You've successfully subscribed to Stratagem
Great! Next, complete checkout for full access to Stratagem
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.
Tanker om militær risiko

Tanker om militær risiko

. 11 min read

Vegar Leifseth Ulsom fra Telemark Bataljon studerer i disse dager beredskap og krisehåndtering ved Høgskolen i innlandet. Arbeidet med bacheloroppgaven, «Risikohåndtering i høyrisiko profesjoner – Er det samsvar mellom realistisk utdanning, trening, øving og skarpe operasjoner?» er slik jeg leser det utgangspunktet for innlegget «Faen Bjørn, du har skutt meg» hos Stratagem 3. april 2020. Med en dramatisk selvopplevd hendelse, samt kritisk refleksjon poengterer Ulsom behovet for økt bevissthet og kunnskap omkring risiko i Forsvaret.[1] Dersom Ulsom har rett i at det er lav bevissthet og kunnskap omkring risiko i Forsvaret, vil innlegget hans potensielt være det viktigste publisert gjennom Stratagem til nå. Kanskje er dette starten på en høyst nødvendig faglig diskusjon om risiko i en militær kontekst? Jeg ønsker derfor å komme med et kortfattet bidrag med utgangspunkt i min begrensede kunnskap om fenomenet «militær risiko». Bidraget mitt består av tre deler. Først beskrives hvorfor risiko er sentralt å diskutere, og enes om, i Forsvaret. Deretter retter jeg fokus mot enkelte forhold fra en masteroppgave som omhandler forståelse av risiko i Norske spesialstyrker, som jeg vurderer har direkte relevans til Ulsoms innlegg. Avslutningsvis rettes forsøk mot å demonstrere hvordan Forsvaret kan bli bedre på dette spesifikke området.

Det moralske ansvaret Forsvaret har krever risikovilje

I skrivende stund preges verden av COVID-19 pandemien. Helsepersonell står i første linje på alle andre sine vegne ved å eksponere seg for smittede og potensielt smittede i innsatsen for å redde liv. Det er innlysende at de utsetter seg selv for en betydelig risiko. Deres nærmeste eksponeres også indirekte for risiko som følge av denne innsats. Stavanger kommune vurdert derfor å sende helsepersonell på hotellrom som et risikoreduserende tiltak.[2] Samfunnsstrukturen vår er slik at Norges samlede risikobilde er fordelt blant befolkningen. Som nasjonens sterkeste voldsmaktsapparat skal Forsvaret ta en betydelig risiko på vegne av resten av befolkningen i gitte situasjoner. Forsvaret skal bokstavelig talt å sloss med liv og lemmer som innsats for fred, frihet og nasjonal suverenitet. Det er et faktum at 85 soldater har mistet livet i militære operasjoner i utlandet siden andre verdens krig. Videre er det et faktum at enda flere er såret eller skadet for livet etter slike operasjoner.[3] Soldater skades og mister også livet under trening i fredstid. Heimevernets soldater også med på å ta en del av risikoen knyttet til å sikre nasjonen mot COVID-19. Dette gjøres som en del av Forsvarets bistand til det sivile samfunnet. Det hadde vært mye «hyggeligere» å tjenestegjøre som soldat om man hadde kunnet slippe denne risikoen, men det hadde vært moralsk uforsvarlig å kreve. Som de eneste i nasjonen med trening, utdanning og utrustning til å bedrive krisehåndtering og voldsmakt på stor skala, i og utenfor Norge, er Forsvaret moralsk forpliktet til å ta risiko på vegne av den befolkningen.

I en organisasjon med en moralsk forpliktelse til å ta risiko burde det være innlysende å ha håndtering av risiko høyt på agendaen i faglige diskusjoner og kunnskapsutvikling. Jan Marius Nilsens avdekket i sin masteroppgave at kadetter ved krigsskolen innehar en signifikant høyere risikovilje enn sivile.[4] Dersom dette faktisk er representativt har ledere i Forsvaret også et betydelig moralsk ansvar for å forvalte denne risikoviljen. Risiko kan derfor ikke kun begrenses til «ORM-skjema» som vedlegg til øvingsordre og grove antagelser om sannsynligheten for å få uønskede hendelser. Risiko må forstås, vurderes, erkjennes og håndteres fra laveste til høyeste nivå i organisasjonen. Som minimum burde man slutte å benytte risiko som synonym for sannsynligheter og konsekvenser slik praksis er i dag.[5][6]

Skjødesløse opportunister eller kalkulerte krigere – en Mixed Methods studie i Norske spesialstyrkes forståelse av risiko

I 2018 avsluttet jeg ett studieprosjekt om forståelse av risiko i norske spesialstyrker. Arbeidet tok utgangspunkt i to grunnleggende forhold. For det første, at spesialstyrker i henhold til doktrine eksisterer for å løse oppdrag med «en militær og politisk risiko som ikke er vanlig for konvensjonelle styrker»[7][8]. Underforstått betyr det at de mest risikable oppdragene løses av spesialstyrker. For det andre, tok jeg utgangspunkt i en hypotese som tilsa at «Norske militære spesialstyrker har en begrenset forståelse av fenomenet risiko»[9]. Det vil i denne artikkelen videre kun bli fokusert på holdbarheten i hypotesen og dens relevans for Forsvaret. For detaljer knyttet til spesialstyrkenes forståelse av risiko henvises det til oppgaven som man enkelt finner ved å følge linken i kildelisten.  Hypotesen ble testet ved en sekvensiell kombinasjon av spørreundersøkelse og intervju. Første fikk Forsvarets spesialstyrker muligheten til å besvare en spørreundersøkelse som testet:

  • Risikobeskrivelse
  • Risikooppfatning
  • Risikobevissthet
  • Innflytelse på risikotankegang

Forsvarets forskningsinstitutt støttet gjennomføringen av spørreundersøkelsen og 29% av Forsvarets spesialstyrker besvarte den. Dette representerer en feilmargin på mindre enn 7% i ett 95% konfidensintervall. Videre ble syv personer intervjuet. Intervjuene tok først for seg åpne spørsmål om de samme fire forholdene som spørreundersøkelsen dekket. Deretter ble intervjuobjektene presentert resultatene fra spørreundersøkelsene med påfølgende spørsmål for å bidra med kvalitative nyanser til det kvantitative datagrunnlaget. Intervjuobjektene var fordelt mellom Forsvarets spesialkommando, Marinejegerkommandoen og Forsvarets spesialstyrker stab. Fire av syv var selektert og utdannet spesialsoldater (Spesialjegere, marinejegere og spesialbåtoperatører).

Oppgaven konkluderer med at fra et isolert akademisk standpunkt kan hevdes at Forsvarets spesialstyrker har en begrenset forståelse av fenomenet risiko. Samtidig erkjennes det at utvalget utviste et påfallende bevisst og tilsynelatende reflektert forhold til risiko. På bakgrunn av studien var det grunnlag å hevde at Forsvarets spesialstyrker innehar en større forståelse og respekt for risiko enn hva Forsvarets styringsdokumenter gir grunnlag for.[10] Når det kan hevdes at Forsvarets spesialstyrker har en begrenset forståelse av risiko, samtidig som de utviser en større forståelse enn Forsvarets legger opp til, er det derfor ikke urimelig å tenke at Forsvaret som helhet kan ha minst like begrenset forståelse av risiko. Slik jeg vurderer det er det derfor relevant å se på likheter og ulikheter mellom Forsvartes definerte forståelse av risiko og det som kan beskrives som oppdatert vitenskapelig forståelse av risiko.

Forsvaret definerer risiko ved å si at det «er muligheten for at uønskede hendelser inntreffer, eller sannsynlighet x konsekvens» [11] og «et utrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensene av en uønsket hendelse»[12]. Risiko er derfor et begrep som i Forsvarets offisielle syn begrenses til å være noe som er utelukkende negativt. Det negative konsekvenspotensiale er i tillegg begrenset til kun å omhandle det som inkluderes i definisjonen av uønskede hendelser. Det som fremstår som helt feil for meg er at det å tape i kamp ikke inkluderes ved bruk av denne definisjonen. Min påstand er derfor at definisjonene er grovt ensporet og faglig utdatert. Definisjonene er i tillegg spesielt sårbar for flere mentale fallgruver.[13][14][15][16][17] Kort fortalt har vi mennesker utfordringer med å vurdere sannsynligheter, tenke rasjonelt om muligheten for tap og gevinst, og prioritere den mentale innsatsen som kreves for grundige risikovurderinger. Kombinert med en overdreven tro på egen vurderingsevne. Når det er sagt så gjelder de fleste av disse fallgruvene også andre risikodefinisjoner. Det er mange perspektiver på og definisjoner av risiko. En av verdens fremste forskere på området Terje Aven dekker det forannevnte grundig i sin siste bok.[18] Forenklet fremstilt handler risiko fra sin opprinnelse om å våge. I den forstand at man må våge for å kunne oppnå gevinst.[19][20] Slik jeg vurderer det er der for ikke risiko ensidig negativt slik som Forsvaret definerer det, men risiko innehar både negative og positive konsekvenser. En historisk korrekt og moderne måte å beskrive risiko er slik jeg oppfatter det å omtale det som «kombinasjonen av mulige fremtidige hendelser/konsekvenser og tilhørende usikkerhet». Matematisk fremstilles denne forståelsen forenklet ved konsekvens multiplisert med usikkerhet (C,U). I sin helhet beskrives den matematisk som (C,C*,U,P,K). [21]Dette betyr i praksis det fulle konsekvenspotensiale – C, de forventede konsekvensene – C*, Usikkerhet – U, Sannsynlighet – P og kunnskapsgrunnlaget for nevnte vurderinger - K. Benyttet i en militær kontekst kan en beskrive denne risikoforståelsen ved at hendelsen «Avskjæring av utenlandsk jagerfly i norsk luftrom» vil ha et begrenset utvalg av mulige konsekvenser C. Eksempelvis i spennet mellom effektiv «avskrekking» og luftkamp.  Av disse forventes konsekvens C*, effektiv «avskrekking» gitt sannsynligheten P, som bygger på flere titalls år med erfaring. Siden man ikke vet alt, men har begrenset kunnskap K om tidsaktuelle strategiske forhold blir man ikke kvitt usikkerheten U. Derfor velger man å være forberedt på luftkamp, men forsøker å «avskrekke».

I en militær kontekst handler vurdering av risiko til syvende og sist om å bidra med kvalitet til beslutningsgrunnlag. I den forbindelse er måten man kommuniserer risiko et sentralt element i militær virksomhet. Forsvarets definisjon kan illustreres med tallverdier eller standardfraser som indikasjon på «risikonivå», eller todimensjonalt i en matrise. Dersom man inkluderer kunnskapskvaliteten fra Avens beskrivelse av risiko gir man beslutningsgrunnlaget et betydelig løft i kvalitet.[22][23][24][25][26]

Risiko er et komplekst fenomen som er vurdert, analysert og forsket på fra mange perspektiver. Matematisk kalkulert risikoer som beskrevet i eksemplet over faller inn under betegnelsen objektiv risiko. I tillegg har man hvordan risiko oppfattes, hvordan risiko varierer med kulturelle parametere og filosofiske betraktninger om risiko. Denne redegjørelsen er i så måte et særdeles begrenset utdrag, basert på sin vurderte relevans for militær bruk. For dypere innsikt anbefales det å se side 21 – 37 i, og kildelisten til den allerede nevnte masteroppgave.

Et pragmatisk skalerbart perspektiv på risiko

Anbefalingen jeg presenterte for Forsvarets spesialstyrker som del av masteroppgaven besto av fire punkter.

  • Styre operasjoner og aktivitet med hensyn til risiko
  • Tette eventuelle risikokulturelle gap med samvirkepartnere
  • Enhetlig internutdanning om risiko
  • Tilegne et mer pragmatisk perspektiv på risiko

Ulsom påpeker at det er et behov for at også Forsvarets laveste nivå gjør risikovurderinger. De må derfor være utrustet med de rette verktøyene for å håndtere risiko.[27]Like logisk som argumentet til Ulsom er det at stabsoffiserer på operasjonelt nivå vil måtte kunne anvende et mer omfattende verktøy for å vurdere risiko enn «soldaten på bakken». I søken etter de perfekte løsningene kan en da ende opp med inkompatible verktøy. Dette kan potensielt føre til at stabsoffiseren og mannskapene på bakken ikke snakker samme «risikospråk». Det vil derfor være formålstjenlig om man utviklet et skalerbart pragmatisk perspektiv på risiko med tilhørende verktøy. Jeg mener bestemt at dette kan en gjøre med utgangspunkt i Terje Avens definisjon av risiko, samt basert på tilgang på statistisk datagrunnlag, tid og analysekapasitet. Følgende er mitt forslag.

For generiske utdanningsprogrammer og kurs burde det kunne etableres et statistisk valid datagrunnlag for generiske risikovurderinger som kan benyttes til opplysning av deltakere og som planleggingsgrunnlag for instruktører med mer. For denne typen aktivitet burde man kunne definere risiko som «mulige utfall og tilhørende usikkerhet og statistisk sannsynlighet, (C,U,P)». Sannsynlighetsgrunnlaget vil da kunne hentes fra statistisk data, mens vurdering av usikkerhetsmomenter fortsatt må vurderes fra gjennomføring til gjennomføring.

Illustrasjonen over demonstrerer hvordan en generisk risikovurdering med rom for gjennomføringsspesifikk usikkerhets og tiltaksvurdering kan utformes. Her hentes statistisk data for identifiserte relevante negative utfall ved aktiviteten fra database. Relevante usikkerheter som er identifisert for den aktuelle gjennomføring føres da inn manuelt og med tilhørende tiltak.

For sub-taktisk nivå vil man ikke kunne forvente å ha statistisk valid datagrunnlag, ei heller nevneverdig analysekapasitet tilgjengelig. I disse tilfelle vil man ved å definere risiko som «mulige utfall og tilhørende usikkerhet, (C,U)» stimulere til en risikovurdering der en identifiserer usikkerhet ved mulige utfall. Ved å spørre seg hva man ikke vet som kan påvirke den forestående aktiviteten utviser man ydmykhet ovenfor det aktuelle risikobildet. For meg fremstår dette som naturlig og som hensiktsmessig ved utforming av risikoreduserende tiltak.

Illustrasjonen over demonstrerer hvordan man ved et enkelt skjema, som lister opp mulige uønskede utfall og identifiserte usikkerhetsmomentene, enkelt får frem et godt grunnlag for å fatte praktiske tiltak med tilhørende hensikt for å redusere muligheten for negative utfall og derav redusere risiko og øke forutsetningene for å løse sine oppdrag. Denne tredelte tilnærmingen egner seg for utøvelse i felt; både skriftlig som illustrert her, muntlig i en diskusjon, og som en guide for en isolert tankeprosess.

For taktisk og operasjonelt nivå vil det trolig være mulig å tillegge antagelse om sannsynlighet og vurdering av kunnskapsdimensjonen. Antagelsene om sannsynlighet kan gjøres med utgangspunkt i allerede eksisterende etterretningsrapporter grunnet tilstrekkelig analysekapasitet. Sannsynlighet i denne sammenhengen blir da om at mulighetene for at noe vil kunne inntreffe og ikke klassiske sannsynlighetsberegninger. Risiko kan da defineres som «Mulige utfall med tilhørende usikkerhet og antagelser om sannsynlighet gitt aktuelt kunnskapsnivå, (C,U,P,K)»

Illustrasjonen over viser hvordan man ved å tillegge vurdering av egne antagelser om sannsynlighet og kunnskapsnivå til de respektive mulige uønskede utfallene får en tredimensjonal risikoforståelse som ytterligere øker forutsetning for å fatte gode beslutninger. Mulige uønskede utfall nummereres og listes her opp før de plasseres i en tredimensjonal risikomatrise. Matrisen fordeler de tre dimensjonene ved å illustrere grad av alvorlighet på Y-aksen, den antatte muligheten for at det uønskede utfallet skal inntreffe på X-aksen og kunnskapsnivået bak de identifiserte mulige uønskede hendelsene ved fargekode på indikatoren av utfallets plassering i matrisen. Videre listes usikkerhetsmomenter og kunnskapsbeskrivelser for de mulige utfallene før man utarbeider og lister opp tiltak med tilhørende hensikt for å redusere risikoene. Ved å gjennomføre en risikoanalyse av utviklede handlemåter vil man da potensielt ende opp med å justere disse noe. Uavhengig om handlemåtene justeres eller ikke, i tiden mellom risikoanalysen og presentasjon for sjefsnivået, bidrar analysene til å gi et bedre beslutningsgrunnlag. Kvaliteten på risikoanalysene forutsettes da blant annet av kvaliteten på risikodefinisjonen.

Konklusjon

Norske spesialstyrker tar risiko ved å eksponere sine sårbarheter i et kalkulert mulighetsrom for å oppnå operasjonell eller strategisk effekt. Øvrige avdelinger i Forsvaret må også innfinne seg med det faktum at de må eksponere sine sårbarheter for å oppnå sine mål og løse sine oppdrag. For å kunne gjøre dette optimalt kreves en dypere forståelse og anvendelse av risiko enn hva Forsvarets egen definisjon legger opp til. Ydmykhet ovenfor mentale fallgruver, samt manglende evne til å estimere sannsynlighet, kombinert med en erkjennelse og aksept av usikkerhet vil være et kvantesprang i riktig retning. En slik omfavnelse av usikkerhet burde ikke være problematisk all den tid en av de fem lederskapsevnene man vurderes på når en selekteres til lederutdannelse i Forsvaret er evnen til å håndtere usikkerhet.[28] Planer er intet, men planlegging er alt. På samme måte er risikovurderinger intet, men vurdering av risiko er alt. Noe vi alle må gjøre og lykkes med.


Foto: Privat


[1] Ulsom, Vegar Leifseth. (2020). Faen Bjørn, du har skutt meg! https://www.stratagem.no/bjorn-du-har-skutt-meg/

[2] Stavanger Aftenblad. (2020). Vurderer å sende helsepersonell på hotell i Stavanger. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/9v4v6q/vurderer-a-sende-helsepersonell-pa-hotell-i-stavanger

[3] Egeberg, Kristoffer. (2017). Fredsnasjonen Norge.

[4] Nilsen, Jan Marius. (2016). Klar til strid – En kvalitativ studie i risikovilje hos Hærens fremtidige ledere

[5] Solli, Bjørn-Erik. (2018). Skjødesløse opportunister eller kalkulerte krigere – En Mixed Methods studie i norske spesialstyrkers forståelse av risiko. (https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/2580417)

[6] Rua, Håkon. (2007). Risikovillighet og beslutningsprosesser blant norske helikopter crew. C. Moland, K. Firing, O. A. Solberg & J.C. Laberg (Red.) Liv og Lære i operative miljøer – «Tøffe menn gråter!». (S. 67-99)

[7] Forsvaret. (2014). Forsvarets fellesoperative doktrine.

[8] NATO. (2009). Allied Joint Publication 3.5 – Allied Joint Doctrine for Special Operations

[9] Solli, Bjørn-Erik. (2018). Skjødesløse opportunister eller kalkulerte krigere – En Mixed Methods studie i norske spesialstyrkers forståelse av risiko.

[10] Ibid

[11] Forsvarsstaben (2011). Direktiv – Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret

[12] Forsvaret. (2018) Utdanningsdirektiv 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet.

[13] Kahneman, Daniel. (2012). Tenke fort og langsomt.

[14] Slovic, Paul, Baruch Fischoff & Sarah Lichtenstein. (1979). Rating the Risk. Slovic, Paul (Red.), The Percetion of Risk. (2000). (s. 104 – 120)

[15] Slovic, Paul. (1987). Perception of Risk. Slovic, Paul (Red.), The Perception of Risk. (2000). (s. 220 – 231)

[16] Slovic, Paul, Melissa L. Finucane, Ali Alhakami & Stephen M. Johnson. (2000). The affect-Heuristic in judgments of Risk and Benefits. Paul (Red.), The Percetion of Risk. (2000). (s. 413 – 429)

[17] Slovic, Paul, Ian Bateman, Sam Dent, Ellen Peters & Chris Starmer (2007). The affect Heuristic and the attractiveness of Simple Gambles. Slovic, Paul (Red.), The feeling of Risk. (2010). (s. 3 – 19)

[18] Aven, Terje. (2014). Risk, Surprices and Black Swans, the Fundamentals ideas and concepts of risk assesment and risk managment.

[19] Ibid

[20] Aven, Terje. (2009). Risikostyring.

[21] Aven, Terje, Willy Røed og Herman Wiencke. (2009). Risikoanalyse.

[22] Engen, Ole Andreas H. Bjørn Ivar Kruke, Preben Hempel Lindøe, Kjell Harald Olsen, Odd Einar Olsen & Kenneth Arne Pettersen. (2014). Perspektiver på samfunnssikkerhet.

[23] Aven, Terje, Marit Boyesen, Ove Njå, Kjell Harald Olsen & Kjell Sandve. (2004). Samfunnssikkerhet.

[24] Aven, Terje. (2009) Risikostyring.

[25] Aven, Terje, Willy Røed og Herman Wiencke. (2009). Risikoanalyse.

[26] Aven, Terje. (2014). Risk, Surprices and Black Swans, the Fundamentals ideas and concepts of risk assesment and risk managment.

[27] Ulsom, Vegar Leifseth. (2020). Faen Bjørn, du har skutt meg!

[28] Dagens Næringsliv. (2015). Slik finner Forsvaret ledertalentene. https://www.dn.no/forsvaret/leder/ledelse/lederskap/slik-finner-forsvaret-ledertalentene/1-1-5294279

PME

Er du enig/uenig med artikkelen eller har en kommentar? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk gjerne style guiden vår.