utdannes, sendes til fronten og opplever krigens redsler, til motangrepet går inn for å endelig kaste motstanderen ut av landet. Denne bruk av narrativ for å formidle fag, holdninger og budskap, er kraftfullt og talende, og bidrar til at fagstoffet menneskeliggjøres og at man forstår hvorfor saker og ting er som de er.
Boka er til for soldaten, og det er en befriende mangel på høytsvevende beskrivelser – alt er realistisk beskrevet og fokusert på hva du som enkeltsoldat må forstå, trene på, og utføre.
Sverre er nok en mer realistisk soldat enn idealfigurene i 1985-utgaven, som tålte det meste, og til og med skrev pene meldinger om stridsvogner med front mot MO, og jeg ble bekymret sittende å lure på hvordan det ville gå med vår mann, som får kjenne konsekvensene av å slurve med utdanningen.
Denne utgaven er flott illustrert grafisk av Lars Martinsen, som med stort fokus på detaljer bruker sort hvitt-bilder for å synliggjøre situasjoner og løsninger, og lar fargene komme til for å fokusere på sentrale saker i illustrasjonene. Det er en fryd å se slik detaljrikdom få komme i spill, og dette grepet er enda et meget smart trekk for å nå leseren. Når jeg som kjenningsnerd er helt enig i at det er en BMP-3 som er illustrert, så er jeg allerede på vei til å bli overbevist om budskapet i illustrasjonen.
Faglig er det ikke noe å utsette på boka. Det er en meget krevende oppgave å fange alle reglementer inn i en lettlest og informativ bok som dette, men jeg mener forfatterne har funnet helt riktig balanse mellom å forklare nok til at man kan bruke boka til støtte i utdanningen og ikke utelate viktige ting. Der hvor andre reglementer skal være normative (som for eksempel fotlaget i felt), er dette nevnt eksplisitt.
Det er mitt håp, og trolig illustratørens lumske plan, at boka kan være underlag for mang en leksjon, slik forgjengeren har vært. Boka har kimen i seg til å bli en klassiker fullt på høyde med 1985-utgaven, og du, kjære leser, har noe å glede deg til!
Illustrasjon: Fra boken
){kind=link}
