Medaljens framside

Jeg har tidligere i disse spalter filosofert over norsk dekorasjonspraksis.[1] Ingen av de tre regjeringsmedaljene, dvs. Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen har i moderne tid gått til noen fra Luftforsvaret. Sist Norge slåss for sin eksistens fikk representanter for luftmakten til sammen 30 Krigskors med sverd, hvorav to fikk dekorasjonen to ganger. Etter 1945 har derimot ingen fra Luftforsvaret fått noen av de tre høyest rangerte dekorasjonene.

Etter en meningsutveksling med en god kollega nylig, som selv er begunstiget med en av disse medaljene, slo det meg at dekorasjonspraksisen i Norge ikke bare har skarpe vertikale grenser, det vil si at man må være innenfor den rette siloen for å komme i betraktning, men også ganske skarpe horisontale skiller, det vil si at man må være på et visst gradsnivå for å komme på tale, det vil i praksis si at man må være offiser.

Skal man grave grundig i dette temaet må man bruke mer tid enn det jeg har gjort. Så denne kronikken må leses som en invitasjon til å gå dypere inn i dette, ikke som en konklusjon. Hensikten er kun å rette blikket mot noe som synes å være et mønster. Som vanlig oppfordrer jeg altså folk som kan mer om dette enn meg til å legge til og korrigere.

Basert på åpne kilder har 11 nordmenn fått Krigskorset med sverd etter at medaljen ble revitalisert i 2009. 10 av disse var offiserer da de utførte bragden de ble dekorert for. Den siste virker å være skjermet, og jeg kjenner følgelig ikke vedkommendes grad, men mønsteret er klart. I Norge er det kun offiserer, muligens uten unntak, som har utmerket seg på en særlig fremragende måte i moderne tid.

I kontrast til dette har britene i samme periode, altså etter 2001, ikke dekorert mer enn fire med sin høyest rangerte dekorasjon, Victoriakorset. Blant disse fire finner vi en menig, to korporaler og en sersjant. I Storbritannia, som er langt mer sosialt lagdelt enn Norge, har ingen offiser tilfredsstilt kravet for å få Victoriakorset etter 2001. I Norge er forholdet motsatt.

Et annet tankevekkende faktum er at mens Norge har hatt ti falne etter 2001, har britene hatt rett i overkant av 600. Statistisk står det altså i underkant av én drept nordmann bak hvert Krigskors, mens bak hvert Victoriakors står det 150 falne briter. Av de fire mottakerne av Victoriakorset har to fått den post mortem. I Norge har én av de elleve fått den posthumt.

Hvem som får medaljer og hvem som ikke får det, har selvfølgelig mye med historie, kultur og tradisjon å gjøre. Og er det noen som er gode på kultur og tradisjon, er det britene. Vi nordmenn, derimot, er nykommere på dette feltet. Men hvem som får og hvem som ikke får har også i høyeste grad noe å gjøre med hvem det er som skriver innstillingene, og deretter hvem det er som vurderer dem. Kan det være med på å forklare de iøynefallende forskjellene i dekorasjonspraksisen mellom våre to land? Hva vet jeg?

Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret