Så flott at du tar opp dette som tema. Du har helt rett at mange av oss kommer til å få en psykisk lidelse en eller gang i livet. Men jeg er ikke enig om at alle trenger en med profesjonell kompetanse for å mestre sin egen psykiske helse.
Et godt liv består av veldig mange ulike ting. Det er ikke bare snakk om indre ting men også miljøet omkring oss. Et godt liv handler om en kombinasjon av å fungere godt og ha det godt.
For å ivareta en god psykisk helse er det 5 råd som alltid blir trukket fram:
- Knytt bånd - mennesker er et sosialt vesen og trenger noen rundt seg som gir støtte og mening
- Være aktiv - aktivitet er koblet til glede, utendørsaktiviteter gir frisk luft, sollys, kan redusere stress, gi energi og bedre søvn
- Vær oppmerksom - øv deg på å være oppmerksom, legg merke til ting rundt deg, det gjelder også andre folk.
- Fortsett å lære - å lære seg nye ting gir glede og stolthet, å sette seg mål og nå dem gir mestringsfølelse
- Gi til andre
Livet kan være jævlig i blant så det å ha lett tilgang på latter og positive opplevelser, er veldig viktig. Positive følelser virker som en motgift, de visker ut negative følelser og stress.
Jeg tror det er mulig at forebyggende tiltak, sammenlignet med vanlig, annen eller ingen behandling gir bedre livskvalitet. Forebyggende tiltak for å fremme sunne levevaner gir bedring på symptomer.
Mye kan gjøres visst vi bryr oss og spør, før det oppstår alvorlig tilstander.
Det kan godt hende at ledere trenger mer kunnskap om psykisk helse, men dersom vi også bygger mer mental kapasitet i befolkningen generelt, kanskje vi da tar mer vare på hverandre og tenker forebygging. God psykisk helse er at vi tar vare på de som er i flokken vår, og legger merke til de som kanskje ikke har det bra eller sliter, tror jeg mye kan bli bedre. Det hjelper lite å si at lederen din ikke har kompetanse.
Vi trenger å være mer åpen om hva vi føler. Være mer bevisst om vi føler på noe. Vi andre skal vise interesse, være nysgjerrige og bry oss. Det er ingen skam å ha følelser, gi deg selv rom og tid til å reflektere over hvem du er, hva du ønsker og hva ønsker du å gjøre med det.
Vi i NVIO har et kameratstøtteprogram. Ved å sette mestring som mulighet på dagsorden vil flere få mulighet til å oppleve et bedre liv med de ressursene de har.
Å bli møtt med bakgrunn i egenbaserte erfaringer danner grunnlager for det organiserte kameratstøttearbeidet i NVIO.
Arbeidet kommer til uttrykk i en-til-en relasjoner, i grupper, ansikt-til-ansikt, eller på avstand via telefon eller internett. kameratstøttearbeid er i en samhandling mellom mennesker i “samma båt”, hvor selve samhandlingen har som mål å være en hjelp, støtte eller veiledning partene imellom. en av dem som inngår i samhandlingen har en lengre og mer bearbeidet erfaring. denne personene betegnes som kameratstøtter.
Kjernen i kameratstøtte er kanskje nettopp samtalen om de følelsesmessige sidene ved det å leve med utfordringer (For noen av medlemmene i NVIO gjelder dette etter å ha vært ute i internasjonale operasjoner). Nytteaspektet kommer inn i forhold til det å mestre situasjonen. Gjennom utveksling av erfaringer og opplevelser lærer veteranene gradvis å mestre egen situasjonen. All kameratstøtte skjer i et samspill mellom aktiviteter, utdanning, kurs og samtaler. målet er at veteranene skal oppleve bedre livskvalitet.
Vi trenger alle noen å støtte oss mot, noen som er der for å støtte når hverdagen oppleves i oppoverbakke, når utfordringene blir for store til å møte dem alene.
Å være i samme båt, og å blir møtt og forstått med bakgrunn i egen baserte erfaringer, danner grunnlaget for det som i internasjonal litteratur ofte betegnes som likepersonsarbeid eller kameratstøtte.
Kameratstøttefeltet representerer en vennskapsarena for mange. At det kan være god hjelp i det å hjelpe, er et kjent fenomen. Frank Riessman (1965) introduserte «the ’helper’ therapy principle»; et prinsipp som belyser et aspekt også ved likepersonsarbeid. Thomas Skovholt har i en artikkel fra 1974 oppsummert den personlige gevinsten folk kan få ved å hjelpe andre. Det han trekker fram, samstemmer med det kameratstøttere har pekt på når de sier noe om hva det betyr for dem å tilby støtte og hjelp. Ifølge Skovholt vil det å tilby hjelp og støtte kunne forsterke følelsen av en mellommenneskelig kompetanse. Å hjelpe noen kan føre til personlig læring, og opplevelse av å bli verdsatt for det en gjør, kan bidra til et positivt og forsterket selvbilde (Skovholt 1974).
Forsvaret kan også ta i bruk dette mens dere er i en yrkesaktiv rolle. NVIO inviterer deg gjerne inn for å diskutere tema og vi stiller gjerne opp med våre ressurser og kompetanse på område om dere ønsker det.
Foto: Juni Victoria Nordrum
