De siste månedene har jeg med stor glede kunne lese innleggene til både Lasse Elvemo og Simon Fjeldavli som har tatt ansvar for å vekke engasjementet for diskusjon av militær logistikk her på Stratagem. Innlegget For Want of a Nail har stor bredde I temaer og refleksjoner og gir et godt bidrag inn i det jeg mener er en høyst nødvendig debatt blant logistikere om militær logistikk. I dette innlegget ønsker jeg å plukke opp stafettpinnen og føre diskusjonen videre med noen kommentarer rundt militær kjernekompetanse innenfor logistikk. Avslutningsvis knytter jeg også noen kommentarer rundt Simon Fjeldavlis replikk vedrørende kompetanse. Jeg uttaler meg som privatperson og logistikkoffiser, ikke på vegne av min nåværende arbeidsgiver Bertel O. Steen,som siden 2018 har vært en strategisk samarbeidspartner innenfor logistikk.
På forsommeren I 2018 var jeg så heldig å få delta på troppssjef fagkurs Logistikk i regi av Hærens Våpenskole. Her fikk vi som deltakere god innføring i noen av de fremste utfordringene logistikken står ovenfor mht. landstyrkene. Opplevelsen jeg satt igjen med etter kurset var at mange av logistikkens fremste utfordringer ikke ville kunne løses av den organiske, utøvende logistikken. Til det var problemene for store og av strategisk art. Mange av utfordringene handlet om tilføring av ressurser. Dette synspunktet har jeg fortsatt. Lasse Elvemo hevder at vi i dag ikke har den rette balansen mellom strategisk og organisk/utøvende logistikk. Det kan være, men erfaringene mine fra Brigade Nord var heller at den utøvende logistikken arbeidet på spreng frem til ressurstilgangen stoppet videre etterforsyning. Det er antall operative kjøretøy, antall forsyningsinstallasjoner og teknikertilgjengelighet som satt begrensninger for den utøvende logistikken, ikke kompetansen. Dette er strategiske problemstillinger som omhandler ressurstilgang. Økt ressurstilgang kan oppnås gjennom økte bevilgninger eller effektivisering/endret prioritering av allerede tildelte ressurser. Videre i dette innlegget vil jeg fokusere på operativ logistikk og anvendelsen av de tilførte ressursene. Fjeldavli argumenterer for behovet for en helhetlig analyse av rollefordelingen mellom offiseren og spesialisten. Jeg vil påstå at en forutsetning for å gjøre den analysen er at logistikkmiljøet først må ha definert rollefordelingen mellom den militære og sivile delen av logistikken. For å gjøre det må vi enes om hva som er militær kjernekompetanse innen logistikk.
Stortingsproposisjon 14s
I Stortingsproposisjon Prop. 14s blir det sagt følgende:
Prinsipielt skal samarbeid med sivile vurderes innenfor kompetanseområder som ikke er kjernekompetanse for Forsvaret, og der slikt samarbeid kan gi stordriftsfordeler og kostnadseffektive løsninger. (…) Sivile leverandører vil i større grad bli benyttet og bruk av sivile leverandører må ses i lys av totalforsvarskonseptet. Transport og distribusjon, inkludert medisinsk evakueringskapasitet, avgrenset innenfor et operasjonsområde, regnes som kjernekompetanse og skal gjennomføres av militære ressurser
I Prop. 14s sies det eksplisitt noe om hva militær kjernekompetanse innen logistikk skal være, men den favner ikke hele logistikken. Her er blant annet vedlikeholdstjenester ikke nevnt. Er det rimelig at også vedlikeholdstjenester skal være militær kjernekompetanse innen et avgrenset operasjonsområde, men ikke utenfor? Kanskje for noen materiellkategorier, men ikke alle. Det kan for eksempel tenkes at KSR, 1.-,2.- og 3.- linjes vedlikehold av feltvogn, lastevogn og LTK er definert som en militær kjernekompetanse da det vil bli gjennomført innenfor et operasjonsområde, mens 4. til 5. linjes vedlikehold samt periodisk ettersynsvedlikehold ikke faller inn under definisjonen. Ulempen med en sånn avgrensning er at Forsvarets vedlikeholdsressurser fortsatt trenger kompetanse på alt materiell de har. Dette legger stort press på en begrenset ressurs som feltmekanikeren er, både i volum og i tid til kompetanseutvikling. Hvor mange kurs skal egentlig en feltmekaniker ha, og hvilken bredde er det realistisk å vedlikeholde kompetanse på over tid?
Fordelen med å sette skillet for kjernekompetanse mellom 3. og 4. linjes vedlikehold er at man enkelt kan si at vedlikeholdet som foregår på verksteder utenfor operasjonsområdet ikke er militær kjernekompetanse, noe som igjen vil sette en klar og tydelig avgrensning på bruk av sivile ressurser både i organisasjon og geografi. Den forsterkende logistikken kan da avgrenses til verkstedene, men ikke lenger inn i operasjonsområde. Med denne definisjonen åpnes det også opp for at vedlikehold på tyngre stridsmateriell som artillerivogner, stridsvogner og stormpanservogner ikke er militær kjernekompetanse når det faller inn under kategorien 4. til 5.-linjes vedlikehold eller ettersyn.
Militær logistikk handler om styring av ressurser
I et svært godt innlegg her på Stratagem fra juni 2020 gir Lasse Elvemo en god oppsummering av hva han mener er militær logistikk. Da Elvemo er hovedlærer i militær logistikk ved Sjøkrigsskolen er det rimelig å forutsette at dette innlegget er representativt for fagfeltet i sin helhet. Her argumenterer Elvemo for at militær logistikk handler om styring av ressurser. Forsvarets Fellesoperative doktrine (FFOD) understøtter denne definisjonen, men skiller tydelig mellom det strategiske og operasjonelle nivået. Her er to utdrag fra FFOD som beskriver forskjellen:
05215. Logistikk på militær-strategisk nivå kjennetegnes av evnen til å fremføre tilgjengelige militære styrker og fremskaffe ressurser til operasjonsområdet i takt med det tempo som operasjonene krever eller tillater. Strategisk fremføring (og tilbakeføring) av personell, materiell og forsyninger vil i hovedsak utføres med sivile ressurser. Det militærstrategiske nivået har ansvaret for å skaffe til veie infrastruktur, materiell, forsyninger og tjenester og koordinere innsatsen av ressurser som kan stilles til disposisjon av sivile aktører. Den sivile innsatsen reguleres gjennom kommersielle avtaler, gjennom regjeringsvedtak, eller lover og forskrifter dersom situasjonen krever dette.
05216. Logistikk på operasjonelt nivå kjennetegnes ved evnen til å motta, organisere og fremføre personell, materiell, forsyninger, tjenester og avdelinger til taktiske militære enheter i operasjonsområdet. Det operasjonelle nivået har ansvaret for at det etableres en hensiktsmessig logistikkinfrastruktur i operasjonsområdet til støtte for gjennomføringen av taktiske operasjoner. Operasjonelt nivå etablerer forsterkende logistisk støtte, herunder deployerbar logistikk. Det vil si deployerbare kapasiteter som er utviklet for å kunne forsterke den taktiske grenvise logistikken i operasjonsområdet. Deployerbare logistikkapasiteter omfatter blant annet logistikkbaser, terminal-, transport-, og vertslandsstøtteenheter, med støtte fra ingeniør-, sanitets- og veterinærenheter.
(…) Logistikkbasen vil ofte være det fysiske kontakt- 160 punktet for samvirke med sivile aktører inn mot fellesoperasjonsområdet hvor stridshandlinger er sannsynlig. En fremføring må derfor utføres av militære ressurser.
Vi kan altså se at både i FFOD og i Prop. 14s er operasjonsområdet en tydelig geografisk avgrensning mellom sivil og militær logistikk, noe som også kan peke oss i retning av hva militær kjernekompetanse innen logistikk bør være. Den militære kjernekompetansen innen logistikk bør som et minimum inkludere det FFOD beskriver på det operasjonelle nivået; Mottak, organisering og fremføring av personell, materiell, forsyninger, tjenester og avdelinger til taktiske militære enheter i operasjonsområdet. Dette krever militær kjernekompetanse som stridsteknikk, overlevelse, sanitet, skyting, taktiske kjøreprosedyrer, samband etc. De militære logistikkenhetene bør være Forsvarssjefens garanti for at de ressursene som tilføres strategisk av blant annet sivile partnere, når frem til de taktiske enhetene i operasjonsområdet i den hensikt å understøtte stridsevne og utholdenhet og gi reell kampkraft.
Offiseren og spesialistens militære kjernekompetanse innen logistikk
Simon Fjeldavlis innlegg om hvilken kompetanse henholdsvis logistikkoffiseren og -spesialisten skal ha i fremtiden fortjener et eget innlegg i seg selv. Hittil har dette innlegget hatt til hensikt å sette søkelyset på behovet for å avklare hva militær kjernekompetanse innen logistikk skal være i perspektivet av et sivil-militært logistikksystem. Etter mitt syn bør kompetanseutviklingen av offiserene og spesialistene orienteres mot den definerte kjernekompetansen, og spesielt mottak og organisering og utnyttelse av alle typer tilførte ressurser. Dette vil være både tilførte ressurser fra støttende avdelinger, styrkestrukturen og sivile ressurser. I Konsept for utvikling av Hæren står det at: «Hæren evner videre å utnytte Forsvarets totale logistikk- og sanitetsressurser inn i eget operasjonsområde.» Disse trenger militær ledelse for å få full effekt. For å utvikle denne kompetansen trengs det felles øvelser, forståelse for hverandres særegenheter, styrker og svakheter. Her kan en se for seg offiseren som generalisten som sørger for at sin fagspesifikke enhet (transport/vedlikehold/sanitet/forsyning) ledes i inngrep med andre taktiske enheter og leverer den ønskede effekten. Spesialisten skal være eksperten på ressursoptimering av sine ressurser. Spesialisten innen vedlikeholds domenet må i dette perspektivet være ekspert på utnyttelse av egne organiske vedlikeholds kapasiteter, tildelte styrkereserve og sivile ressurser.
Oppsummert har jeg i dette innlegget forsøkt å bidra i debatten om hva militær kjernekompetanse innen logistikk skal være. Både FFOD og Prop. 15s sier noe eksplisitt om avgrensningen operasjonsområdet utgjør. Jeg har trukket linjer fra Lasse Elvemos argumentasjon om styring av ressurser og gjort et argument for at kjernekompetansen innen operativ logistikk bør orienteres rundt ressursoptimalisering innenfor operasjonsområdet. Jeg håper at innlegget har inspirert flere i logistikkmiljøet til å hive seg på debatten og bidra med sine perspektiver. Fremfor alt er det aktiv deltakelse fra flere kloke hoder som trengs for å forme fremtidens militære logistikk og kun på den måten kan vi sammen finne de gode løsningene på de store komplekse utfordringene vi står ovenfor allerede i dag.
Foto: Forsvaret inngikk i 2018 en beredskapsavtale med Bertel O. Steen (Forsvaret)
Kilder
- Stratagem innlegg av Lasse Elvemo: Hva er militær logistikk? https://www.stratagem.no/hva-er-militaer-logistikk/
- Stratagem innlegg av Simon Fjeldavli https://www.stratagem.no/den-fremtidig-logistikk-offiseren-vs-logistikk-spesialisten-er-vi-i-rute/
- FFOD 2019: https://fhs.brage.unit.no/fhs-xmlui/bitstream/handle/11250/2631948/FFOD%202019%20.pdf
- Stortingsproposisjon 14s https://www.regjeringen.no/contentassets/81506a8900cc4f16bf805b936e3bb041/no/pdfs/prp202020210014000dddpdfs.pdf
- Konsept for utvikling av Hæren https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/organisasjon/haeren/morgendagens-haer.pdf/_/attachment/inline/e14ad896-886e-49f7-a99d-ebfc0729a056:0182b3d2c7fcc6459eef5510b2f046e2fdfd367b/Morgendagens%20haer.pdf
