Hærens tilråding for Finnmarksbrigaden vil ikke øke kampkraften for Finnmark

Hærens tilråding for Finnmarksbrigaden vil ikke øke kampkraften for Finnmark

. 4 minutter å lese

Haakon Pedersen

Hæroffiser utdannet ved Krigsskolen og UiT. Infanterist og oppklaringssoldat med tjeneste i Jegerbataljonen GSV, Sjøforsvaret og Heimevernet. Deployert til Irak (2017), Afghanistan (2020), Storbritannia (2023) og UNMISS (2026)

I går kunne vi lese tilrådingen for Finnmarksbrigaden, hvor det blant annet fremgikk at ledelsen skulle til Porsanger, og at det ikke skulle planlegges med noe fast nærvær i Alta.

Dette vil trolig vise seg å være en strategisk feilvurdering med langvarige konsekvenser.

Denne kronikken vil gå inn på hvorfor Porsanger er uegnet for å tiltrekke seg enkelte kategorier ansatte og deres familier, hvorfor Alta er langt bedre egnet og dermed hvorfor hæren gjør en feil gjennom å plassere tiltenkte arbeidsplasser etter uegnede kriterier.

Porsanger er en kommune med i underkant av 4000 innbyggere, som har vært inn og ut av ROBEK-lista mellom 2001 og 2023 (Ute av Robek etter totalt 16 år på lista). Kommunen har ingen større arbeidsplasser enn forsvaret, NAV, kommunen og til dels flyplassen. Det er 2-2,5 timers kjøretid til Alta, som er nærmeste by med mulighet til å kjøpe mer enn et putevar. Porsanger er fantastisk vakkert, med lakseelv, nasjonalpark og rike muligheter for friluftsliv, men den har ikke så mange andre «pull-faktorer».

Pedersen mener Porsanger er uegnet for å tiltrekke seg enkelte kategorier ansatte og deres familier. Her fra Porsangmoen leir. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Når forsvaret nå skal bygge opp en brigadestab er det verdt å reflektere litt rundt hva en brigadestab faktisk betyr, sånn rent kompetanse og personellprofilmessig. De som skal tjenestegjøre i brigadestaben er medarbeidere fra 30-55, ofte med 10-30 års erfaring fra forsvaret. Så godt som alle vil være i en familiefase av livet. Det er ikke «distriktsfiendtlig» å anta at Porsanger kommune vil slite med å tiltrekke seg tilflyttere fra denne kategorien personell, man må tvert i mot være ganske motivert for å flytte til en sliten kommune lengst nord i landet, med få jobbmuligheter for tilflyttere og et svært begrenset tjenestetilbud til barna. Resultatet vil bli mye pendling, og mange major og oberstløytnant «vakant», i tillegg til korte beordringer. Så står jo den enkelte fritt til å være uenig. Men søkertall til HV-17, FLF og POBN taler i utgangspunktet for seg selv. Hvordan tror man at man skal tiltrekke seg flere folk gjennom å øke antall hjemler? 

Porsangmoens store styrke er leirens skyte og øvingsfelt, i tillegg til plassering midt i fylket, sånn rent taktisk sett. For stabsfunksjonene i både Finnmarksbrigaden og HV-17 er nærheten til skytefeltet desverre aldeles irrelevant, noe som gjør beslutningen om å plassere staben der enda mer uforståelig.

Fra den første norske skarpskytingen med Piorun, i Halkavarre skytefelt i Finnmark. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

Alta til sammenligning, er en kommune og en by med over 22000 innbyggere, universitet, et levende bedriftsliv, helseinstitusjoner og et merkbart fravær av alt som heter ROBEK. Dette er et sted det er mulig å flytte til, og ikke minst, få med seg en medflytter til, samt å drifte et familieliv parallelt med et liv som forsvarsfamilie. ( Gründere, innovasjon og universitet. Slik er Alta blitt motoren i Finnmark )

Det er dyrt å kjøpe eiendom i Alta, fordi det er populært å bo der, og jeg mistenker at denne økonomiske kalkylen ligger til grunn for beslutningen. I Alta finnes ingen militær infrastruktur av noen størrelse, og man må dermed bygge opp fra grunnen av. Da fremstår det sikkert mer fristende å bygge på GP, selv om det etter mitt syn ikke er bærekraftig. Erfaringene fra dagens kriger viser at forsvaret ikke eksisterer på utsiden av sivilsamfunnet, men tvert i mot er en integrert del som er avhengig av de samme funksjonene for å sette opp, utruste, etterforsyne og drifte hærstyrker. Disse samfunnsfunksjonene finnes i langt større grad i større byer som Alta, enn i små bygder som Lakselv.

Fra en militær veikolonne med soldater fra innsatsstyrke Varg, og Ida & Lyra som krysser grensen mellom Alta og Hammerfest. Foto: Forsvaret

Løsningen er ikke billig, men den er ikke så kompleks heller: Porsangmoen er et fabelaktig skyte-og øvingsfelt, og meget godt egnet til å huse manøver og støtteavdelinger som både skal være sentralt i Finnmark og skal øve og trene der. GP kan også huse befalsutdanning, som har vært gjort med hell i flere tiår.

Men hvis man ønsker å gjøre Finnmark i stand til å forsvares, og å bygge opp en troverdig brigade med stabs og støttefunksjoner, så må man se til større tettsteder. Alta vil kunne tilrekke seg personell, medflyttere og i tillegg åpne for samarbeid med universitetsmiljøet, politi og andre totalforsvarsaktører som naturlig nok også er mer tilstede her. Når politiskolen kunne sette opp et campus i Alta for å øke politirekrutteringen til Finnmark, så bør FHS kunne gjøre det samme. Her kan man gi utdanning på et sted som vil øke søkertallene fra nord, og dermed bidra til større regional rekruttering og stabilitet. 

Samarbeid med verksteder, skipsfart og andre aktører som allerede er til stede i Alta vil kunne skape en langt mer bærekraftig struktur i finnmarksbrigaden, med implikasjoner for logistikk, lager, strategisk transport, og ikke minst personellutvikling som tilgodeser både forsvarets behov for kompetansestyring og den enkeltes behov for å tilpasse sitt jobbliv til sin livssituasjon. Porsanger vil fortsatt ha massiv opprustning og mange arbeidsplasser, man vil bare øke det generelle nedslagsfeltet og dermed bygge opp et militært tyngdepunkt lengst i nord. Prisen er kanskje avskrekkende, men slik verden ser ut idag kan det vise seg dyrere å la være.

Foto: Ole-Sverre Haugli/Forsvaret


Haakon Pedersen

Hæroffiser utdannet ved Krigsskolen og UiT. Infanterist og oppklaringssoldat med tjeneste i Jegerbataljonen GSV, Sjøforsvaret og Heimevernet. Deployert til Irak (2017), Afghanistan (2020), Storbritannia (2023) og UNMISS (2026)

Er du enig/uenig med artikkelen, eller ønsker du å skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk veiledningen vår.