Etterretningskompetanse for en ny tidsalder

I dagens konfliktbilde ser vi at Norges potensielle motstandere ikke lenger skiller tydelig mellom krig og fred. De benytter sivile og militære virkemidler på tvers av konfliktspekteret. For å håndtere dette flyktige og komplekse landskapet fremheves et etterretningsdrevet forsvar som sentralt for Norge (Forsvarsdepartementet, 2024). Et forsvar som er bedre informert av kunnskap om motstanderen og bedre orientert og rustet til å møte, motvirke og bekjempe motstanderen om nødvendig. Helt sentralt i et slik forsvar står Etterretningstjenesten.

For å lykkes i etableringen av et etterretningsdrevet forsvar kreves et løft for å sikre mer enhetlig etterretning i Forsvaret (Forsvarssjefen, 2025). Mer etterretningskompetanse må tilføres bredere deler av personellet både i og utenfor Forsvaret. Både militære og sivile myndigheter skal understøttes og tilbys et så solid beslutningsgrunnlag som mulig for å ivareta norsk nasjonal sikkerhet og, i ytterste konsekvens, kunne forsvare landet.

Den nyopprettede bachelorgraden i militær etterretning ved Forsvarets Høgskole tilfører således relevant kompetanse til Forsvaret. Vi deler William L. Mitchells oppfatning om at dagens og fremtidens etterretningsutøvere må anerkjenne og utnytte den raske utviklingen av nye teknologier. Vi må være innovative og tørre å utfordre hvordan vi tenker og jobber med etterretning (se «Nødvendigheten av en bachelor i militær etterretning») (Mitchell, 2026). Samtidig, som Mitchell trekker frem, må vi være gjennomgående kritisk tenkende og evne å stille spørsmål til hvordan teknologien påvirker kunnskapsproduksjonen vår. Med et program som legger til rette for fordypning og refleksjon innenfor fagfeltet, vil FHS være en sparringspartner for Etterretningsskolen og andre sentrale e-miljøer i Forsvaret i utviklingen av etterretningsfaget i Norge i årene fremover.

For å styrke Norges totale evne til å drive etterretning er det imidlertid viktig at misforståelser ikke får slå rot. I sin artikkel skriver Mitchell at Etterretningstjenesten «primært har søkelyset på utdanning for å ivareta egne behov på sikkerhetspolitisk nivå» (2026). Dette reflekterer ikke den kompetansen Etterretningstjenesten på daglig basis tilfører Forsvaret og andre deler av offentlig sektor. Videre reflekterer det tydelige skillet Mitchell søker å trekke mellom etterretning i fredstid og etterretning i krig et noe utdatert bilde i forhold til hvordan etterretning i dag utøves og bidrar til å navigere det sikkerhetspolitiske landskapet Norge står i.  

Etterretningsskolen, som en integrert del av Etterretningstjenesten, er tjenestens primære kompetanse- og utdanningsinstitusjon. Vi leverer ikke studiepoenggivende emner, slik FHS gjør, men et stort antall kurs av kortere og lengre varighet. Mens FHS i sitt kommende bachelorprogram vil gi omfattende fordypning til et mindre antall kadetter, bidrar Etterretningsskolen med grunnleggende og videregående kurs til et stort volum av ansatte i hele Forsvaret, samt i stadig større grad til andre ansatte i offentlig sektor. 85 % av Etterretningsskolens kurs hadde i 2025 deltakelse fra både Etterretningstjenesten og øvrige deler av Forsvaret, nettopp for å bidra til enhetlig etterretning og erfaringsdeling på tvers av nivåer, domener og funksjoner. Etterretningsskolen bidrar både med kurs til «massene» for å sørge for økt generell forståelse for etterretning i Forsvaret og totalforsvaret, i tillegg til spesialiserte fordypningskurs for ansatte som allerede sitter i ulike etterretningsfunksjoner.  Fire satsingsområder er i dag viktige i Etterretningsskolens arbeid med å tilføre etterretningskompetanse til brukere og utøvere av etterretning.

For det første har Etterretningsskolen jobbet målrettet de siste årene med å tilføre den samme etterretningskompetansen på tvers av taktisk, operasjonelt og strategisk nivå i Forsvaret. Dette sikrer enda bedre sammenheng i arbeidet som gjøres på alle nivåer, på tvers av grener, og innenfor hele krisespekteret. Vi i opplever at behovene er betydelige, ikke minst som resultat av erfaringene fra Ukraina. Etterretningsskolen er sentralt posisjonert, da Etterretningstjenesten ivaretar etterretningsfunksjonen på flere av krigføringsnivåene og har fagmyndighet for all etterretning i Forsvaret. På Etterretningsskolen jobber vi kontinuerlig med fagutvikling for å bidra best mulig til systembyggingen. Vi har blant annet etablert et robust forskningsmiljø på etterretning ved skolen der vi både produserer kunnskap selv og trekker veksler på internasjonale nettverk og den fremste forskningen på en rekke fagfelt. Skolen har således blitt et kunnskapssenter der interne erfaringer og kunnskap møter eksterne aktører, det være seg akademiske institusjoner, offentlige etater og næringslivsaktører. I sum har vi tro på at sparring og meningsutveksling innenfor slike rammer bidrar til å styrke systemet i stort.

For det andre favner etterretningsarbeid i dag på tvers av domener og sektorer på nye måter. Dette innebærer at det ikke lenger er hensiktsmessig å skille mellom etterretning i fredstid og etterretning i krig: Motstanderne våre anvender i økende grad også krigens virkemidler fordekt i fredstid. Videre er det ikke lenger bare kinetisk makt som utgjør militær makt. Etterretning i dag handler ikke om bare å gjennomføre analyser av motstanderens mulige handlinger på strategisk, operasjonelt og taktisk nivå. Det innebærer også en forståelse av virkemiddelbruk på tvers av domener og konfliktnivåer, inkludert hvordan operasjoner i cyberdomenet og romdomenet påvirker trusselbildet og mulighetsrommet norske og allierte myndigheter opererer innenfor.

For å følge opp Sjef Es ansvar for offensive cyberoperasjoner og militær romvirksomhet i Forsvaret har Etterretningsskolen etablert kompetansemiljøer innenfor nettopp cyber og rom. Disse utvikler nå kurs som skal bidra til å heve forståelsen for disse domenene i Forsvaret i stort. Økt kunnskap om cyber og rom, som henger tett sammen med etterretning, bidrar til styrking av vår totale forsvarsevne. Som Mitchell var inne på i sin artikkel, og det ambisiøse Multidomeneoperasjonskonseptet (MDO) (NATO, 2026) legger opp til, er informasjonsoverlegenhet og evne til hurtige beslutninger innenfor en ramme av hele statens verktøykasse, antatt sentralt i fremtidige konflikter. Skal vi ta inn over oss konsekvensene av slike tenkemåter, er det avgjørende å bygge robuste systemer. Vi trenger både spesialistene og generalistene innenfor et system som virker som helhet.

For det tredje gjennomgår etterretningsfaget en dramatisk utvikling som resultat av at kunstig intelligens og annen teknologi transformerer hva det vil si å drive etterretning i fred, krise og krig. Denne utviklingen gir både utfordringer og muligheter. Teknologien understøtter og erstatter arbeidsprosesser som frem til nå har utgjort viktige elementer i etterretningens verdikjede. Dette muliggjøre helt andre måter å utnytte data på: Både den spesielle, hemmelige typen data etterretningstjenester besitter, som det typisk er vanskelig for andre å få tilgang til, men også data som er mer åpent tilgjengelig. Etterretningsskolens portefølje reflekterer i dag en betydelig ambisjonsøkning innen arbeidet med åpne kilder og etterretning som bygger på slik informasjon. Her utvikler vi kurs, kunnskap og kompetanse som vil bidra inn i hele Forsvaret.

For det fjerde vil et mer e-drevet forsvar kreve økt forståelse og kunnskap om potensielle motstandere. Språk- og områdekompetanse har vært helt sentralt for Etterretningstjenesten siden virksomheten ble grunnlagt i kjølvannet av annen verdenskrig. Når det er sagt, er det sannsynlig at denne typen kunnskap blir enda viktigere i et sikkerhetspolitisk landskap i dramatisk endring. Sentralt for Etterretningsskolen er derfor fortsatt utdanning innenfor relevant språkkompetanse: KI-styrkede oversettingsmodeller gir hurtig, men ikke alltid tilstrekkelig kontekstuell informasjon til å tyde viktige biter med informasjon eller etterretninger som kan være kritiske for norske myndigheter. Samtidig er vi drivere innenfor doktrine-, konsept og metodeutvikling. Gjennom egen forskning og fagutvikling innenfor temaer som for eksempel elitepolitikk, etterretningsmetoder for bruk av åpne kilder og strategisk kjernevåpendynamikk søker Etterretningsskolen å fremme vår nasjonale evne til holde oss oppdatert på potensielle motstandere og de større sikkerhetspolitiske omgivelsene vi navigerer i.

Norge står i den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen i nyere tid. Dette krever at Etterretningstjenesten og Etterretningsskolen, sammen med FHS og øvrige kompetansemiljøer på etterretning i Norge, må jobbe sammen for å styrke vår nasjonale etterretningsevne på alle nivåer, på tvers av konfliktspekteret og på tvers av sektorer. Vi må tenke systemisk og helhetlig, og sørge for at de ressursene vi sammen har tilgjengelig trekker i samme retning. Teknologiforståelse og utnyttelse, innovasjonsevne forent med kritisk tenkning og kunnskap om vårt sikkerhetspolitiske landskap er nøkkelfaktorer i en felles innsats for å gjøre oss så kompetente og robuste som mulig. Dette er etterretningskompetansen vi trenger for å understøtte norske myndigheter best mulig for å motvirke, redusere, og eventuelt bekjempe den trusselen vi står ovenfor.

Foto: Forsvaret.no