Har URE gitt systematiske forskjeller i offiserers medarbeidervurderinger i Hæren?

Som offiser i Hæren opplever jeg mange sterke meninger og antakelser om effekten av Utdanningsreformen (URE). Diskusjonen, både på lunsjrom og i artikler, preges i stor grad av anekdotiske bevis og personlige betraktninger. Derfor har jeg skrevet min masteroppgave i public administration ved UiT for å undersøke om det er forskjeller i hvordan offiserer vurderes i Hæren før og etter reformen. Studien viser at før-reformkull vurderes litt høyere enn etter-reformkull, og at forskjellen sannsynligvis henger sammen med hvor mye tjenstlig erfaring offiserene hadde før Krigsskolen. 

I oppgaven har jeg kvantitativt analysert resultater fra medarbeidervurdering (MAV) fra de tre første årene etter Krigsskolen for alle offiserer uteksaminert fra Krigsskolens operative linje mellom 2017 og 2024. Formålet har vært å undersøke om URE har vært forbundet med systematiske forskjeller i hvordan offiserer vurderes i Hæren. Forhåpentligvis kan de empiriske funnene bidra konstruktivt til diskusjonen om URE. For ordens skyld gikk jeg selv Krigsskolens operative linje fra 2015 til 2018 og tilhører før-reformkullgruppen i studien. 

URE ble vedtatt i 2016 som del av langtidsplanen for Forsvaret og var et tydelig uttrykk for samtidens effektiviserings- og strukturreformer i offentlig sektor. Reformen skulle forenkle utdanningssystemet og gjøre det mer kostnadseffektivt, men innebar samtidig at kravet om grunnleggende befalsutdanning ble fjernet, Krigsskolen ble gjort om til et treårig bachelorløp for alle kadetter og lønn under utdanning ble fjernet. En av konsekvensene var yngre kadetter med mindre militær erfaring før oppstart på Krigsskolen. 

Studien bygger på 2161 medarbeidervurderinger av offiserer uteksaminert fra Krigsskolens operative linje mellom 2017 og 2024, og omfatter vurderinger fra de tre første årene etter Krigsskolen. Jeg har sammenlignet før- og etter-reformkull, og deretter undersøkt hva som skjer med forskjellene når alder og tjenstlig erfaring tas med i analysen. Tjenstlig erfaring er målt som antall dager tjeneste i Forsvaret utover førstegangstjeneste. 

Bildet endrer seg imidlertid når jeg i en regresjonsanalyse tar hensyn til alder og særlig hvor mye tjenstlig erfaring offiserene hadde før Krigsskolen. Da blir forskjellene mellom før- og etter-reformkullene mye mindre. For de fleste vurderingsområdene forsvinner de helt, og på enkelte personlige egenskaper vurderes etter-reformkullene til og med litt høyere enn før-reformkullene. Det betyr ikke at etter-reformkullene samlet sett vurderes bedre, men at forskjellen mellom kullene blir langt mindre når de sammenlignes på likere vilkår.  

Dette tyder på at forskjellene mellom kullene ikke først og fremst kan forstås som en isolert reformeffekt, men som uttrykk for ulike forutsetninger ved oppstart på Krigsskolen. Særlig ser tjenstlig erfaring ut til å påvirke hvordan offiserene vurderes i MAV. Den multiple regresjonsanalysen viser at tjenstlig erfaring har statistisk signifikant sammenheng med vurderingene på alle personlige egenskaper, med unntak av skriftlig språkføring. Samtidig er det viktig å understreke at begge kullgruppene hadde betydelig erfaring før Krigsskolen: før-reformkullene hadde i snitt rundt 1800 dager tjeneste, mens etter-reformkullene hadde rundt 1400 dager. Dette handler altså ikke om å sammenligne erfarne med uerfarne offiserer, men om forskjeller innenfor et nivå av fortsatt betydelig praksisbakgrunn.  

I tolkningen av dataene er det imidlertid nødvendig å være nøktern. Lederevaluering er krevende å gjennomføre presist, fordi ledelse er en kompleks prosess. MAV har også klare svakheter som vurderingsverktøy, blant annet brede kompetanseområder, få tydelige ankringspunkter og begrenset stillingsspesifikk standardisering. MAV kan derfor ikke forstås som et objektivt mål på faktisk lederkvalitet, men som et uttrykk for hvordan offiserenes personlige egenskaper vurderes i Hæren. Faglig kompetanse måles dessuten i liten grad. I Forsvaret skal dette ivaretas gjennom TJERF, men TJERF er i hovedsak et mål på tjenesteerfaring og tid i stilling, ikke på faktisk faglig nivå. Forsvaret mangler dermed et tydelig vurderingsområde som fanger opp om offiserer behersker den faglige siden av rollen bedre eller svakere enn andre. Etter mitt syn er dette i utgangspunktet et større problem for Forsvarets bruk av MAV enn for resultatene i denne studien.  

Samtidig gjør ikke disse svakhetene MAV uegnet som analysegrunnlag. Vurderingsordningen har vært uendret i hele den undersøkte perioden, vurderingene inngår i et etablert system der lederens vurdering normalt drøftes med side- eller overordnet leder, og den som vurderer vil ofte selv ha erfaring fra tilsvarende stilling.  

Samlet sett mener jeg at dataene peker mot at kritikken mot URE ikke er grunnløs. Før-reformkullene vurderes gjennomgående litt høyere enn etter-reformkullene. Samtidig er forskjellene små i absolutt størrelse, og ulikheten mellom kullene svekkes når det kontrolleres for sentrale bakgrunnsvariabler. Reformens betydning fremtrer dermed ikke først og fremst som en enkel og direkte reformeffekt, men gjennom de endringene reformen innebar i kullenes sammensetning og kadettenes forutsetninger ved oppstart på Krigsskolen. 

Det viktigste resultatet er at tjenstlig erfaring fremstår som den tydeligste og mest konsistente sammenhengen i studien. Tjenstlig erfaring har positiv sammenheng med hvordan offiserene vurderes på tvers av de fleste områdene, særlig for lederskap, mestring og samarbeid og kommunikasjon. Samtidig må resultatene forstås som uttrykk for forskjeller i praksisbakgrunn innenfor to grupper som begge hadde betydelig erfaring før Krigsskolen, men der før-reformkullene i snitt hadde om lag ett år mer tjenesteerfaring enn etter-reformkullene. Nettopp derfor er funnet viktig: Det tyder på at også små forskjeller i tjenstlig erfaring har betydning for hvordan nyutdannede offiserer vurderes i Hæren – og dermed for hvordan URE faktisk bør forstås. 

Foto: Håkon Haugen / Forsvaret