Simon Fjeldavli peker i sin anmeldelse av Forsvarets nye spesialistpolicy på noe viktig: Policyen gir et tydeligere språk for spesialistrollen og fremstår samtidig som et uttrykk for hvordan Forsvaret nå forstår spesialistkorpset.
Det er en viktig observasjon. For policyen handler ikke bare om språk og struktur, men om hvilket syn organisasjonen faktisk har på rollen spesialistene skal fylle i OMT.
Samtidig peker Fjeldavli på noe vesentlig: Den virkelige prøven blir ikke hva policyen sier, men om forståelsen faktisk omsettes til praksis i organisasjonen. Det er vanskelig å være uenig i.
Forsvarets sjefsersjant Rune Wenneberg stilte i sin kommentar kanskje det viktigste spørsmålet i hele debatten:
«Hvordan sikrer vi at høye ambisjoner ikke blir med fine ord?»
Utfordringen med OMT har aldri først og fremst vært mangel på dokumenter. Den største utfordringen har vært hvordan vi forstår, utvikler og praktiserer samspillet mellom rollene.
For kjernen i OMT var aldri å skape én søyle for akademikere og en annen for praktikere. Hensikten var å øke Forsvarets samlede operative evne gjennom to komplementære karrieresystemer, hvor ulike erfaringer, perspektiver og kompetanseområder sammen skulle styrke kampkraften
Det er heller ikke en ny tolkning. Dette ligger eksplisitt i grunnlagsdokumentene for OMT, hvor hensikten beskrives som å styrke Forsvarets operative evne gjennom utvikling av «to komplementære karrieresystemer» basert på bredde- og dybdekompetanse. Problemet er ikke at intensjonen mangler. Problemet er at forståelsen av den fortsatt varierer kraftig i organisasjonen.
På troppsnivå er komplementariteten ofte lett å se. Offiseren og spesialisten fyller ulike roller, men løser oppdrag sammen. Utfordringen oppstår høyere i systemet, hvor skillet mellom kompetansebygging, erfaring og rolleforståelse blir mer abstrakt. OMT begynner egentlig først å få reell effekt når erfaring skal styres over tid, og når organisasjonen bevisst utvikler samhandlingskompetanse mellom de ulike karriereveiene.
OMT handler ikke først og fremst om grad eller rollebeskrivelse, men om bevisst utvikling av erfaring over tid. Noen karriereveier skal bygge bredde, andre kontinuitet og dybde. Hensikten er ikke å skille mennesker, men å utvikle samlet operativ kapasitet raskere enn om all kompetanse skulle bygges i én og samme karrierevei.
I bunn og grunn handler dette om kapasitet.
Ingen enkeltperson kan favne alt. Moderne militære operasjoner krever både helhetsforståelse, teknologiforståelse, erfaringsbasert realisme og evne til å håndtere kompleksitet under press. Derfor fordeles kompetansebyggingen. Ikke fordi den ene rollen er viktigere enn den andre, men fordi Forsvaret som helhet trenger begge perspektivene samtidig.
Det er også derfor jeg tror diskusjonen om policy alene blir utilstrekkelig.
Strukturer skaper ikke operativ effekt i seg selv. Det gjør mennesker som forstår hvorfor strukturene eksisterer og hvordan de skal brukes.
Dette ble også et gjennomgående funn i flere av stabsstudiene under VBU3 kull 8: OMT lykkes ikke gjennom struktur alene, og det mangler fortsatt en helhetlig tilnærming til modning og implementering. Det samme peker evalueringene av OMT på. Sluttrapporten fra 2024 beskriver blant annet et betydelig sprik mellom intensjonene bak ordningen og hvordan den faktisk praktiseres i organisasjonen.
Det er kanskje her jeg kjenner meg mest igjen.
Jeg tilhører generasjonen som har stått midt i skillet mellom gammel og ny ordning. For meg kom ikke forståelsen av OMT gjennom ett dokument eller én policy. Den vokste gradvis frem gjennom erfaring, refleksjon og arbeid i stillinger som sjefsersjant på tropp og kompani.
Den virkelige modningen kom først da vi under VBU3 måtte arbeide tungt og systematisk med grunnlagsdokumentene bak ordningen. Det tvang frem refleksjon rundt hvorfor systemet eksisterer, ikke bare hvordan det er bygget opp.
Det fikk meg også til å reflektere over hvor ulikt denne modningen ser ut til å være vektlagt på tvers av utdanningsløpene i Forsvaret. Skal OMT fungere som et reelt samspill mellom komplementære roller, må begge sider utvikle en felles forståelse for hensikten bak systemet – ikke bare lære sin egen plass i det.
Skal OMT utvikles videre som et reelt operativt system, bør forståelsen av komplementære roller forankres mer helhetlig i Forsvarets profesjonsutdanninger og utviklingsarenaer.
Ikke som et særtema for én karrierevei, men som en integrert del av hvordan Forsvaret utvikler ledelse, samhandling og operativ effekt på ulike nivåer. Det forutsetter en tydelig felles forståelse av hensikten bak systemet.
Og kanskje er det nettopp dette som mangler flere steder i systemet i dag: Arenaer som utvikler en felles forståelse for hvorfor ordningen eksisterer.
For det tar to for å danse tango.
Hvis Forsvaret som helhet skal utvikle en dypere forståelse for OMT, må hele organisasjonen gjennom den samme modningsprosessen, ikke bare spesialistene. OMT eies ikke av én karrierevei alene. Begge er en del av systemet. Samhandling utvikles ikke automatisk fordi strukturen eksisterer på papiret. Den må trenes, diskuteres, utfordres og erfares.
Derfor tror jeg heller ikke løsningen nødvendigvis er flere separate policyer som utvikles hver for seg. Tvert imot kan det være behov for en tydeligere felles forståelse av hvordan rollene virker sammen, også i gråsonene hvor fleksibilitet, erfaring og tilgjengelig personell må brukes pragmatisk for å skape kampkraft.
Til syvende og sist bør spørsmålet være ganske enkelt:
Bidrar dette til økt operativ effekt?
Hvis svaret er ja, er vi på rett vei. Hvis ikke, må vi være villige til å justere kursen underveis.
Skal OMT få effekt, krever det mer enn organisatoriske grep og nye policyer. Det krever mennesker som forstår hvordan ordningen skal ledes, forvaltes og utvikles over tid, slik at rollene utfyller hverandre fremfor å overlappe uten å tilføre reell kapasitet.
Samtidig krever det bred rolleforståelse i organisasjonen, slik at samhandlingen mellom ulike perspektiver og kompetanseområder faktisk styrker Forsvarets samlede evne til å løse oppdrag.
OMT ble aldri etablert for å skape det mest elegante systemet på papiret. Det ble etablert for å øke Forsvarets evne til å vinne.
Illustrasjon: AI generert
