Krigens natur og karakteristikker
Krigens natur er en universell realitet som har preget menneskeheten gjennom historien. I alle samfunn, uansett tid og sted, har tilgang på ressurser, kulturelle konflikter, politisk uenighet og territorielle stridigheter vært grunnlaget for krig. På grunn av disse faktorene er krigens natur også tilstede i dagens samfunn, og det er derfor viktig å ivareta statens eksistens, suverenitet, territorielle integritet og politisk handlefrihet – statssikkerhet. Samtidig er krigens karakteristiske trekk spesifikke og varierer fra en krig til en annen, avhengig av konfliktens utgangspunkt. Teknologi, strategier, taktikker, antall involverte, varighet, størrelse og mange andre faktorer vil påvirke utfallet av krigen og det endelige resultatet. Det er derfor vanskelig å forutsi hvordan en krig vil utvikle seg, og den kan være vanskelig å se gjennom «krigens tåke».
Terje Bruøygard sin artikkel; Krigen i Ukraina, «Wicked problems” og Forsvar av Norge, peker på at krigen i Ukraina, som alle tidligere kriger i historien, har sin egen karakteristikk. Terje forteller leseren at det ikke finnes en fasit for å forstå og forutsi krig, og at det er nødvendig å lese bredt fra ulike historiske hendelser for å utvide ens kognitive verktøykasse for å være best mulig forberedt.
Tidløst
Logistikk er en avgjørende faktor som kan påvirke utfallet av en krig. Til tross for forskjellene i krigens karakteristikker, er behovet for logistikk alltid tilstede og omfatter planlegging, ressursstyring, transport (land, luft eller sjø), materiell og personell som er nødvendig for støtte og utføre militære operasjoner. Forsyninger som mat, vann, reservedeler, ammunisjon, medisiner og drivstoff m.m. er nødvendig for å opprettholde kampkraften og viljen til styrkene. Det er derfor overraskende hvor liten viljen til å investere i logistikk er hos beslutningstagere, da det kan påvirke krigens utfall. Ifølge Moshe Kress og Thomas J.Ferris i boken; Operational Logistics: The Art and Science og Sustaining Military Operations åpenbarer dette avhengighetsforholdet seg. Forfatterne påpeker at logistikk ikke alltid blir sett på som en integrert del av strategisk planlegging og utførelse av militære operasjoner. Dette kan skyldes en forenklet oppfatning om at saktegående forsyningskolonner kan være mindre risikofylte, mindre synlige og mindre spennende enn andre aspekter av krigføring. Likevel har flere militære ledere understreket betydningen av logistikk gjennom historien og hvordan det kan påvirke utfallet av en krig; enten det er ved at man er forberedt, eller ved at man må lære av sjelsettende erfaringer i etterkant.
You will not find it difficult to prove that battles, campaigns, and even wars have been won or lost primarily because of logistics
- General Dwight D. Eisenhower, øverstkommanderende for allierte styrker i Europa og planla og ledet D-dagen invasjonen av Normandie i 1944.
Hvordan beslutningstagere på forskjellige nivåer i Norge vurderer viktigheten av logistikk kan variere, da behovene og erfaringene vil være forskjellige. Men, det er slik jeg ser det tydelig indikasjoner på at Norge ikke ser på logistikk som like viktig som det faktisk er hvis vi tar utgangspunkt i langtidsplanen for forsvarssektoren og Forsvarsanalysen 2023. Dette har ført til langsiktige strategiske utfordringer som vil være tidkrevende og kostbare å rette opp i, særlig når manglende vilje, byråkrati og ledetid legges på toppen av hverandre. Dette er slik jeg vurderer det bekymringsfullt og Norge kan ikke lenger leve i en illusjon om at krig ikke kan ramme oss.
Har Norge lært?
Forhåpentligvis vil konklusjonene fra Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen og Forsvarssjefen fagmilitære råd (FMR) gi indikasjon på om Norge har lært av utfordringene vi har stått ovenfor, og hvilke tiltak som må iverksettes innenfor logistikk for å styrke vår evne til å håndtere en krig i rammen av totalforsvaret. Både pandemien og krigen i Ukrainia har understreket betydningen av at hele samfunnet må bidra, spesielt i et lite land som Norge, der ressursene er begrensede. Jeg tillater meg å påpeke at dette er noe Norge har erfart tidligere, og det var disse erfaringene som var grunnlaget for at beredskapslovene ble vedtatt i 1950 – og fortsatt er i kraft i dag. Jeg tenker at dersom vi i Norge ikke klarer å utnytte våre samlede ressurser på en mer effektiv måte, som vi i Norge forøvrig er helt avhengig av å få til, vil det åpenbart begrense oss. Det vil derfor bli interessant å se om en av konklusjonene fra de nevnte kommisjonene og råd blir at Norge må øke innsatsen ytterligere på sivilt-militært samarbeid fremover for å styrke beredskapen og motstandsdyktighet i samfunnet. Vi er sterkere sammen.
Avslutningsvis
Ved å analysere krigens natur, karakteristikker og historisk empiri, kan det forenklet konkluderes med at logistikk er en avgjørende faktor for utfallet av en krig. Selv om ingen med sikkerhet kan forutsi fremtiden, kan man forberede seg best mulig i forhold til hva som er å forvente. Det er en moralsk plikt til for å beskytte våre soldater og sivile fra unødvendig lidelse. Min vurdering er at dette krever annerkjennelse av at logistikk er beredskap. I tillegg må logistikk integreres som en sentral del av strategisk planlegging; både militært, sivilt og sivil-militært i rammen av totalforsvaret for å sikre en helhetlig tilnærming til utfordringene, begrensningene og mulighetene som kan være avgjørende for å lykkes i kriser eller krig. Som en god kollega ofte kommuniserer: Vi må ferdigstille lekser før vi leser fantomet.
