Denne artikkelen er en del av Stratagems mentorordning.
En global pandemi er en ny erfaring for oss alle. Også jeg skulle gjerne ha vært pandemien foruten, men opplevelsen har gitt meg noen grunner til optimisme, som jeg med dette ønsker å dele.
Å gjøre det beste ut av det man har
Under pandemien har det kommet en rekke tiltak som påvirket hverdagen. Samfunnet har vært nedstengt, portforbud i leir har eksistert lengre enn forventet, og permisjoner har vært inndratt. I mitt eget kompani flyttet soldatene ut i telt for å håndtere eventuell koronasmitte (NRK Troms og Finnmark, 2020). Soldatene mistet tilgang til en del av komforten med å sove inne på kaserne, men de valgte å gjøre det beste ut av det de hadde istedenfor å klage. De tok kontroll over situasjonen. Samtididig som de aksepterte de forhold de ikke kunne gjøre noe med, tok de ansvar for det de faktisk selv kunne påvirke for å få en bedre hverdag. Dette har nok skjedd flere steder enn i min avdeling.
Hva er alternativet?
Et samfunn i «lockdown» preges av stengte dører, karantene og lite besøk fra familie og venner. Det har vært realiteten når soldatene har fått reise hjem på permisjon. Soldater snakker også med sine venner, og får høre at den innestengte hverdagen er kjedelig og kjip. Høydepunkter man tidligere hadde sett frem mot er borte. Det gjør imidlertid at tjenesten oppleves som mer meningsfull. En krevende hverdag for mange, men en hverdag som gir mening. Soldatene ser viktigheten av utdanning, trening og øvelser på en ny måte. Det blir høydepunkter i mangel på andre alternativer.
Økt fokus på trivsel hos Forsvaret
Portforbud har også vært en realitet for de fleste menige. Hensikten har vært å redusere smitterisiko. Det betyr at slipphelg og andre aktiviteter som involverer ferdsel på byen og sivil omgang er redusert til et minimum. Det har gitt økt fokus på trivsel og velferdstilbud. Nye aktiviteter, annerledes enn de som har vært tilgjengelig tidligere, har også blitt iverksatt. I min egen avdeling, brukte vi flere av arbeidsdagene til ansatte i kompaniet til å planlegge og gjennomføre velferdsaktiviteter i påskeferien 2019. En påskeferie soldatene aldri kommer til å glemme, og med et sterkt samhold som resultat.
Samfunnsoppdraget blir belyst i kontekst av pandemien
Jeg tror at en viktig grunn til at soldatene gleder seg til tjeneste og er mer motivert for det som kommer, er at de ser verdien av aktiviteten. De tar samfunnsoppdraget mer alvorlig, siden pandemien har satt det på dagsorden også i det sivile samfunnet. De ser for eksempel helsevesenet i daglig kamp mot pandemien, og hvor viktig deres samfunnsfunksjon er. På samme måte må vi trene på vårt samfunnsoppdrag.
Blir formet før tjenesten starter
Tidligere har jeg merket forskjell på modenhet hos rekruttene ut fra når på året de hadde innrykk. Det var en forskjell på de som kom inn til tjeneste om sommeren (rett etter videregående) og de som kom inn i tjeneste om vinteren (6 mnd. etter videregående slutt). Hypotesen min er at de siste hadde mer tid til å reflektere rundt Forsvaret. Mer tid til å komme ut av russebuksa, mer tid til å bli lei av å vente, mer tid til å forberede seg, og mer tid til å glede seg. Dette har vært merkbart i min avdeling. Nå møter soldater mer reflektert til tjeneste uavhengig av når innrykket er. Jeg tror at mer alenetid under pandemien tvinger kommende rekrutter til å reflektere mer, og dermed møter til innrykk mer modne og reflekterte enn de normalt ellers ville vært.
Mindre mobbing og seksuell trakassering?
Avslutningsvis vil jeg stille et spørsmål til dem som sitter med tallene. Ved portforbud bortfaller tilgangen til alkohol, og det er ingen hemmelighet at alkohol ofte er involvert ved uønskede hendelser. Jeg spør derfor om redusert tilgang til alkohol for vernepliktige har resultert i færre tilfeller av MOST? Soldatene er enda tettere på hverandre enn tidligere. De møter i tjeneste med mer anerkjennelse for situasjonen de alle står i, og det er fokus på trivsel grunnet redusert tilgang til velferdstilbud. Har dette i kombinasjon med mindre tilgang til alkohol gitt uttelling?
Konklusjon
Pandemien har åpenbart hatt mange ulemper, men et nedstengt samfunn har også bidratt til at soldater ser tjenesten sin som mer meningsfylt og attraktivt enn tidligere. Jeg opplever dem som mer modne i tjenesten. Det er mer reflekterte og ivrige etter å yte en innsats. Soldatene ser viktigheten av samfunnsoppdraget sterkere nå enn før. Spesielt i lys av helsevesenets kamp mot pandemien.
De har også utviklet en større evne til å akseptere det de ikke kan gjøre noe med, og å gjøre det beste ut av det de har kontroll over. I mangel av moro og avveksling på perm grunnet «lockdown», ser de mer frem til den militære hverdagen. Dette må imidlertid ikke misforståes. Soldatene var motivert for tjenesten før pandemien også, men den har vært med på å forsterk de allerede gode holdningene, og former mange allerede før de trer inn i uniform. Det har også vært økt fokus på samhold og trivsel i tjenesten. Jeg håper vi snart er ferdige med pandemien, men aldri så galt har det altså vært godt for noe.
Foto: Aksjonsdag 2021 på Høybuktmoen i Garnisonen i Sør-Varanger. Her får Kampstøttekompaniet informasjon rundt forebygging av selvmord. Joakim Salmelid/Forsvaret
){kind=link}