You've successfully subscribed to Stratagem
Great! Next, complete checkout for full access to Stratagem
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.
Hva er militær logistikk?

Hva er militær logistikk?

. 10 min read

Hva kjennetegner en logistikkoffiser og hvilke kunnskaper må han/hun besitte? Denne artikkelen vil  redegjøre for militær logistikk og hvilke faktorer en militær logistiker må kunne håndtere. Argumentasjonen er av en muntlig karakter, men er likevel faglig forankret og basert på forfatternes egne erfaringen innen militærlogistikk.

Tilgjengelighet på nødvendige ressurser kan sies å være en viktig fellesnevner for det teoretiske og det praktiske fagområdet som vi for enkelhets skyld kan kalle logistikk. Supply Chain Management, Demand Management, forsyningskjeder, forsyningsnettverk og flere andre begreper har sterke bindinger. Det handler om å tilfredsstille behovet for en spade, når en er klar til å grave. Mange forskjellige organisasjoner jobber med logistikk, i forskjellige kontekster. Dagligvarer, trelast, ammunisjon, drivstoff, medisiner, blod, vann, kaffe og andre livsnødvendigheter må flyttes på, hvis en skal få tilfredsstilt sine behov. Ofte må flere organisasjoner samarbeide for å få dette til, og kompleksiteten i slike forsyningsnettverk blir veldig raskt høy. For at militære styrker skal kunne utføre operasjoner, må det utformes forsyningskjeder som sørger for tilgjengelighet på nødvendige ressurser. Fagområdet som tar for seg hvordan dette kan gjøres på en best mulig måte, kalles militær logistikk; teori om, og praktisk utførelse av logistikk i en militær kontekst. Begrepet logistikk er historisk sett militært, men har gjennom tidene blitt adaptert i en sivil kontekst for så igjen å bli tilpasset militært bruk. Det betyr at begrepet logistikk og militær logistikk både er forskjellig og lik. På Forsvarets høgskole sjøkrigsskolen vektlegges to forhold, det ene er knytningen til operasjoner, det andre er knyttet mot å forstå ressursdimensjonen i begrepet. Vi sier at Militær logistikk er aktiviteter og ressurser som organiseres og benyttes for å fremskaffe og understøtte militære kapasiteter i operasjoner. Vi definerer militær logistikk bredt. Teoretikeren Moshe Kress (2002) har en definisjon vi anser som kjernen av vår forståelse. Den sier:

... militær logstikk er en disipin som omfatter ressursene som trengs for å evne å holde den militær prosess (operasjoner) i gang for å oppnå ønskede resultater (mål). Det betyr planlegging, styring, bruk av, drift og kontroll av ressurser.

Denne definisjonen omfatter hele spekteret i militær logistikk og styring. Den militære logistikken vil også utgjøre koblingen mellom samfunnets produksjonskapasitet og militære behov for ressurser. Det er ikke avgrenset til militære aktører, aktiviteter og ressurser, men må forstås som forsyningskjeder som også inkluderer sivile aktører. Logistikkens roller og forutsetninger varierer mellom ulike kontekster. Det er logistikk i NATO, FN eller andre flernasjonale konstellasjoner og totalforsvaret. Betydningen har også ulik vinkling på strategisk, operasjonelt og taktisk nivå. Likevel handler det i bunn om militære operasjoner, effektiv oppdragsløsning og ressursstyring knyttet til utøvelse av militærmakt. Dette gjøres gjeldende i spennet fra målrettet og forsvarlig forvaltning og utnyttelse av samfunnets ressurser til planlegging, gjennomføring og ledelse av operasjoner.

For å redegjøre for hva som kjennetegner militær logistikk, vil artikkelen legge frem noen faktorer som er kjennetegn for den militære logistikk, og som dermed er forhold som logistikkoffiseren må håndtere.

Faktor 1: Planen samsvarer ikke med virkeligheten

Flere sitater passer inn med det faktum at planen ikke vil samsvare med virkeligheten: Planning is everything, the plan is nothing. Vi planlegger for å kunne håndtere de faktorer og hendelser vi ikke tok med i planleggingen. Dette er generelle sannheter om militære operasjoner, og gjelder dermed også for den militære logistikk, som skal muliggjøre bruk av militære ressurser. I så måte kan en si at logistikk er strategisk viktig, jamfør en definisjon på strategi som sammenhengen mellom mål og midler. Militære logistikere må stå med én fot i logistikkteorien og én fot i krigsvitenskapen. De må stille uendelige mange spørsmål om hva hvis, og hva om, og hvordan gjør vi det hvis og så videre. For en sivil bedrift er den operasjonelle utførelsen og gjentagelsen av en nøye planlagt logistikkløsning det som gir verdiskapning, eller inntjening og lave kostnader. I militær logistikk ligger den virkelige verdiskapningen i å kunne håndtere brudd på planen, og ha metoder og verktøy og kapasiteter til å få ting gjort på tross av ytre faktorer.  Den militære logistikeren må derfor være tett påkoblet den operative planprosess, og videre bryte de mulige handlingsalternativene ned til konsekvenser for logistikk, helt til det laveste nivå. Logistikk skaper muligheter, men kan også være en showstopper. Alle disse spørsmålene kan virke forstyrrende på spennende militære planprosesser, og logistikkoffiseren må derfor ofte invitere seg selv inn i planleggingen av militære aktiviteter.

Faktor 2: Du har alltid for lite ressurser

Militære avdelinger vil alltid ha for lite personell, for lite penger og for lite materiell. Har du for lite folk? Problemet må likevel løses! Det er ikke dermed sagt at enhver organisasjon ville klart å budsjettere seg ut av vanskeligheter med økt ressurstilgang. For ressursene må settes inn i den retningen som er overens med den enkelte avdelings oppdrag. Dette innebærer også at en må ta beslutninger som tufter på vurderinger av risiko og ens egen mulighet for å komme seg opp på fote igjen etter en treffer. Siden det er kamp om knappe ressurser, er kontroll på ressursene viktig, og nødvendig kontroll er en viktig faktor for militære kapasiteter.

Faktor 3: Vi er ikke organisatorisk prosessorientert – som oftest.

Prosessene for å få til tilgjengelighet på ressurser der de trengs, eksempelvis drivstoff til en hæravdeling, kan i powerpoint tegnes som horisontale prosesser. Organisasjonsstrukturen er til sammenligning gjerne vertikale søyler. Logistikkprosessene vil dermed krysse flere skiller mellom avdelinger og organisasjoner. Organisasjonen er altså ofte designet på en slik måte, at en ikke kan holde én sjef eller organisasjon ansvarlig for den endelige tilgjengeligheten hos sluttbrukeren. Dette legger grobunn for at folk i forskjellige organisasjoner kan skylde på hverandre, noe som skjer i utstrakt grad. Styring av prosessene som gir tilgjengelighet er helt nødvendig. Noen ganger brukes det leveranseavtaler, noen ganger horisontal samhandel, mens ved andre løsninger er leveransen direkte bevilgningsfinansiert. Det meste av styringsmetodikk er ved en eller flere anledninger utskjelt. En kritikk som ofte kan være basert på manglende faglig forståelse. Det er uansett slik at med kompleks organisering og komplekse og omfattende behov for logistikk, så vil styring og kontroll av militær logistikk nødvendigvis måtte bli komplekst. Det er viktig å holde fokus på målsetningen, og ikke bidra til at byråkratiet blir til for å tilfredsstille byråkratiets behov. Dette kan være en vanskelig balansegang å få til, men kreativitet og vilje til å få ting gjort, vil alltid være viktige egenskaper for logistikkoffiseren.

Faktor 4: En perfekt balansering av økonomisering eller «bang for the buck» er umulig.

Hvis oppdraget var krystallklart og ressurstilgangen nøye tilpasset aktiviteten, kan en tenke seg at en kunne drevet en form for strømlinjeformet, optimalisert og balansert drift, basert på en bedriftsøkonomisk tilnærming. Virkeligheten er at det er komplekst å tallfeste verdi på militær aktivitet. Militær effekt skal tas ut i organisasjoner hvor byråkratisk effekt-tap er en reell trussel. Effektivitet og beredskap er dessuten i mange tilfeller gjensidig motstridende målsetninger, som begge skal ivaretas. Militærfaglige vurderinger, vilje til å ta riktig risiko og evne til å prioritere er krevende, men nødvendig. Logistikkoffiseren må på mange måter sitte mellom barken og veden, og drivende koordinerende aktivitet for å bidra til at vi jobber mot “the right amount of bang, for the available amount of bucks”.

Faktor 5: Sivile må gjøre en stor del av jobben

Gitt faktor 2; du har alltid for lite ressurser. Dette betyr at Forsvaret må samarbeide med sivile aktører for å sikre logistisk kapasitet innen de fleste områder. Argumentene for at sivile skal bidra er både at de i flere tilfeller har ekspertisen, men ikke minst fordi de har stordriftsfordeler som Forsvaret kan koble seg inn på. Dette gjelder teknologisk utvikling, strategisk og til dels operasjonell/ taktisk forflytning, og de aller fleste aspekter av militær forsyningsaktivitet. Sivile aktører er også tungt involvert i prosesser for vedlikehold, ikke minst der det er snakk om kontraktørløsninger (inkl PBL). Vi kan ikke få jobben gjort alene. Tett samarbeid med strategiske leverandører er etablert, og dette samarbeidet må effektueres ned til operative avdelinger, der den militære effekten skal legemliggjøres. Logistikkoffiseren står ofte i frontlinjen for samarbeidet og partnerskapet med de sivile aktørene, og må balansere det forretningsmessige mot det mellommenneskelige. Siden vi vet at tillit er viktig for at team skal yte i en militær kontekst, betyr det at det må bygges team også med de sivile aktørene. Dette kan by på etiske og forvaltningslovmessige utfordringer, men det må likevel gjøres. Hvis de sivile leverandørene ikke leverer når det smeller, da går vi fort tom for ressurser.

Faktor 6: Sivile har en annen verdiskapningslogikk

Beredskap kan være effektivt i en sivil kontekst, men bare hvis en kan koble det til verdiskapning. Dette er noe Forsvaret må være villig til å betale for. Hvis bunnlinjen til en bedrift viser røde tall over tid, er resterende verdiskapende perspektiver irrelevante. Om en bedrift er miljøvennlig, handler etisk og generelt behandler folk og verden rundt på en god måte, må det sees i sammenheng med bunnlinjen. Forsvarets verdi ligger i evnen til å kunne utføre de oppgaver vi er gitt av Stortinget. For å løse et beredskapsoppdrag, må vi kanskje ha beredskapsbeholdninger: Det koster, og det må være noe vi er villig til å betale for. Valg av ressursbruk ligger i vekting av bruk av penger mot hvilken evne til å løse oppdrag som ressursbruken gir. I kjernen av dette ligger det militærfaglige og logistiske vurderinger. Vi må også være villige til å betale sivile bedrifter for leveranser som er helt nødvendige for at Forsvaret skal kunne løse sine oppdrag. Samspillet mellom organisasjoner med forskjellig verdiskapning er komplekst, og er noe logistikkoffiseren må mestre.

Faktor 7: Det er alltid andre viljer som jobber mot deg.

Det er viktig å vite hvem fienden er. Det er også viktig å vite hvilke generelle krefter som opererer i berøring med livsnerven logistikk. Det er alltid både eksterne og interne krefter som virker forsinkende og kanskje til og med i direkte opposisjon til det du forsøker å få til. I en militær operasjon er logistikken ryggraden til gjennomføringsevnen, og en oppvakt fiende vil naturlig nok forsøke å ta ut ryggraden, slik at den spisse enden hverken har kraft eller utholdenhet. Det er således viktig å vite både hvilke sårbarheter forsyningskjeden har, og hvilken evne til å motstå friksjon som er innebygget i løsningene for militær logistikk.

Faktor 8: Militære forsyningskjeder går begge veier.

De fleste sivile forsyningskjeder går i hovedsak én vei. Militære forsyningskjeder må ha flyt begge veier, i hele forsyningskjedens levetid. Spesielt gjelder dette ved deployering og strategisk forflytning av militære styrker. Dette utgjør en betydelig økning i kompleksitet. Håndtering av denne kompleksiteten er viktig for å sikre god beredskap, omstillingsevne og fleksibilitet.

Faktor 9: Militær logistikk; broen mellom økonomi, styring og operasjoner.

All høyere utdanning innen logistikk baserer seg på et fundament av økonomisk teori. Kost – nytte betraktninger er helt sentrale. Og for å si noe om kost vs nytte, må en vite noe om måling. Man bør også vite en del om hvordan bruk av måling kan få alvorlige konsekvenser og ha direkte påvirkning på militær ytelse. Til syvende og sist handler det altså om å ha kontroll på hva ting koster, for at man skal kunne planlegge å bruke pengene på riktig måte. Nøkternhet er en dyd som kan bidra til utholdenhet og økt militær effekt. Hvordan dette gjøres i stort og smått kalles gjerne styring. Noen vil si at dette er typisk blåruss-greier, og at blårussen har påført Forsvaret mye elendighet. Jeg vil påstå at det er bruk av blårussmetodikk, av personell uten kompetanse på blårussmetodikk, som har gitt noen utfordringer. Hvis disse setningene var som gresk for deg, anbefaler jeg å oppsøke ekspertise før viktige styringsmessige beslutninger tas. Logistikkoffiseren må ha en forståelse for disse problemstillingene, og hvordan de er relevante for sin kontekst - den aktuelle avdeling, for at det skal kunne gis best mulig styringsinformasjon.

Faktor 10: Premissene for logistisk suksess legges tidlig.

Premissene for suksess og verdiskapning i militær sammenheng legges tidlig i materiellets levetid. En dårlig gjennomført anskaffelse av militære kapasiteter, kan avstedkomme materiell som har lav operativ tilgjengelighet, har kort levetid og svært kostbare vedlikeholdsrutiner. Gitt begrenset tilgang til ressurser, betyr sløsing én plass, at det er mindre igjen til andre viktige oppgaver. Tid er også en faktor for logistikk i operasjoner. Tidlig involvering i planprosesser kan bidra til økt fleksibilitet i de logistiske løsningene, noe som videre kan gi operasjonell fleksibilitet, og en mer riktig bruk av ressursene.

Faktor 11: Militær logistikk er et bredt fagomårde.

Gjennom karrieren kan logistikkoffiseren være innom mange forskjellige stillinger. En kan komme innom; innkjøp, organisk- støttende og forsterkende logistikk, prosjektledelse, regnskap, budsjettering, internasjonale operasjoner, fellesoperasjoner, performance based logistics, strategiske sivile leverandører, operative planprosesser, langsiktig planverk, konsept- og doktrineutforming, vedlikehold, risikostyring osv. Historisk har både sjøforsvaret og hæren har brukt begrepet intendantur for dette. Alt dette skal forstås og håndteres i rammen av utførelsen av militære operasjoner gitt det oppdraget staten har gitt til Forsvaret. Dette fordrer at logistikeren både har en militærfaglig og bransjemessig kompetanse, men ikke minst at han/hun evner å hente inn nødvendig kompetanse for å kunne ta veloverveide beslutninger, eller for å gi de beste rådene til sin sjef.

Faktor 11: Resilience = military logistics

Det strategiske imperativ for militær logistikk, styring og økonomi for den del, er at det arbeides mot en balanse mellom mål og midler. Det betyr at også at det må brukes forretningsmessige prinsipper i en militær organisasjon for å få frem kapasiteter som bidrar til at vi løser oppdrag. Evnen til å gjøre dette best mulig, er kjernen av hva militær logistikk er. Det vil med andre ord si; mestring av den militære kontekst. For logistikk vil det videre si evnen til å levere, bokstavelig talt, også når ting rundt og internt bryter sammen. Dette kan oppsummeres i begrepet resilience, motstandsdyktighet. Resilience kan på mange måter sies å være oppsummering av hva som skiller militær logistikk fra sivil logistikk. Evnen til resilience i den militære logistikk avhenger av materiellets kvalitet, bredden og dybden i materielltilgjengeligheten og ikke minst logistikkoffiserens profesjonsutøvelse. Profesjonsutøvelsen og offiseren som leder er helt sentral for å finne løsninger når den militær kontekst gjør seg gjeldende. Gode gamle dyder som nøyaktighet, nøysomhet, handlekraft, kreativitet, ansvar og mot vil i mange situasjoner veie tungt på vektskålen.

Utdanning av logistikkoffiseren

Forsvarets Høgskole Sjøkrigsskolen, seksjon for militær logistikk bygger offiserer til Forsvaret og har et fellesperspektiv i utdanningen. Her utdannes offiserer til Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret med bransjefordypning innen militær logistikk og styring. Utdanningen består i grovt av ett fellesår med hovedfokus på grunnleggende offisersutdanning, ett år levert av sivil høgskole der fokuset er grunnleggende administrative basis- og metodefag. I siste året er fokuset fordypning i fagområdet militær logistikk. Dette gir utvikling av kadettene til ledere og militære logistikere, og gjør de i stand til å bekle offiserstillinger med stor variasjon. Det er en helhet i utdanningen ved at veiledning, trening og øving blir knyttet sammen, og en vil gjennom disse tre årene få en praksis og bransjepreging innenfor sitt fagområde. Det er ikke tre fragmenterte enkeltår, men en helhet bundet sammen i militær veiledning, trening, øving, fellesutdanning, samarbeid med sivil høgskole og spesialisert bransjeutdanning. Praksisarenaer og faglig og personlig preging er en rød tråd gjennom dette. Grunnlinjen i dette er at offiserene skal bidra til at Forsvaret har gode og effektive løsninger for logistikk. Dette er viktig for Forsvarets evne til å utføre militære operasjoner. Offiserene som kommer ut fra denne linjen har meget godt renommé historisk (Intendaturlinjen).Den har tradisjonelt høyest søkertall av alle linjer på de ulike krigsskolene. I tillegg har de betydelig variasjon i tjenestegjøring gjennom sine karrierer når de er ferdig med utdannelsen.

Oppsummering

Militær logistikk er forbundet med stor kompleksitet. Det menneskelige aspekt, eller kanskje mer presist; det mellommenneskelige aspektet har en sentral rolle for å kunne oppnå effektiv militær logistikk. For militær logistikk handler om styring av ressurser. Det foregår mellom systemer, organisasjoner og mennesker. Viktig i dette er ressurs- og transaksjonsperspektivet og flyt av personell, materiell og økonomi som blir bundet sammen i informasjonssystem.

Den militære profesjon og den bransjemessige kompetansen er sentrale aspekter i rollen som logistikkoffiseren har. Logistikkoffiseren er kriger, han skal være først inn for å klargjøre og tilrettelegge for operasjoner. Han er også den siste som drar, får folk hjem og materiell opp-reparert i klargjøringen til neste operasjon.

Djevelen er i detaljene, og Murphy er alltid med, i planlegging og gjennomføring av militære operasjoner. Deal with it!


Foto: En C-17 Globemaster luftbro, på Banak lufthavn, under vinterøvelsen Joint Viking 2015 (Ole-Sverre Haugli/Hæren)


Er du enig/uenig med artikkelen eller har en kommentar? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk gjerne style guiden vår.