You've successfully subscribed to Stratagem
Great! Next, complete checkout for full access to Stratagem
Welcome back! You've successfully signed in.
Success! Your account is fully activated, you now have access to all content.
Replikk: Soldatenes psykiske helse

Replikk: Soldatenes psykiske helse

. 3 min read

I en artikkel på debattsiden Stratagem (17. oktober) skriver utdannings- og utviklingsoffiser Juni Victoria Nordrum om troppssjefens behov for støtte og kompetanse for å ivareta soldatenes psykiske helse.[i] Det er ikke vanskelig å se forfatterens positive anliggende, og det er også lett å si seg enig i at psykisk helse blant soldater bør løftes frem og gjøres til en prioritet. Nordrum skal derfor ha ros for å tydeliggjøre et viktig tema.

Imidlertid er det i artikkelen enkelte løsningsforslag som vi ikke opplever som vel funderte. Nordrum lanserer ideen om å fjerne feltpresten (eller feltimam eller felthumanist) fra den utøvende avdeling, og heller tenke i retning av sentralisering av denne tjenesten. Stillingene en sparer på dette kan så overføres til dem som faktisk har personell med ”rett kompetanse” som troppssjefene trenger å lene seg på, nemlig psykiatere og psykologer.

Som feltprester er det selvsagt ikke forfatterens meninger isolert vi reagerer på. Meninger og argumentasjon går det an å møte med egne erfaringer og synspunkter, hvilket vi også vil gjøre om litt. Det som gjør at dette innlegget virkelig avkrever et svar, er opplevelsen av at vår tjeneste ufrivillig dras inn i en profesjonskamp med Sanitetens psykologer og psykiatere. En slik profesjonskamp ønsker vi ikke å gå inn i. Vår opplevelse er at både Forsvarets tros- og livssynskorps (FTLK) og Saniteten (sammen med andre instanser som for eksempel Forsvarets tillitsvalgt-ordning) er gode allierte som jobber mot felles mål, og med soldatens beste for øyet. Vi er ulike verktøy i verktøykassen, og det er bruk for alle.

Gjennom en tverrfaglig tilnærming på personellivaretakelse anser vi at Forsvaret står best rustet til å tilby en helhetlig ivaretakelse, hvilket også vil bidra til å fange opp de som sliter med psykiske utfordringer. Vi er enige i at personell i FTLK ikke skal «behandle» en soldats psykiske lidelse, men vi har en viktig rolle i bidra med forebyggende tiltak gjennom nettopp sjelesorg, tilstedeværelse i den daglige tjeneste, tilrettelegging av fellesskapsbyggende aktiviteter, undervisning og selvmordsforebyggende arbeid.

Vi erfarer også den mentalhygieniske betydningen som fellesaktivitet har for den enkelte soldat og deres erfaring av tilhørighet og samhold. Som et eksempel kan vi løfte frem en aktivitet fra Heggelia kapell tirsdag 12. oktober 2021. Den kvelden inviterte feltpresten til quiz-aften. Det møtte 150 soldater som ønsket å delta på quiz, som hadde behov for å samles, ha det gøy og gjøre noe hyggelig sammen med sine medsoldater. Denne aktiviteten er ikke behandling av personer med psykiske lidelser, men et eksempel på noe som kan være med å forebygge og forhindre psykiske lidelser fordi det skaper samhold og fellesskap.

Nordrum gir inntrykk av en noe smal kjennskap til feltpresten (feltimam eller felthumanist ved enkelte avdelinger) sin tjeneste. I tjenesten vår snakker vi litt forenklet om at tros og livssynstjenesten har tre fagsøyler: Den første søylen er etikk-søylen. Tros- og livssynspersonellet er rådgivere for respektive sjefer samt underviser soldatene i militæretikk. Inkludert i dette er dessuten selvmordsforebyggende undervisning og undervisning om mobbing og seksuell trakassering. Den andre søylen er knyttet til livssynsbetjening, som er selve utgangspunktet for at vi har en tros- og livssynstjeneste i Forsvaret. herunder seremonier, gudstjenester og riter. Tros- og livssynsutøvelse er en grunnlovsfestet rettighet som statsmyndigheten har operasjonalisert gjennom å gi en egen forskrift for Forsvarets tros- og livssynskorps.[ii] I denne forskriften fremgår det også at feltprestene skal utføre sjelesorg og eksistensielle samtaler. Dette er ikke psykologisk behandling, men en integrert del av den tros- og livssynsbaserte omsorgen for den enkelte. Sjelesorg/samtaler er den tredje fagsøylen. Det er denne ene fagsøylen Nordrum berører i sin artikkel. Som kjent forestår FTLK-personell en stor mengde samtaler. I samtalene møter soldatene en person som lytter, som har taushetsplikt, og en som er bevisst på egen begrensning og som henviser videre til lege eller psykolog ved behov. Alt personell i FTLK er utdannet innen samtale/sjelesorg-feltet

I tillegg til dette vet vi at tros- og livssynspersonellet ved den enkelte avdeling arbeider for og medvirker til at soldatene skal kjenne på trygghet og tilhørighet i sin avdeling helt fra innrykk og frem til dimisjon.

Det er ingen tvil om hvem som skal behandle psykisk uhelse i Forsvaret, men det er en feilslutning å sette medisinske behandlere opp mot en annen gruppe av profesjonelle som også arbeider for soldatens beste.

Nordrum skal ha takk for at hun løfter frem både temaet psykisk helse, og troppssjefens behov for støtte i en krevende jobb-virkelighet. Nettopp med tanke på hennes viktige anliggende vil det være bedre om vi kan si ”ja-takk, begge deler”, ja-takk til tjenestene som både FTLK og Saniteten tilbyr.


Foto: Juni Victoria Nordrum


[i] Juni Victoria Nordrum i https://www.stratagem.no/troppsjefen –mangler-støtte-og –kompetanse/

[ii] Kongelig resolusjon 20. desember 2018 om forskrift om tros- og livssynstjeneste i Forsvaret


Er du enig/uenig med artikkelen eller har en kommentar? Ta kontakt med redaksjonen og send inn ditt synspunkt. Bruk gjerne style guiden vår.