Russisk strategi og strid på dyp i Ukraina

Putins målsetning med invasjonen av Ukraina var og er destruksjon av Ukrainas spesielle politiske, sosiale, språklige og religiøse identitet.[1] Dette var planlagt som en kuppartet spesiell militær operasjon (spetsial’naia voiennaia operatsiia - SVO) i februar 2022. Strategien for operasjonen var basert på feilaktige forutsetninger. Den ene var at det var mulig å avsette den ukrainske ledelsen i Kyiv ved et kuppartet angrep.[2] Den andre var militærteorien benevnt kontaktløs krigføring.[3]  Russisk strategi er for omfattende til å dekkes i en artikkel. Her fokuseres det på strid på dypet i Ukraina som del av strategien og strategiens tilpasning. Dypet omfatter terrenget foran stridssonen for de fremste russiske enheter på taktisk, operasjonelt og strategisk dyp.

Politisk kontekst

Deler av Ukraina ble okkupert 2014 av det som da ble benevnt små grønne menn. En invasjon med påfølgende okkupasjon begynner ikke med soldatenes innmarsj, men med de russiske ideene bak.

David Lewis deler disse ideene inn i fire kategorier:

• Storpolitikk (geopolitiske) – hvor striden om Ukraina er en del av striden mot Vesten og om den internasjonal orden
• Imperialistisk stormaktsstatus – hvor Ukraina er en del av Den russiske verden og det stilles spørsmål ved den ukrainske nasjonen eksistens  
• Territorium – hvor sørøstre del av Ukraina hevdes å være historisk russisk territorium
• Ukrainsk identitet – hvor det er spørsmål ved om noe slikt eksisterer og at ukrainerne heller burde definere seg som russere.

Disse ideene sameksistere og danner den ideologiske basis for invasjonen.[4] Det er uklart når Putin bestemte seg for å fullbyrde det som var påbegynt i 2014, men det er indikasjoner på at dette skjedde i første halvdel av 2020.[5]

Russisk strategisk tenkning

Idet sjefen for den russiske generalstabssjefen Gerasimov[6] henviser til Alexander Svechin når det gjelder russisk strategi, så vil dennes beskrivelse av strategi legges til grunn. Svechin påpeker at strategi utøves i forlengelsen av politikken.[vii] Svechin skriver at «Strategen må ta med i vurderingen hele det bakre området, både eget og fiendens, representert med alle statens økonomiske og politiske kapabiliteter. Strategen vil lykkes hvis han vurderer krigens natur korrekt, noe som avhenger av økonomiske, sosiale, geografiske, administrative og teknisk faktorer.»[viii] Svechin har også et reflektert forhold til utslettelses og utmattelses strategi som fortsatt er relevant.[ix]

Russisk målsetninger

Russlands implisitte og utledede målsetninger er angitt over, men det er også i forhandlingene angitt eksplisitte målsettinger som forkortet kan uttrykkes som de-nazifisering (erstatning av Ukrainas ledelse), nøytralisering (intet NATO-medlemskap) og demilitarisering (Ukraina ute av stand til å gjøre militær motstand).[x]

Russisk seiersteori

Seier for Russland er den ukrainske stats underkastelse under det russiske imperiet ved en kombinasjon av okkupasjon og politisk tilpasning. I tillegg til krigføringen i Ukraina har Russland søkt å oppnå seier ved trusler, sabotasje og kognitiv krigføring i Vesten for å hindre Vestens støtte til Ukraina. Teorien støttes også av Putins narrativ om Russlands større utholdenhet i krigen, Russlands uunngåelige seier og en antagelse om vestlig krigstretthet.[xi] Russland viser her tilpasningsevne ved å ha endret seiersteorien fra kuppartet overtakelse til seier ved utmattelses krigføring.[xii]

Russisk strategi 2026

Gerasimov siterer Svechin om hver krigs egenart: «Det er overordentlig vanskelig å forutse omstendighetene til krig… Det er nødvendig å utarbeide en spesiell strategisk fremgangsmåte for hver krig, og hver krig representerer en spesiell case, noe som krever etablering av dets egen logikk, og ikke anvendelse av en form for modell.»[xiii]

I tråd med dette har Russlands strategi utviklet seg fra 2022 til 2026, selv om de overordnede målsetninger er de samme. Strategien kan nå sies å ha tre pilarer:

• Vedlikeholde presset ved taktiske operasjoner langs frontlinjen i den tro at dette kan skape operasjonelt gjennombrudd
• Deltagelse i forhandlinger for å hindre tilstramming av vestlige sanksjoner, begrense tilgangen til vestlige langtrekkende våpen og øke splittelsen i forholdet US – Europa
• Angrep på Ukrainas sivile infrastruktur for å undergrave samfunnets seighet, sette press på sosial kohesjon og derved øke presset på den ukrainske ledelse. Angrepene på samfunnet søker å skape indirekte psykologisk effekt i frontlinjen.[xiv]

Russland presser fortsatte på langs frontlinjen i den tror at enda et angrep vil gi en kollaps. Dette er i henhold til russisk tenkning om kontinuerlig engasjement med fienden. Imidlertid har dette ikke gitt den ønskede effekt, men at den russiske hæren forblør. Tilsvarende press på dypet pågår hvor enda et angrep er antatt å genere sivilsamfunnets kollaps. Så langt er resultatet det samme som for Blitzen mot London – sivilsamfunnets motstandsvilje styrkes.

Kontaktløs strid

For å forstå den indirekte tilnærming som ligger bak Russlands strid på dypet og angrepet på Ukrainas energiinfrastruktur er det nødvendig å se til Vladimir Slipchenko og hans bidrag til russisk militærteori i form av 6. generasjons krigføring. Denne er også kjent som kontaktløs strid og inngår i debatten om nye generasjons krigføring sammen med nettverksentrisk krigføring. Makhmut Gareev avviste disse nye måtene å føre krig på.[xv] Hovedideen bak kontaktløs strid er at strategiske målsetninger kan nås uten at det er nødvendig å sette inn konvensjonelle bakkestyrker.[xvi]  

Russisk strid på dypet

Innledning

Den russiske striden på dypet fikk en dårlig start i februar 2022. Russland lyktes ikke å undertrykke Ukrainas luftforsvar og oppnådde ikke luftoverlegenhet. Forsvarsgrenene opererte fragmentert slik at den innledende operasjonen ikke ble gjennomført som en fellesoperasjon.[xvii] Det russiske forsvaret er en lærende organisasjon som operer innenfor sin strategiske kultur. Idet kulturen er annerledes enn den vestlige er det nødvendig å beskrive den først, for deretter å se på læring og tilpasning på dypet. 

Det russiske forsvaret er en fra toppen og ned organisasjon, hvilket også får konsekvenser for læring og tilpasning.[xviii] Denne er avhengig av korrekt rapportering oppover i systemet, hvilket ikke er tilfelle. Falsk rapportering om suksess og det å skyve ansvaret for feil over på andre er normalt innen forsvaret.[xix] Derved blir sirkulær løgn - krugovoe vran’e - normen.[xx] Til tross for dette hinderet har Russland etter hvert skapt et lærings økosystem som inkluderer forsvarsindustri, universiteter og soldater/avdelinger. Starten i denne læringskjeden er dedikerte offiserer og forskere som sendes til kommandoplasser for å observere og analysere.[xxi] Derved omgår man løgnen i kommandokjeden.

Tilnærmingen er ikke ny og ble brukt av Generalstaben under den andre verdenskrig.[xxii] Internasjonalt er dette kjent som «rettet teleskop» brukt av Alexander den store og Napoleon.[xxiii] Russland er også gode til å ta i bruk det de ser ukrainerne får til å virke.[xxiv] Russland presser tilpasninger fra toppen av og ned på enheter og utstyr, som dronebeskyttelse for vogner.[xxv] Russland er også gode på skalering – det å produsere mer av det som virker og ha raske sykluser fra innovasjon til deployering av tilpasningene.[xxvi] Det Russland ikke er god på er å implementere forslag til forbedret taktikk/teknikk og sørge for at retningslinjer følges.[xxvii]

Russlands Ubemannede systemers styrker

Russlands militærdoktrine (Voennaia doktrina – krigsdoktrine) gir Russlands væpnede styrker i oppgave å utvikle de væpnede styrkers organisasjon i tråd med den militærteknologiske utviklingen. Det er ikke nødvendig å endre doktrinen for å få til organisasjonsendring.[xxviii] Den største effekten av læring og tilpasning fra krigen i Ukraina finner vi i etableringen av Ubemannede systemers styrker - Voysk Bespilotnykh Sistem (VBS) som har vesentlig innvirkning på striden på dypet.

VBS er en uavhengig del (troppeart) av det russiske forsvaret.  Hovedkvarteret ble opprettet 1 mars 2025. VBS er planlagt å nå en styrkestruktur på 101 000 befal og mannskaper våren 2026 og med full styrke på 210 000 personell og neste 1000 operative enheter i 2027 fordelt i hele forsvaret. VBS vil derved bli en av pilarene i fremtidige samvirkeoperasjoner. Det er også planlagt dronebataljon i brigadene.[xxix] Ukraina vurderer at VBS har nådd 114 000 personell pr 1 mai 2026 og kan nå 168 000 ved slutten av året.[xxx] Dette er en større styrke enn den britiske hæren.

Rubikon
Senter for avansert droneteknologi - Rubicon har hovedkvarter i Moskva og ble opprettet august 2024. Rubikon har ansvaret for anskaffelse av droner, operatørtrening, utvikling av og iverksettelse av taktikk.[xxxi] Rubikon har mulighet for å anvende moderne prosjektstyrings verktøy i nær kontakt med næringslivet. Rubikon deployerer også enheter til slagmarken i Ukraina. Enhetene settes inn på utvalgte og viktige frontavsnitt. Rubikon får derved førstehånds erfaringer innen taktikk og teknikk. Med en fra toppen og ned tilnærming tilsier dette rask utrulling av taktiske erfaringer. Rubikons erfarings og tilpasnings loop kan derfor være like rask som den ukrainske.[xxxii] Rubikon oppgis å være underlagt Det russiske forsvarsdepartements direktorat for intra-forsvarsgren forskning og spesielle prosjekter.[xxxiii] I tillegg til å være forskningssenter opptrer Rubikon som brannkorps langs frontlinjen. Rubikon har spesielt fokusert på å ta ut ukrainske droneoperatører og logistikk, men løser også andre oppgaver som overvåkning og målangivelse.[xxxiv]

Kommando og kontroll

Russisk standard kommunikasjon systemer er ikke effektive eller tilgjengelige i stor nok utstrekning grunnet korrupsjon.[xxxv] Dette ha ført til utstrakt bruk av Telegram applikasjonen og innsmuglede Starlink terminaler.[xxxvi] Disse er ikke lengre tilgjengelig noe som fører til vansker for russiske droneoperasjoner på forskjellige dyp.[xxxvii] Den russiske erstatningen for Starlink har ikke den samme dekning og det vil ta år før det nødvendige antall satellitter er i bane.[xxxviii]

Taktisk dyp

Dette er det Jack Watling omtaler som omstridt område. Russiske armeer har eksperimentert med forskjellige måter å integrere droneavdelinger i striden. Avdelingene følger nøye med på hva ukrainske avdelinger gjør og kopierer taktikk og stridsteknikk fra ukrainerne når de oppdager taktikk/teknikk som oppfattes som anvendelig. Russisk fra toppen og ned tilnærming tilsier rask skalering av det som virker. Striden på det taktiske dyp støttes av kamphelikopter og jagerbombere som anvender glidebomber. I motsetning til Ukraina har Russland ingen ammunisjonsmangel.[xxxix]

6 arme/Leningrad militærdistrikt tilhørende Vestre styrkegruppe har organisert det omstridte området i første, andre og tredje echelon soner. I første echelon – ut til 5 km - prioriteres å ta ut personell, utstyr og våpen. I andre echelon – ut til 25 km - prioriteres antenner, repetere, satellittkommunikasjon, elektroniskkrigføring, artilleri, forsyningsruter styrke konsentrasjoner og reserver. Tredje echelon – 25-35 km – drone utskytningssteder, forsyningsruter, styrkekonsentrasjon og reserver. Ukrainske enheter vurderer dette som et effektivt system. [xl]

Russland har søkt å bryte den låste situasjonen ved infiltrasjon av mindre grupper (2-4 soldater) inn på det taktiske dyp for å skape operasjonelt gjennombrudd.[xli] Ukrainerne har tilpasset seg, og nedkjemper disse. Russiske avdelinger har ikke tilpasset seg den ukrainske håndtering av infiltrasjonen og har ikke lyktes i videreutvikling av taktikk og teknikk.[xlii] Russiske avdelinger har derfor ikke vært i stand til å skape gjennombrudd for å nå inn på det operasjonelle dyp.

Russiske droneavdelinger terroriserer sivilbefolkningen i byer og tettsteder med det som ukrainerne kaller menneskesafari, dvs at droneoperatørene jakter med droner på sivile personer, biler, samlingsområder og tilsvarende.[xliii]

Operasjonelt dyp

Interdiktoperasjoner har som formål å bekjempe en motstanders bakkestyrker, forsyninger eller kritiske infrastruktur før de kan påvirke bakkestyrkene.[xliv] Interdikt av stridsfeltet var for både ukrainske og russiske styrker ikke mulig de første årene av krigen. Russland startet interdiktoperasjoner fra ca 35 km – ca 120 km foran russiske linjer sent i 2025 og intensiverte operasjonen i januar 2026. Dette ble gjort ved økt rekkevidde på glidebombene og øke rekkevidde på dronene ved å integrere Starlink terminal i droner og bruk av mesh nett. Dette ble stanset da russiske Starlink terminaler ble frakoble i feb 2026 (se punkt kommando og kontroll). Russiske fly operer ikke foran egne fremste linje grunnet ukrainsk luftforsvar (fly og missiler).

Russiske interdikt operasjoner har konsentrert seg om å forstyrre fremføring av logistikk og enheter land jernbane og landverts forsyningslinjer ved å ta ut broer. Andre mål har vært kommandoplasser, ammunisjonsdepot, oppmarsjområder og trenings-/øvingsfelt.[xlv]

Strategisk dyp

Etter de militære tilbakeslagene i 2022 justerte den russiske sjefen for krigen i Ukraina den russiske strategien med målsetning å knekke det ukrainske folkets motstandsvilje. Midlet for å oppnå dette var angrep på ukrainsk strøm og vannforsyning vinteren 2022-23 for å fryse ukrainerne til underkastelse.[xlvi] Kampanjen har ikke vært utført med nødvendig måldisiplin og har ikke hatt den ønskede effekt.[xlvii] Til tross for manglende suksess har den russiske blitzen fortsatt. Det har vært en fellesoperativ innsats som kombinerer langtrekkende droner, kryssermissiler skutt ut fra fly og fartøy, hypersoniske og ballistiske missiler. Russland har eksperimenter med forskjellige kombinasjoner av droner og missiler i angrepspakker for å mette luftforsvaret og slå igjennom. Det å fortsette noe som ikke gir ønsket effekt viser en russisk beslutningsfatning som er frakoblet virkeligheten på slagfeltet.[xlviii]

Over tid har miks mellom kryssermissiler, droner og ballistiske missiler endret seg hvor den første typen er redusert i bruk og den siste har gått opp. Dronene er hel tiden i utvikling for å holde tritt med mottiltakene fra ukrainsk side. Det gjennomføres også dobbeltangrep på samme mål hvor det første angrepet er på infrastruktur og det påfølgende er på hjelpemannskapene. Russland har også utvidet økte volumet på angrepene og utvidet fra nattangrep til periodevist dagangrep.[xlix]

Militærteoretisk debatt i Russland

Den militærteoretiske debatten i Russland følger i stort de to skolene moderne teknologi og soldatens kvaliteter.[l] Debatten har som siktemål å finne måter å bryte den fastlåste situasjonen langs frontlinjen. Denne er skapt av droner og sensorer som resulterer i det gjennomskinnelige stridsfelt. Det gjelder å gjeninnføre egen manøver, men nekte motstanderen å manøvrere.[li] Den russiske strategiske kulturen er flexibel-rigid[lii]. Imidlertid viser dannelsen av VBS at det er det bevegelse i retning reorganisasjon i stedet for kun tilpasning, spesielt av landforsvaret.[liii] Men enkelte deler av sikkerhetseliten har ikke tatt effektene av dronenes inntreden på slagfeltet inn over seg.[liv]

Oppsummering – momenter for Forsvaret

Det strategisk kuppartede angrepet i oppstarten på SVO var basert på feilaktige forutsetninger. Kuppartet strategisk overfall av Norge er mindre sannsynlig gitt Norge som NATO-land med flere bilaterale stormakts avtaler. Feilvurderinger kan imidlertid ikke utelukkes, og for å redusere muligheten for slike er det viktig med en robust landmakt som del av fellesoperasjoner. Hensikten er å avskrekke ved vise evne til krigføring over tid – det blir ingen en-ukers krig. Styrken må overbevise Russland for å være avskrekkende og derfor vektlegge hva Russland vektlegger. Russisk beregner styrkeforholdet og legger vekt på mekaniserte avdelinger, ikke på infanteri.[lv] En tynn styrke med høy beredskap kan friste russisk beslutningstakere til å tro at den kan overveldes og resultere i et fullbyrdet faktum. Beregnings av styrkeforholdet mellom drone og kontra-drone enheter går også i norsk disfavør gitt dagens status.

Den kontaktløse striden i den form som demonstrert i Ukraina har ikke gitt de ønskede resultater. Ineffektiviteten i å tvinge motstanderen til underkastelse uten tropper på bakken tilsier at denne formen for krigføring mest sannsynlig utgår fra den indirekte strategien til Russland.[lvi]

Russiske prinsipper for krigføringen som betydningen av initialfasen og samtidighet (både dypt og i front samtidig) tilsi at viktige mål i hele Norge vil være aktuelle. Evnen til både volum og presisjon som vist på det strategiske dyp i Ukraina vil da bli en stor utfordring både for Forsvaret og Sivilforsvaret.

Den videre utvikling av det russiske forsvaret er ikke gitt. Men den låste situasjonen på slagfeltet i Ukraina og de systemiske feil som er avdekket,[lvii] tilsier at krigen i Ukraina vil bli brukt for å videreutvikle det russiske forsvaret. Videre utvikling av det norske forsvaret bør ta utgangspunkt i en slik utvikling hvor VBS forventes å inneha en viktig rolle.

Russlands styrker forventes å forbedre evnen til nettverk-sentrisk krigføring for å øke effektiviteten i ødeleggelse av våre kommando og kontrollsystem gjennomført av oppklarings-ild-komplekset samvirkende med elektronisk krigføring. Det vil også være en målsetning å utøve refleksiv kontroll. Formålet er å gjenvinne evnen til manøver for egne enheter.[lviii] Den inndeling av stridsfeltet som 6 arme/LEMD har utviklet kan bli tatt med i erfaringsbasen til LEMD.

Det norske forsvaret har enda ikke evne til å skape det sensordominerte gjennomskinnelige stridsfelt. Det er nødvendig å skape den evnen for å unngå å bli utmanøvrert og nedkjempet. Hærens ubemannede system bør være et vesentlig bidrag til dette og til bekjempning av en eventuell invasjonsstyrke. Dagens tynne landmilitær styrkestruktur kan få russisk beslutningstakere til å tro at den kan overveldes og resultere i et fullbyrdet faktum.

Foto: Wikimedia commons