You've successfully subscribed to Stratagem
Great! Next, complete checkout for full access to Stratagem
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.
For want of a nail – refleksjoner etter fagdag logistikk

For want of a nail – refleksjoner etter fagdag logistikk

. 7 min read

21. april 2021 arrangerte Hærens våpenskole/ Logistikkskolen fagdag logistikk. Et godt gjennomført, digitalt seminar som berørte relevante logistiske aspekter av både generell og mer hær-spesifikk art. Noe av tematikken fra fagdagen fortjener refleksjoner og at det stilles noen spørsmål. Flere av spørsmålene stilles både åpent og hypotetisk, med håp om at det kan stimulere til videre diskusjon, og kanskje til og med gjøres noe med, ut over i festtaler og strategiske presentasjoner i power point. Mitt hovedpoeng er at vi er flinke på system, konsept og strategi, og at vi samtidig har betydelige utfordringer knyttet til ressurssetting av utøvende og operativ logistikk.

System for logistikk

Militær logistikk og Forsvarets system for logistikk er komplekst. Det innebærer understøttelse av et enormt teknologisk og organisatorisk mangfold. Samvirke mellom grener og avdelinger er krevende suksessfaktorer, og alliert mottak og vertslandsstøtte har høy prioritet. Evne til å løse oppdrag er avhengig av helheten av samarbeidet og koordineringen mellom nasjoner og ikke minst mellom sivile og militære aktører. Generelt har det sivile tilsnittet innen militær logistikk fått en strategisk mer synlig plass de siste årene. Det gjelder private strategiske partnere, og det gjelder totaliteten av aktører i totalforsvarskonseptet. Her er det flere momenter som diskuteres og som er kilder til uenighet. Det er betimelig å diskutere bl.a hvor vi skal sette grensene for å sette ting ut, og når vi skal beholde det innomhus som egen kapabilitet. Jeg tror ikke alle prosessene som har endt i outsourcing har fulgt FFI sine anbefalinger for analyse og vurderinger. Jeg tror også at vi i noen tilfeller ikke har tenkt grundig nok over muligheten for å beholde deler av det vi setter ut, for så å kadre opp kapasiteten med sivile leverandører ved behov. Kombinasjonsløsninger innen eksempelvis transport, kunne gitt både fleksibilitet, økt redundans og mulig økt militær kontroll over ressursene? Jeg tror vi tenker for mye enten eller, og at vi kanskje har dratt filosofien om kjernekompetanse for langt? Jeg mistenker også at vi undervurderer hvor mye ressurser som kreves bare for å koordinere med leverandører. De spesielt interesserte og berørte kan begynne med å google transaksjonskostnader.

Konsept for logistikk for landstyrkene

Den overordnede kompleksiteten i Forsvarets logistikksystem blir ikke mindre når man nærmer seg kampenhetene og den organiske logistikken. Om en ubåt og F-35 er teknologisk mer komplekst enn det jevne landmateriell, så har landstyrkene organisatorisk og manøvermessig svært mange bevegelige deler med tilhørende komplekst behov for logistikk. Systemet skal virke under lederfilosofien oppdragsbasert ledelse, og inn i denne miksen kommer sivile leverandører. Disse skal samvirke med militære avdelinger ganske så langt frem i forsyningskjedene. Når sjef Hæren sier at man gjerne må bli litt eldre for å forstå betydningen av logistikk for operasjoner, så handler det kanskje om respekt for at djevelen er i detaljene? Når materiell flyttes mellom både sivile og militære aktører i en forsyningskjede, så er det de små detaljene som kan velte et stort lass. Dobbeltbooking av lastebiler, mangel på sjåfører, ting kan ta lengre tid og kanskje kjører noen feil etc. Og med så mange bevegelige deler i en brigade, så vil det være ting som går feil. Når støtteavdelinger forteller om mangelen på tankflak og ideer om hvordan kubikk-beholdere for vann og drivstoff kan være sentrale brikker, da er det nærliggende å tenke at vi kanskje har noe å hente for å gjøre de strategiske tankene gjeldende på grasrota i større grad. Sjef Hæren nevner også et åpenbart potensiale vedrørende vedlikehold av CV90. Med den datamengden vi har tilgjengelig på kampvognene, burde ikke forholdene ligge til rette for å drive mer tilstandsbasert vedlikehold? Det er ikke så veldig komplisert i teorien. Hvis du slenger inn SAP og variabel datakvalitet og utskillelse av FMA til egen etat og hyppig bruk av ostehøvel i bl.a FLO i miksen, da blir dette komplekst. Det vil kreve ressurser å iverksette tilstandsbasert vedlikehold på CV90, men det er mulig å si hva det vil koste, for så å gjøre en vurdering om vi vil prioritere den mulige økte operative tilgjengeligheten på materiellet. Jeg tror ikke vi gjør nok av slike faglige vurderinger, og jeg tror at alt for mange flinke folk er for opptatt med å slukke små branner innen sitt virkeområde.

Teknologi og militær kreativitet.

Teknologi må selvfølgelig være med på et militært seminar om logistikk. Autonome systemer og droner var i fokus denne gangen, og med rette. Dette er teknologi som ikke bare kan bidra til å gjøre ting mer økonomisk effektivt, det kan også gi bedret manøverevne og større operativ fleksibilitet. Kanskje spesielt droner fremstår som løsninger som kan brukes i et bredt spekter av logistiske oppgaver, også over havområder. Som strategidirektøren i FLO hevder, er det ikke sikkert at Forsvaret bør være teknologisk pådriver, men vi kan være kreative pådrivere for smart bruk av teknologi i militær setting. Det skal vi militære kunne si noe om. Det er ikke bare spesialstyrkene som skal være innovative og drive uttesting av teknologi og fiffige løsninger. Vi bør berømme personell og avdelinger som kommer opp med løsninger som gir effekt. Slike løsninger kan settes i system som regulerer det fra toppen, men kreativiteten bør i hovedsak blomstre nedenfra og opp. Ikke dermed sagt at vi skal fremelske livsfarlige modifiseringer av fagmyndighetsregulert materiell. Vi er kanskje gode på kreativ bruk av teknologi, men jeg tror også at vi har et betydelig kreativt mulighetsrom.

Teknologi – helt grunnleggende

Andre teknologiske løsninger virker dessverre litt mer fjerne å kunne ta i bruk. Noe så enkelt som automatiserte lagre kan virke som en utopi hvis en har opplevd kombinasjonen av IFS og SAP i samspill med vareheiser og paternoster på FLO sine lagre. Samtidig kan en hevde at det jo er på disse områdene det er enklest å hente ut logistisk effektivitet. Dette handler om tilgjengelighet på informasjon, og gode IKT systemer som understøtter logistiske prosesser. God logistikk bygges i stor grad på informasjon. Tidlig 2000-talls drømmer om strekkoder og total asset visibility og sense and respond, svant hen i takt med oppvåkning til logistiske realiteter som FIF3.0, manglende vedlikeholds- og forsyningsstudier og urealistisk gevinstrealisering i naiv tro på at SAP fikser det. Jeg tror altså at vi må bygge opp et mer solid, grunnleggende fundament innen vår militære logistikk, hvis vi skal evne å hente ut potensialet som Forsvarets logistikksystem og våre konsepter for logistikk peker mot.

For want of a nail – the kingdom was lost

Forsvarets logistikkstystem har hatt en positiv utvikling de senere år, på overordnet nivå. Vi har ganske klare systemer og konsepter for å håndtere den enorme kompleksiteten som understøttelse av militære operasjoner innebærer. Vi har knyttet oss tettere, for tett mener noen, til strategiske partnere og vi øver på totalforsvarskonseptet og på alliert mottak. Linjene ser pene ut i powerpoint, men det kan skjule en iboende skjørhet. Jeg mener at vi må bruke tid fremover for å få disse systemene materialisert helt ut til de operative avdelingene. Og for å få det til, tror jeg at vi til en viss grad må ta steget litt tilbake i forsyningskjedene. Vi må investere mer i komplette materiellsystemer, som inkluderer logistisk understøttelse, for bruk i operasjoner. Vi må utbedre datakvaliteten på materiellet vårt og vi må kanskje i økende grad være villig til å ta kostnaden for økt beredskap, også i operative avdelinger.

Vi må kanskje ta OBL på større alvor også innen logistikken. Heller kutte en koordinerende stilling i staben, til fordel for en merkantil saksbehandler eller en soldat som kan bære jerrykannen ut i teateret. Signaleffekten av at FLO oppretter direktørstillinger og deler ut medaljer i stabene, kan ha en bismak for de som sliter med å få de logistiske endene til å møtes på gulvet. Jeg setter det på spissen, men jeg mistenker at jeg kan få en hel del gjenkjennende nikk når jeg hevder at vi ikke har den rette balansen mellom strategisk logistikk og utøvende (inkludert organisk) logistikk slik det er i dag. Vi kan ikke ha et spredningskonsept, hvis vi ikke har ressurser som kan spres.

Hva med kompetanse da?

Yuval Noah Harari sa i sin bok – Sapiens, en kort historie om menneskeheten: «Wars are not a pub brawl. They are very complex projects that require an extraordinary degree of organisation, cooperation and appeasement.» Militær logistikk er en sentral del av operasjoner, og både teknologisk og organisatorisk kompleksitet er ikke avtagende. Som logistikkoffiser med bakgrunn i Sjøforsvaret, og FMA og FLO for den del, er det synd å se at Hæren ikke får tildelt nok kvoter for utdanning av offiser, til å kunne sende kadetter gjennom krigsskolenes linje for militær logistikk. Det er også synd å konstatere faktumet at personellsituasjonen er så presset at Forsvarets Høgskole p.t ikke har kapasitet til å tilby viktig etterspurt etter- og videreutdanning innen militær logistikk. I fremtiden vil OR-korpset også kunne få inngripen med stor logistisk kompleksitet, og sivilt ansatte vil nok i økende grad måtte håndtere mer militærfaglige problemstillinger. Løsningen vil ikke være å kutte i kompetanse, heller motsatt. Vi trenger ordninger for stipend og kompetanseutveksling, vi trenger fagdager for logistikk og vi trenger nyansert forståelse av sammenhengene i våre logistiske nettverk.

Og på tross av alt dette:

Det er så uendelig lett å sitte på et varmt hjemmekontor og synse om noe av det mest komplekse som finnes; militære operasjoner og dens tilhørende behov for understøttelse. Det kan være greit at vi klapper oss selv litt på skuldrene innimellom. Forsvarets logistikksystem er satt sammen for å få mest mulig ut av begrensede ressurser. Det gjøres krafttak innen vedlikehold, og heldigvis fikk vi øvet logistikken litt skikkelig i 2018, en tankegang som virker å påvirke hvordan vi øver videre i eksempelvis CR2022.

Vi kan også lytte til hva Yossi Sheffi sier i boken the power of resilience – how the best companies manage the unexpected. I forbindelse med orkanen Katrina i 2005 peker på han den amerikanske kystvakten, og hvordan de er en organisasjon som sivile konsern bør se til for å lære om risiko- og krisehåndtering. Kystvakten evnet å omdirigere ressurser og levere en imponerende innsats i sitt redningsarbeid. De var tidlig ute, hadde materiellet og godt trent personell klart, og de hadde en kultur hvor det å ta ansvar og å vise handlekraft stod sterkt. Sjefene viste tillit til mannskapene på bl.a helikoptrene, som måtte ta hurtige avgjørelser basert på manglende informasjon. Ikke minst er den militære tradisjonen med å opprette operasjonssenter for kommando og kontroll noe som de beste private konsernene prøver å få til, for å møte potensielle kaotiske situasjoner. Dette er kvaliteter og kapabiliteter i form av både kompetanse og kultur, som gjør oss til det vi er. Denne kulturen synes jeg er godt gjenspeilet i Forsvarets logistikksystem, den kommer tydelig frem på fagdagen for logistikk, og er kanskje det viktigste vi tar med oss videre i streben etter å fylle kapabilitetene med kapasitet.


Foto: Lasting av ammunisjon under Øvelse Torden Rein 2020 (Forsvaret)


Er du enig/uenig med artikkelen eller har en kommentar? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk gjerne style guiden vår.